«Små tog» som lyser i mørket

▪ En stille kveld på landsbygda i Brasil dukker det opp et lite «tog» fra skogbunnen. To røde «frontlykter» lyser opp foran det, og elleve par gulgrønne «lamper» lyser opp sidene. Nei, dette er ikke et vanlig tog. Vi snakker om en sju centimeter lang larve i billefamilien Phengodidae, som lever i Nord- og Sør-Amerika. Fordi hunnene, som fortsetter å ha form som en larve, minner om opplyste togvogner, blir de gjerne omtalt som «toglarver». På landsbygda i Brasil kaller folk dem små tog.

Om dagen er den brunaktige larven vanskelig å få øye på. Men om natten annonserer den sitt nærvær med en enestående lysrekke. Disse lysene blir forsynt med energi av det organiske stoffet luciferin, som oksideres av enzymet luciferase og dermed produserer såkalt kaldt lys. Fargen på lyset kan være rødt, oransje, gult og grønt.

De røde «frontlyktene» lyser nesten hele tiden, men det gjør ikke de gulgrønne lysene på sidene. Forskning tyder på at lysene foran hjelper larven til å finne tusenbein — sitt yndlingsbytte — mens det ser ut til at lysene på sidene avskrekker dyr som jakter på larven for å spise den, for eksempel maur, frosker og edderkopper. Det er som om lyset sender ut meldingen: «Jeg er uspiselig. Gå din vei!» Så når larven merker en potensiell fiende, begynner «sidelyktene» å lyse. De lyser også når larven angriper tusenbein, og når hunnen krøller seg rundt eggene sine. Under normale forhold blir lysene på sidene sterkere helt til de når maksimal intensitet, og så blir de svakere igjen — alt i løpet av få sekunder. Prosessen blir gjentatt så ofte det er behov for det.

Ja, til og med blant forråtnet materiale på skogbunnen finner man imponerende skjønnhet, som får en til å tenke på salmistens lovprisning av Skaperen: «Jorden er full av det du har frambrakt.» — Salme 104: 24.

[Bilderettigheter på side 26]

Robert F. Sisson / National Geographic Image Collection