Vi betrakter verden

▪ «Dyphavet er det desidert største habitat på vår planet. Og et av de mest ugjestmilde . . . Likevel finner vi liv overalt hvor vi leter, og i noen tilfeller et usedvanlig mylder av liv.» — NEW SCIENTIST, STORBRITANNIA.

▪ I en rettssak som ble ført for forbundsdomstolen i Harrisburg i Pennsylvania i USA nylig, avgjorde dommeren at «det er grunnlovsstridig å framholde at [intelligent design] er et alternativ til evolusjon, i naturfagtimen i den offentlige skole». — NEW YORK TIMES, USA.

▪ Ifølge en meningsmåling som ble foretatt i 2005, «avviser 51 prosent av amerikanerne evolusjonsteorien». — NEW YORK TIMES, USA.

▪ Harriet, en elefantskilpadde som veier 150 kilo og holder til i en dyrehage i Brisbane i Australia, er med sine 175 år «verdens eldste nålevende dyr en kjenner til». — DET AUSTRALSKE KRINGKASTINGSSELSKAPET ABC.

▪ Sveitsiske forskere har funnet ut hvordan noen maissorter beskytter seg mot skadedyret Diabrotica virgifera virgifera (en billeart). Disse maissortene avgir lukter i bakken, og luktene tiltrekker seg mikroskopiske rundormer som dreper billelarvene. — DIE WELT, TYSKLAND.

Kjempeblekksprut fotografert

I nærheten av Boninøyene, sør for Japan, har forskerne for første gang klart å ta bilder av en levende kjempeblekksprut i dens naturlige habitat. Man satte reke- og blekksprutagn på kroker og hengte kameraer over disse. Den kjempeblekkspruten som dukket opp, på omkring 900 meters dyp, ble anslått å være rundt åtte meter lang.

«Dinosaurer spiste gress»

«Forskerne ble svært overrasket» over å oppdage at «dinosaurer spiste gress,» sies det i en melding fra nyhetsbyrået Associated Press. Et forskerteam gjorde denne oppdagelsen da de analyserte fossil avføring fra dinosaurer i gruppen Sauropoda som var blitt funnet i India. Hvorfor ble de så overrasket? Fordi man hadde trodd at «gresset først oppstod lenge etter at dinosaurene var utdødd,» sies det i meldingen. Man mente også at sauropodene «ikke hadde de spesielle tennene som trengtes for å male opp grove gresstrå». Paleobotanikeren Caroline Strömberg, som ledet forskerteamet, sier: «De færreste ville ha trodd at [sauropodene] spiste gress.»

Hvordan flyr biene?

Det er for spøk blitt sagt at ingeniørene har bevist at biene ikke kan fly. Man skulle tro at slike «tunge» insekter med så korte vingeslag ikke kunne være i stand til å skape nok oppdrift. For å avsløre insektenes hemmeligheter har et forskerteam «filmet bier som stod stille i luften, ved å ta 6000 enkeltbilder pr. sekund,» skriver bladet New Scientist. Bienes teknikk beskrives som «uvanlig». «Vingen svinger bakover i 90 graders bue, og så vris vingen på vei tilbake — 230 ganger i sekundet. . . . Det er akkurat som en propell hvor bladet også roterer,» sier en av forskerne. Disse funnene kan hjelpe ingeniører til å lage nye propeller og bygge fly som er lettere å manøvrere.

Syngende mus

«Mus kan synge, og . . . deres sang for vordende maker er nesten like komplisert som fuglenes sang,» skriver New Scientist. Musenes sang har ultrasoniske nivåer, det vil si at de ligger i en tonehøyde som er altfor høy til at det menneskelige øre kan oppfatte dem — noe som sannsynligvis er grunnen til at menneskene ikke har oppdaget dem før. Forskere i St. Louis i Missouri i USA har kommet til at hannmusenes sang er «føyd sammen av fraser og motiver, slik at den svarer til definisjonen av ’melodi’». Dette setter musene i en eksklusiv klubb. Andre syngende pattedyr man kjenner til, er hvaler, delfiner og noen flaggermusarter, og naturligvis synger jo også menneskene.