Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

TV — en tidstyv?

TV — en tidstyv?

TV — en tidstyv?

SETT at du ble tilbudt en million dollar for aldri mer å se på TV. Ville du ha tatt imot et slikt tilbud? I en undersøkelse som ble foretatt for noen år siden, svarte én av fire amerikanere at de ikke ville ha gjort det. I en annen undersøkelse ble menn spurt om hva de ønsket seg mest. De fleste svarte at de ønsket seg fred og lykke. Men dette stod som nummer to på ønskelisten. Det de ønsket seg mest av alt i livet, var en TV med stor skjerm!

Det å se på TV er blitt enormt populært overalt i verden. Så langt tilbake som i 1931, i fjernsynets spede begynnelse, sa styreformannen i det amerikanske radioselskapet RCA: «Når fjernsynet først er utviklet fullt ut, kan det med rimelighet forventes at det eneste som vil begrense tallet på fjernsynsseere, er tallet på jordens befolkning i seg selv.» Dette kan ha virket helt usannsynlig den gangen, men det gjør det ikke i dag. Man regner med at det verden over finnes 1,5 milliarder TV-er og enda flere TV-seere. Enten vi liker det eller ikke, så spiller fjernsynet en viktig rolle i folks liv.

Mange bruker overraskende mye tid på å se på TV. Resultatene av en verdensomfattende undersøkelse som nylig ble foretatt, viste at folk ser på TV gjennomsnittlig litt over tre timer hver dag. Nordamerikanere ser på TV i fire og en halv time hver dag, og japanerne topper listen med fem timer hver dag. Dette blir det fort mange timer av, for hvis vi ser på TV i fire timer hver dag, vil vi ha sittet foran skjermen i ti år til sammen når vi fyller 60. Likevel er det ingen av oss som ville ha hatt denne innskriften på gravsteinen: «Her ligger vår kjære venn, som viet en sjettedel av sitt liv til å se på TV.»

Ser folk på TV i timevis fordi de liker det? Ikke nødvendigvis. Mange synes at de bruker altfor mye tid på å se på TV, og får dårlig samvittighet fordi de ikke har brukt tiden til noe mer produktivt. Noen sier at de er «TV-slaver». En blir naturligvis ikke avhengig av TV-en på samme måte som en blir avhengig av narkotika, men det finnes likhetstrekk. Narkomane bruker mye tid på det narkotiske stoffet de bruker. Selv om de gjerne vil bruke mindre tid på det eller slutte helt med det, klarer de det ikke. De ofrer viktige sosiale og familiære gjøremål for å bruke stoffet, og de får abstinenssymptomer når de avholder seg fra det. Alle disse symptomene kan oppstå hos folk som ser mye på TV.

«Å spise for mye honning er ikke bra,» skrev den vise kong Salomo. (Ordspråkene 25: 27) Det samme prinsippet kan anvendes på TV-titting. Selv om mye av det som blir vist på TV, er bra, kan det å se overdrevent mye på TV gå ut over den tiden man ellers ville ha brukt på familien; det kan gå ut over barnas leseferdigheter og skoleprestasjoner, og det kan føre til overvekt. Hvis en bruker mye tid på å se på TV, kan det være lurt å tenke over hva en får igjen for det. Tiden vår er altfor verdifull til at vi kan sløse med den. Det er også lurt å tenke over hva vi ser på. Dette skal vi se nærmere på i den neste artikkelen.