Beskytt deg mot bilkapring!

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SØR-AFRIKA

BILKAPRING er et økende problem i mange byer over hele verden, fra Karachi til Lisboa, fra Nairobi til Rio de Janeiro. U.S. Bureau of Justice Statistics anslår at det mellom 1993 og 2002 fant sted cirka 38 000 bilkapringer hvert år i USA.

I Sør-Afrika, der antall innbyggere er en sjettedel av antall innbyggere i USA, er bilkapring i forhold til innbyggertallet enda mer utbredt — over 14 000 tilfeller i året. Etter at du har sett på noen eksempler, kommer du til å forstå hvorfor bilkapring er en av de kriminelle handlingene mange frykter mest. Dette er beretninger fra virkeligheten om noen som bor i Sør-Afrikas største by, Johannesburg. Ved å lese hva de har opplevd, kan du kanskje finne ut hva du bør gjøre hvis du noen gang skulle oppleve forsøk på bilkapring, eller enda bedre, hvordan du kan minske risikoen for å bli et offer.

Opplevelser fra virkeligheten

▪ «Venninnen min Susan og jeg hadde samarbeidet i forkynnelsesarbeidet i et år. En onsdag stoppet vi ved en vei i et boligområde for å drikke litt te under et tre før vi skulle kjøre til det neste bibelstudiet. Susan gikk ut av bilen for å hente kurven i bagasjerommet. Idet hun gav meg en kopp, dukket det opp to menn ingenstedsfra. Den ene satte en pistol i nakken på Susan. Helt sjokkert prøvde jeg å komme meg ut av bilen, men den andre mannen dyttet meg inn igjen. Der satt vi, to kvinner som var tvunget inn i en bil, mens to menn kjørte av gårde med oss. Jeg hadde på følelsen at de kom til å voldta eller drepe oss.» — Anika, en ung gift kvinne.

 ▪ «Jeg kjørte bil på vei til jobben klokken sju om morgenen. Jeg stoppet ved et veikryss der en del arbeidsløse som søker arbeid, holder til. Jeg fulgte ikke med, og plutselig presset noen en pistol mot nakken min gjennom det åpne bilvinduet og sa: ’Kom deg ut, ellers skyter jeg.’ I det samme dukket det opp et trafikkhelikopter i luften over oss. Bilkapreren trodde det var politiet, så han trakk av og løp av gårde. Han skjøt meg i nakken, og ryggmargen ble alvorlig skadet. Det gjorde at jeg ble lam fra halsen og ned. Jeg kan ikke bruke armene og bena, og jeg har ingen følelse i dem.» — Barry, far til en gutt i tenårene.

▪ «Min kone, Lindsay, og jeg skulle dra for å spise lunsj. Jeg satt og ventet på henne i bilen. Bildørene var låst, men vinduene var rullet litt ned på grunn av varmen. Jeg satt i førersetet og så framover da to menn kom slentrende rundt hjørnet. Da de var en sju—åtte skritt fra fronten av bilen, skilte de lag, den ene gikk mot venstre side av bilen og den andre mot høyre. Plutselig stod de ved bildørene, rettet pistoler mot meg fra begge sider og skrek hva jeg skulle gjøre. Etter at jeg hadde startet bilen, slik de gav ordre om, ropte de at jeg skulle komme meg ut av bilen og inn i baksetet. Den ene kjørte bilen, mens den andre tvang meg til å holde hodet nede. ’Hvilken grunn kan du gi meg for at jeg ikke skal ta livet av deg?’ spurte han. ’Jeg er et av Jehovas vitner,’ svarte jeg. Han fortsatte å snakke om å drepe meg, og jeg bad og tenkte på min kjære kone og lurte på hvordan hun kom til å reagere når hun så at mannen hennes og bilen var borte.» — Alan, reisende tilsynsmann og far.

Disse opplevelsene viser hvor fort og uventet bilkapring kan skje. De viser også noen vanlige situasjoner bilkaprere benytter seg av. Mange steder er det ikke lenger trygt å vente eller slappe av i en bil som er parkert langs veien i et boligområde. Andre farlige steder er veikryss og innkjørselen til folks hus.

Etter bilkapringene

Det Susan og Anika opplevde, endte heldigvis godt. Etter at bilkaprerne hadde kjørt av gårde med dem, begynte de to kvinnene å fortelle om det bibelstudiearbeidet de utførte. Det virket som om det gav mennene et stikk i samvittigheten. «De bad om unnskyldning for det de gjorde,» forteller Anika, «men sa at på grunn av den tiden vi lever i, var de nødt til å stjele og kapre biler for å livnære seg. Vi forklarte hvorfor Gud tillater fattigdom og lidelse.» Bibelens budskap gjorde inntrykk på de to bilkaprerne, og de bestemte seg for å gi tilbake de pengene og armbåndsurene de hadde tatt, og lovte Susan og Anika at de ikke skulle gjøre dem noe. «Så begynte den ene av dem å instruere oss om hvordan vi kunne forhindre en ny bilkapring,» sier Susan. Anika legger til: «De fikk oss til å love at vi aldri mer skulle stoppe ved veikanten for å drikke te.» Akkurat som bilkaprerne hadde sagt, stoppet de deretter bilen, gikk ut av den, tok med takk imot noe bibelsk litteratur og lot Susan og Anika kjøre uskadd av sted.

Alan, den reisende tilsynsmannen, ble beordret ut av bilen da de kom til et øde sted. Han mistet riktignok noen verdifulle eiendeler,  men han var glad for at han ikke kom fysisk til skade. «Jeg tror jeg slapp så lett,» sier Alan, «fordi jeg samarbeidet, ikke var aggressiv og ikke fikk panikk. Men jeg kunne absolutt ha vært mer oppmerksom. Denne hendelsen har lært meg at nå som vi har kommet så langt inn i de siste dager for Satans onde ordning, må vi alltid være på vakt.» Dagen etter drog Alan og Lindsay tilbake til det samme området for å fortsette å forkynne sammen med den menigheten de besøkte den uken. Alan forteller: «Vi bad, og vi hadde øynene med oss hele dagen. Det var ikke lett, men Jehova gav oss ’kraft som er over det normale’.» — 2. Korinter 4: 1, 7.

Barry, som var det offeret som ble hardest rammet, har måttet sitte i rullestol de siste elleve årene. Det er rosverdig at han har fortsatt å være positiv og ikke har latt opplevelsen gjøre ham bitter. Han har ikke mistet troen på Jehova Guds løfte om en rettferdig, ny verden. (2. Peter 3: 13) Barry er regelmessig til stede på kristne møter og bruker alle anledninger til å fortelle andre om sin tro. Han sier: «Det har alltid vært en glede å tjene Jehova. Selv om jeg sitter i rullestol, og det er lite jeg kan gjøre på egen hånd, så tenker jeg ofte på hva Jehova har gjort for meg, og det hjelper meg til å holde ut. Snart får denne onde ordning sin ende, og for en fantastisk dag det blir når jeg kan gå igjen!» — Jesaja 35: 6; 2. Timoteus 3: 1—5.

Myndighetene i Sør-Afrika har truffet tiltak som har ført til at antall bilkapringer har sunket. Men bilkapring forekommer fortsatt, og andre steder i verden er det et økende problem. De sanne kristne ser hen til Guds rike som den eneste regjering som kan gjøre slutt på all kriminalitet og vold. — Salme 37: 9—11; Matteus 6: 10.

[Ramme/bilde på side 14]

TIPS FOR Å MINSKE FAREN FOR BILKAPRING

▪ Hvis du kjører i et område der det har forekommet bilkapring, så hold bildørene låst og vinduene lukket.

▪ Når du senker farten for å stanse ved et veikryss, bør du være oppmerksom på mistenkelige personer som oppholder seg der.

▪ Ved å holde rimelig avstand til bilen foran vil du lettere kunne manøvrere bilen ut av en farlig situasjon.

▪ Hvis du blir påkjørt bakfra, bør du være forsiktig med å gå ut av bilen for å se på skaden. Det kan være en felle. Hvis noe slikt skjer i et høyrisiko-område, er det tryggest å kjøre til nærmeste politistasjon.

▪ Vær på vakt mot fremmede som står og henger ved innkjørselen til huset ditt. Hvis du legger merke til noe slikt, vil det være tryggest enten å kjøre videre og komme hjem senere eller å kjøre til nærmeste politistasjon.

▪ Hvis du må vente i en parkert bil i et høyrisiko-område eller et sted der det er få mennesker å se, bør du være oppmerksom på hva som skjer foran og bak bilen. Hvis du aner uråd, så start bilen og kjør rundt kvartalet.

[Bilde på side 14]

Barry er positiv selv om han må sitte i rullestol