Hva Bibelen sier

Kan du hjelpe de døde?

«Fra de tidligste tider har Kirken . . . båret frem forbønner for [de avdøde], . . . slik at de kan nå frem til det salige syn etter å være blitt renset.» — «Den Katolske Kirkes Katekisme».

MENNESKER av alle raser er opptatt av hvilken tilstand de døde er i. Du har kanskje også mistet en du er glad i, og har følt den sorg og tomhet det medfører. Kanskje du lurer på om de døde er ved bevissthet, om de lider eller har det fredelig, og om det er noe du kan gjøre for å hjelpe dem?

Mange religiøse mennesker tror at de kan hjelpe dem som har gått bort. Hinduer, for eksempel, tror at de ved å brenne likene av sine avdøde kjære ved bredden av elven Ganges og strø asken ut over elven kan sikre den dødes sjel evige velsignelser. I Østen brenner buddhister papirfigurer av biler, hus og klær og papirkopier av penger fordi de tror at de døde da vil kunne bruke slike ting i den neste verden. I Afrika heller noen alkoholholdige drikker ut ved graven i den tro at dette offeret vil være til gagn for den døde.

Den katolske kirke lærer at hvis en person dør uten å ha angret en «dødssynd», har han utestengt seg selv fra Guds nåde. Denne tilstanden ’betegnes med uttrykket «helvete»’. På den annen side lærer den at de som dør i Guds nåde, kan håpe å oppnå «den høyeste og endelige lykketilstand» med Gud i himmelen, men ikke uten at de først er blitt fullkomment renset. For å bli renset kan en person måtte oppholde seg en tid i skjærsilden for å gjennomgå en «rensende ild» som straff for  tilgivelige synder. Men mens han er i skjærsilden, kan han bli hjulpet gjennom forbønner — bønner som blir frambåret av den katolske kirke — og også gjennom messer som blir holdt for ham. Slike tjenester blir vanligvis betalt av den avdødes familie og venner.

Det er naturlig at man ønsker å gjøre alt man kan for å lindre smerter som de man er glad i, måtte oppleve. Hvis det er mulig å hjelpe dem, ville ikke Gud da tydelig ha forklart hvordan vi skal gjøre det? La oss se hva Bibelen lærer om å hjelpe de døde.

De dødes tilstand

Alle de skikkene som er omtalt ovenfor, bygger på troen på sjelens udødelighet, det vil si at en del av mennesket lever videre når det fysiske legemet dør. Er det det Bibelen lærer? «De levende vet at de skal dø,» sier den, «men de døde vet slett ingen ting, og de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Også deres kjærlighet og deres hat og deres nidkjærhet er allerede gått til grunne, og de har til uavgrenset tid ikke mer noen del i noe som må gjøres under solen. Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft, for det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjeol, det sted som du går til.» (Forkynneren 9: 5, 6, 10) Sjeol er ganske enkelt det hebraiske ordet for menneskehetens felles grav.

Om den virkning døden har på en persons bevissthet, skrev salmisten under inspirasjon: «Hans ånd farer ut, han vender tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne.» — Salme 146: 4.

Uttalelsene i Bibelen er både pålitelige og fornuftige. Hva mener du? Ville en kjærlig far la barna sine lide fordi de fra naturens side er tilbøyelige til å synde? (1. Mosebok 8: 21) Selvsagt ikke. Hvorfor skulle da vår himmelske Far gjøre noe slikt? Da noen i fortidens Israel antok det hedenske ritualet å brenne barna sine som offer til falske guder, fordømte Jehova Gud denne avskyelige skikken og omtalte den som ’noe som han ikke hadde befalt, og som ikke var oppkommet i hans hjerte’. — Jeremia 7: 31.

Det at menneskene synder, fører til at de dør, ikke til at de blir pint i det hinsidige. Bibelen sier: «Den lønn synden betaler, er døden», og: «Den som har dødd, er blitt frikjent fra sin synd.» — Romerne 5: 12; 6: 7, 23.

De døde lider ikke. Det er snarere som om de sover en dyp søvn, uten å være seg bevisst noen ting, verken godt eller ondt. Det kan derfor ikke være noen tvil om at alle de anstrengelsene folk gjør seg for å hjelpe de døde, ikke er i overensstemmelse med Bibelens lære.

Hvilket håp er det for de døde?

Dette betyr ikke at dine døde kjære kommer til å være uten bevissthet for bestandig. Tvert imot, de har storslåtte framtidsutsikter.

Før Jesus brakte sin gode venn Lasarus tilbake til livet, sa han at han skulle «vekke ham av søvnen». (Johannes 11: 11) Ved en annen anledning sa han at «alle de som er i minnegravene», skulle «høre hans røst og komme ut». (Johannes 5: 28, 29) De som blir oppreist, vil allerede ha blitt frikjent for sine tidligere synder, og de kommer derfor ikke til å måtte lide for det de gjorde da de tidligere var i live. De kommer til å få mulighet til å glede seg over å leve under fullkomne forhold. For en framtid!

Hvis dette framtidshåpet appellerer til deg, bør du ikke nøle med å få bekreftet at disse løftene er til å stole på. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg.

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Er de døde ved bevissthet? — Salme 146: 4; Forkynneren 9: 5, 6, 10.

▪ Ville Gud tillate at de døde lider i et brennende helvete? — Jeremia 7: 31.

▪ Er det et håp for de døde? — Johannes 5: 28, 29.