De unge spør . . .

Har jeg en spiseforstyrrelse?

«Noen ganger når jeg setter meg ned for å spise, blir jeg nervøs og begynner å skjelve. Jeg er redd for å legge på meg. Jeg sier til meg selv: ’Jeg må gå ned to kilo til.’» — Maria. *

«Jeg vil være tiltrekkende, og jeg er livredd for å bli tjukk. Men jeg vil ikke at noen skal vite at jeg kaster opp etter at jeg har spist. Det er veldig flaut.» — Anne.

«Jeg sier til meg selv: ’. . . I dag skal jeg klare det bedre . . .’ Men senere på dagen, på et eller annet uunngåelig tidspunkt, stapper jeg i meg masse mat. Etterpå føler jeg skyld, og jeg ønsker å dø.» — Jennifer.

DU HAR lyst til å være pen, og det er helt normalt. Du ønsker å bli trøstet når du føler deg engstelig eller nedfor, og det er ikke noe galt i det heller. Men hvis du har det på samme måte som en av de jentene som er sitert her, kan det være at du har et problem. I så fall er du ikke alene om det. Det er faktisk slik at millioner av ungdommer — de fleste av dem jenter — har en spiseforstyrrelse. *

La oss se nærmere på anoreksi, bulimi og overspisingslidelse (tvangsspising). Hver av disse spiseforstyrrelsene har forskjellige symptomer, men alle tre innebærer at en har en unormal holdning til mat. Hvis du skulle kjenne deg igjen i en eller flere av beskrivelsene som følger, skal du vite at det er mulig å få hjelp. Du kan bli bedre!

Et overblikk

▪ ANOREKSI. Uansett hvor tynn en jente med anoreksi måtte være, ser hun en overvektig person når hun ser seg i speilet. Hun vil ty til ekstreme midler for å gå ned i vekt. «Jeg ble sykelig opptatt av å telle kalorier,» sier en som hadde anoreksi. «Jeg planla nøye hva jeg skulle spise hele uken, hoppet over måltider og trente ekstra hardt hvis jeg mente at jeg hadde fått i meg for  mange kalorier. Jeg tok opptil seks avføringstabletter om dagen.»

Symptomene på anoreksi begynner tidlig å bli synlige. Vekttap er et vanlig tegn, men anorektikeren kan også oppleve hårtap, få tørr hud, føle seg utmattet og få dårligere bensubstans. Menstruasjonen kan bli uregelmessig, eller den kan utebli i flere måneder i strekk.

Disse symptomene virker kanskje ufarlige, men ta ikke feil: Anoreksi er livstruende. En studie viste at opptil ti prosent av dem som har anoreksi, til slutt dør av denne lidelsen, vanligvis på grunn av organsvikt eller andre problemer knyttet til feilernæring.

▪ BULIMI. I stedet for å la være å spise vil en jente med bulimi overspise — hun kan innta så mye som 15 000 kalorier på bare to timer! Etterpå kvitter hun seg med det hun har spist, vanligvis ved å framkalle brekninger og kaste opp eller ved å bruke avføringsmidler eller vanndrivende midler.

Overspisingen foregår vanligvis i hemmelighet. «Hvis jeg kom hjem før noen andre, pleide jeg å overspise etter at jeg hadde vært på skolen,» sier en jente. «Jeg var nøye med å skjule bevisene.» Men etterpå kom skyldfølelsen. «Jeg følte meg helt forferdelig,» sier hun, «men jeg visste at jeg raskt kunne rette opp igjen det jeg hadde gjort. Jeg gikk ovenpå og kastet opp, og jeg følte meg ikke bare lettet, men jeg følte også at jeg fortsatt hadde kontroll.»

Selv om det kan virke som en fordel å kvitte seg med det en har spist, er det farlig å gjøre det. Misbruk av avføringsmidler svekker tarmveggene og kan føre til betennelse eller infeksjon. Det at man stadig kaster opp, kan føre til dehydrering, ødelagte tenner, skade på spiserøret og til og med hjertesvikt.

▪ OVERSPISINGSLIDELSE (TVANGSSPISING). I likhet med bulimikeren vil en overspiser innta en stor mengde mat. Forskjellen er at hun ikke kvitter seg med maten etterpå. Det kan føre til at hun er overvektig. Men noen sulter seg etter at de har overspist, eller driver med hard trening. I noen tilfeller der overspiseren klarer å holde vekten på denne måten, kan familie og venner fortsette å være uvitende om hennes situasjon.

I likhet med anorektikere og bulimikere har overspisere en usunn holdning til mat. En jente sier om seg selv og andre overspisere: «Maten er vår personlige, hemmelige venn — kanskje vår eneste venn.» En annen sier: «Under en matorgie er det ikke noe annet som betyr noe. Maten virker som det aller viktigste — den er trøstende — og etterpå blir overspisingen fulgt av skyldfølelse og nedtrykthet.»

Selv om man ved overspising ikke kvitter seg med maten etterpå, er også dette en farlig spiseforstyrrelse. Den kan føre til diabetes, høyt blodtrykk, hjerteproblemer og mange andre  sykdommer. Den kan også føre til alvorlig følelsesmessig skade.

Kunne det skje med deg?

De fleste som ønsker å gå ned i vekt eller å komme i form, har selvfølgelig ikke en spiseforstyrrelse. Men etter at du har tenkt over det som står ovenfor, kan det være at du lurer på om du står i fare for å utvikle en spiseforstyrrelse. Spør deg selv:

▪ Har jeg noen spisevaner eller spiseritualer som jeg er skamfull eller flau over?

▪ Skjuler jeg mine spisevaner for andre?

▪ Er mat blitt det viktigste i livet mitt?

▪ Veier jeg meg oftere enn én gang om dagen?

▪ Er jeg villig til å gjøre risikable ting for å gå ned i vekt?

▪ Har jeg eksperimentert med å kaste opp eller bruke avføringsmidler eller vanndrivende midler?

▪ Har mine spisevaner påvirket mitt sosiale liv? Foretrekker jeg for eksempel å være alene i stedet for å være sammen med andre, slik at jeg i hemmelighet kan overspise eller tømme meg?

Hvis svarene dine på disse spørsmålene tyder på at du har et problem, bør du spørre deg selv:

▪ Er jeg egentlig lykkelig med å ha det på denne måten?

Hva kan du gjøre med situasjonen?

Gjør noe nå!

Det første skrittet er å innrømme overfor deg selv at du har et problem. «Etter å ha tenkt over det,» sier Daniela, «innså jeg at jeg hadde de samme følelsene og vanene som jenter med anoreksi. Det var skremmende å oppdage at jeg gjorde de samme tingene som de gjorde.»

Det andre skrittet er å be til Jehova om din situasjon. * Be ham innstendig om å få innsikt i hva som er årsaken til din lidelse, slik at du kan bekjempe den. Du kan be slik David bad: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte. Gransk meg og kjenn mine foruroligende tanker, og se om det er en smertefull vei i meg, og led meg på den uavgrensede tids vei.» — Salme 139: 23, 24.

 Men det kan være at du oppdager at du egentlig ikke har særlig lyst til å bli bra av spiseforstyrrelsen din. Du kan ha blitt avhengig av den, omtrent som en som har en rusmiddelavhengighet. Dette er enda en sak du bør be til Jehova om. Det måtte Daniela gjøre. «I begynnelsen ville jeg egentlig ikke bli bra,» innrømmer hun, «så jeg måtte be om å få et ønske om å bli bedre.»

Det tredje skrittet er at du må snakke med en av foreldrene dine eller en annen voksen som er i stand til å hjelpe deg. Omsorgsfulle voksne vil ikke få deg til å føle deg skamfull. De vil heller anstrenge seg for å etterligne Jehova, som Bibelen beskriver slik: «Han har verken foraktet eller følt vemmelse ved den nødstiltes nød, og han har ikke skjult sitt ansikt for ham, og når han ropte til ham om hjelp, hørte han.» — Salme 22: 24.

Det må innrømmes at det ikke er enkelt å bli frisk. Noen ganger er det nødvendig med profesjonell hjelp. * Det viktigste er å gjøre noe. En jente med bulimi bestemte seg for det. «En dag,» sier hun, «begynte jeg å forstå at det å kaste opp faktisk hadde kontrollen over meg. Men jeg var ikke sikker på om jeg klarte å slutte med det. Til slutt gjorde jeg det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Jeg spurte om å få hjelp.»

Du kan gjøre det samme!

Flere artikler fra artikkelserien «De unge spør . . .» finnes på engelsk på nettsiden www.watchtower.org/ype

[Fotnoter]

NOE Å TENKE OVER

▪ Tror du at du kan ha en spiseforstyrrelse? Hvem kan du i så fall snakke med for å få hjelp?

▪ Hvordan kan du hjelpe en venn som har en spiseforstyrrelse?

[Ramme på side 19]

«Jeg tror du har et problem . . .»

Hvis et familiemedlem eller en venn sier dette, bør du stå imot lysten til å innta forsvarsposisjon. Tenk deg at en venninne av deg la merke til at det hang en tråd fra falden på kjolen din. Ville du ikke da være glad for at hun sa fra til deg før sømmen gikk helt opp? Bibelen sier: «Det finnes en venn som henger fastere ved enn en bror.» (Ordspråkene 18: 24) Når en venninne kommer til deg fordi hun er bekymret over at du kan ha et problem, beviser hun at hun er akkurat den slags venn!

[Ramme/bilde på side 19]

«Jeg måtte være tynn»

«Jeg begynte å gå ned i vekt. Så fikk jeg trukket visdomstennene og kunne ikke spise. Da gikk det fort nedover, mot anoreksi. Jeg ble besatt av hvordan jeg så ut, min figur. Jeg ble aldri tynn nok. Min laveste vekt var skremmende. Sånn som jeg skadet kroppen min! Nå vokser ikke neglene mine. Jeg har ødelagt min biologiske klokke. Jeg har hatt fire spontanaborter. Jeg har kommet i overgangsalderen før tiden, og jeg har fått veldig store problemer med stoffskiftet. Jeg har også tykktarmsbetennelse. Alt dette fordi jeg måtte være tynn.» — Nina.

[Ramme på side 20]

Hvis du skulle få et tilbakefall

Kanskje du klarer å bekjempe spiseforstyrrelsen, men så får du et tilbakefall noen uker eller til og med måneder etterpå. Hvis det skulle skje, må du ikke gi opp. Bibelen erkjenner at «sju ganger kan den rettferdige falle». (Ordspråkene 24: 16) Et tilbakeslag betyr ikke at du ikke vil lykkes. Det bare understreker at du er nødt til å styrke din beslutning, at du må kjenne igjen de faresignalene som viser at et tilbakefall nærmer seg, og at du må snakke — kanskje igjen — med noen som kan støtte og hjelpe deg.

[Ramme/bilde på side 20]

Les mer om det

Hvis du har en spiseforstyrrelse, er det bra at du setter deg inn i dette emnet. Jo mer du vet om problemet, jo lettere er det å bekjempe det. Du vil sannsynligvis ha nytte av å lese det som stod i Våkn opp! for 22. januar 1999, sidene 3—12, og 22. april 1999, sidene 13—15.

[Ramme på side 21]

NOEN ORD TIL FORELDRE

Hva kan du gjøre hvis datteren din har fått en spiseforstyrrelse? Først bør du nøye lese det som står i denne artikkelen og de artiklene som det er henvist til på side 20. Forsøk å forstå hvorfor hun har fått denne lidelsen.

Det er blitt lagt merke til at mange som har en spiseforstyrrelse, har dårlig selvbilde og er perfeksjonister; de setter urimelig høye krav til seg selv. Pass på at du ikke gjør noe som forsterker et slikt selvbilde og en slik holdning. Bygg opp din datters selvtillit. (Jesaja 50: 4) Og for å motarbeide perfeksjonisme må du ’la din rimelighet bli kjent’. — Filipperne 4: 5.

Se også nærmere på din egen holdning til mat og vekt. Har du uforvarende fokusert for mye på dette, enten ved det du har sagt, eller ved ditt eksempel? Husk at ungdommer er ekstremt bevisst på hvordan de ser ut. Selv det å spøke med «valpefett» eller den normale vekstspurten i ungdomstiden kan få en lett påvirkelig ungdom til å tenke tanker som kan føre til problemer.

Etter at du har tenkt grundig igjennom saken, bør du ha en åpenhjertig samtale med datteren din.

▪ Planlegg nøye hva du skal si, og når du skal si det.

▪ Gi klart uttrykk for at du er bekymret, og at du ønsker å hjelpe.

▪ Bli ikke overrasket hvis den første reaksjonen er at hun forsvarer seg.

▪ Lytt tålmodig.

Det aller viktigste er at du engasjerer deg i din datters anstrengelser for å bli bra. Gjør det at hun skal bli frisk, til et familieprosjekt!

[Bilde på side 21]

Du må kanskje be om å få et ønske om å bli bedre