Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Et intervju med en biokjemiker

Et intervju med en biokjemiker

Et intervju med en biokjemiker

MICHAEL J. BEHE, som nå er professor i biokjemi ved Lehigh universitet i Pennsylvania i USA, utgav i 1996 boken Darwin’s Black Box—The Biochemical Challenge to Evolution. Våkn opp! for 8. mai 1997 henviste til denne boken i en artikkelserie som hadde tittelen «Hvordan er vi blitt til? Ved et slumpetreff eller ved en skapelse?» I det tiåret som har gått siden boken ble utgitt, har evolusjonistiske vitenskapsfolk anstrengt seg for å imøtegå de argumentene Behe brukte. En del kritikere hevder at hans religiøse overbevisning — han er katolikk — har svekket hans vitenskapelige dømmekraft. Andre hevder at hans resonnement er uvitenskapelig. Våkn opp! intervjuet professor Behe for å finne ut hvorfor hans oppfatninger har skapt så stor strid.

VÅKN OPP!: HVORFOR MENER DU AT LIVET VITNER OM INTELLIGENT DESIGN?

PROFESSOR BEHE: Hver gang vi ser komplekse funksjonelle systemer, trekker vi den konklusjon at de er designet. Ta for eksempel de maskinene vi bruker i hverdagen — en gressklipper, en bil eller også enklere ting. Et eksempel jeg liker å bruke, er en musefelle. Man kommer fram til at den er designet, fordi man ser forskjellige deler som er satt sammen for å fylle den funksjon å fange en mus.

Naturvitenskapen har nå kommet så langt at den har avdekket livets grunnleggende nivå. Og til vår store overraskelse har forskerne funnet et velfungerende komplekst maskineri på livets molekylære nivå. Inni levende celler finnes det for eksempel små molekylære «lastebiler» som transporterer forsyninger fra den ene siden av cellen til den andre. Det finnes ørsmå molekylære «skilt» som gir disse «lastebilene» beskjed om å svinge til venstre eller høyre. Noen celler har molekylære «påhengsmotorer» som driver cellen framover gjennom væske. I enhver annen sammenheng der man ser slik funksjonell kompleksitet, vil man trekke den konklusjon at disse tingene må være designet. Vi har ingen annen forklaring på denne kompleksiteten, trass i den darwinistiske evolusjonslærens påstander. Siden det alltid har vært vår erfaring at denne formen for orden vitner om design, har vi god grunn til å mene at de molekylære systemene også er frambrakt av en intelligent designer.

VÅKN OPP!: HVA TROR DU ER GRUNNEN TIL AT DE FLESTE AV DINE KOLLEGER ER UENIG I DINE SLUTNINGER MED HENSYN TIL INTELLIGENT DESIGN?

PROFESSOR BEHE: Mange vitenskapsfolk er uenig i mine slutninger fordi de innser at tanken om intelligent design har utenomvitenskapelige konsekvenser — at den i høy grad ser ut til å peke mot noe utenfor naturens verden. Denne konklusjonen gjør mange mennesker nervøse. Men jeg har alltid lært at vitenskapen skal la seg lede av vitnesbyrdene uansett hvor man ender opp. Etter min mening vitner det om sviktende mot å vike tilbake fra en slutning som er så sterkt underbygd av fakta, bare fordi man mener at den har uønskede filosofiske konsekvenser.

VÅKN OPP!: HVORDAN REAGERER DU NÅR KRITIKERE HEVDER AT DET Å GODTA TANKEN OM INTELLIGENT DESIGN FREMMER UVITENHET?

PROFESSOR BEHE: Å mene at naturen vitner om design, skyldes ikke uvitenhet. Det er ikke basert på det vi ikke vet; det er basert på det vi faktisk vet. Da Darwin utgav boken Om artenes opprinnelse for 150 år siden, trodde man at livet var enkelt oppbygd. Vitenskapsfolk trodde at cellen var så enkel at den spontant kunne boble opp fra havbunnen. Men siden da har vitenskapen oppdaget at cellene er enormt komplekse, mye mer komplekse enn de maskinene menneskene har konstruert nå i det 21. århundre. Denne funksjonelle kompleksiteten vitner om design som det ligger en bestemt hensikt bak.

VÅKN OPP!: HAR NATURVITENSKAPEN FRAMSKAFFET BEVISER FOR AT EVOLUSJON, VED HJELP AV NATURLIG UTVALG, KUNNE HA FRAMBRAKT DE KOMPLEKSE MOLEKYLÆRE MASKINENE DU SNAKKER OM?

PROFESSOR BEHE: Hvis man undersøker den naturvitenskapelige litteraturen, vil man oppdage at ingen har gjort et seriøst forsøk på å forklare ved hjelp av et eksperiment eller en detaljert vitenskapelig modell hvordan slike molekylære maskiner har kunnet oppstå ved darwinistiske prosesser. Dette er tilfellet selv om det er mange vitenskapsselskaper, for eksempel USAs nasjonale vitenskapsakademi og Den amerikanske forening til vitenskapens fremme, som i de ti årene som har gått siden boken min ble utgitt, har kommet med innstendige oppfordringer til sine medlemmer om å gjøre alt de kan for å parere den tanke at livet vitner om intelligent design.

VÅKN OPP!: HVA VIL DU SI TIL DEM SOM PEKER PÅ VISSE BYGNINGSTREKK HOS PLANTER OG DYR OG HEVDER AT DISSE ER DÅRLIG UTFORMET?

PROFESSOR BEHE: Bare det at vi ikke kjenner bakgrunnen for et bestemt bygningstrekk hos en organisme, behøver ikke å bety at det ikke fyller en viktig funksjon. For eksempel mente man en gang at de såkalte rudimentære organer viste at menneskekroppen og andre organismer hadde bygningstrekk som var dårlig utformet. Slike organer som blindtarmen og mandlene ble betraktet som rudimentære, og de ble rutinemessig fjernet. Men så ble det oppdaget at de spiller en rolle i immunsystemet, og derfor blir de ikke lenger betraktet som rudimentære.

Noe annet man bør huske, er at visse ting i biologien faktisk ser ut til å inntreffe på slump. Men det at bilen min har en bulk eller får et flatt hjul, betyr ikke at bilen eller dekket ikke er designet. Og det at visse ting i biologien skjer på slump, betyr ikke at livets avanserte, komplekse molekylære maskineri oppstod på slump. Det argumentet er simpelthen ikke logisk.

[Uthevet tekst på side 12]

«Etter min mening vitner det om sviktende mot å vike tilbake fra en slutning som er så sterkt underbygd av fakta, bare fordi man mener at den har uønskede filosofiske konsekvenser»