Calypso — Trinidads unike folkemusikk

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT PÅ TRINIDAD

HVA tenker du på når du hører om øyrepublikken Trinidad og Tobago? Mange tenker på steelband og de livlige tonene som kjennetegner calypsomusikken. Ja, calypsoen med dens fengende rytmer og umiskjennelige stil er blitt populær langt unna fødestedet til denne typen musikk i den sørlige delen av Det karibiske hav. *

Ifølge boken Calypso Calaloo kan navnet calypso betegne «en hvilken som helst sang som etter omkring 1898 ble sunget i karnevalstiden på Trinidad, enten av festdeltakere i gatene eller av halvprofesjonelle og profesjonelle sangere på scenen». Calypsoen kan ha blitt inspirert av den historiske afrikanske fortellertradisjonen, som afrikanske slaver brakte med seg til Trinidad. Med tiden vokste calypso fram på grunnlag av en sammenblanding av populære elementer fra afrikansk sang, dans og trommespill og fransk, latinamerikansk, engelsk og annen etnisk innflytelse.

Opprinnelsen til navnet calypso er uviss. Noen mener at navnet kommer fra det vestafrikanske ordet kaiso, som ble brukt for å rose noen for en flott forestilling. Allerede før slaveriet tok slutt på både Trinidad og Tobago i 1830-årene, kom folk sammen under den årlige karnevalsfeiringen for å høre chantuelles (sangere) prise sin egen fortreffelighet og gjøre narr av hverandre i sang. For å framheve seg selv bedre tok hver enkelt calypsosanger sitt eget kunstnernavn og la seg til sin egen, særegne stil.

Calypsoens stil og innflytelse

Calypsosangerne er alltid blitt respektert for sin bitende slagferdighet. Mange calypsosangere har dessuten utviklet den bemerkelsesverdige evne å trylle fram flere vers med feilfrie rim på sparket. Versene er ofte krydret med ordbilder som er forbløffende aktuelle for temaet på sangen. I den første tiden var calypsosangerne hovedsakelig  trinidadere av afrikansk herkomst og slike som tilhørte de fattigere samfunnslag, men i dag kan man finne dem blant mennesker av alle raser og samfunnslag.

Dr. Hollis Liverpool, tidligere kulturminister på Trinidad og Tobago, er historiker og også calypsosanger. Når det gjelder de første calypsosangerne, sa han til Våkn opp!: «Deres styrke var alltid humoren, for folk kom til [calypso]teltet i første rekke for å bli underholdt, for å høre på ryktene og for å få bekreftet hendelser de hadde hørt om. Overklassen var særlig interessert i å høre hva de lavere klassene holdt på med, mens guvernøren og hans følge kom for å finne ut hvor høyt eller hvor lavt de lå på de politiske meningsmålingene.»

Calypsosangerne gjorde ofte narr av myndighetene og samfunnets overklasse. Som følge av det ble calypsosangerne hyllet som helter og seierherrer av vanlige folk, mens de som hadde myndighet, anså dem for å være brysomme. Calypsosangerne uttrykte seg noen ganger så kritisk at kolonistyret etter hvert så seg nødt til å vedta lover for å ha kontroll over dem. Sangerne svarte med å ta i bruk tvetydige tekster, og de ble eksperter på dette. Den dag i dag er tekster med dobbelt betydning fremdeles et viktig trekk ved calypsoteksten.

Calypsosangerne ikke bare brukte språket, men de var også med på å skape det. Ja, de har bidratt med mye når det gjelder ordforrådet i det vestindiske hverdagsspråket. Det er ikke overraskende at mange, til og med enkelte politikere, ofte siterer calypsosangere for å understreke et poeng.

Moderne calypso

I de senere år har det utviklet seg et mangfold av calypsotyper som appellerer til folk med ulik musikksmak. Som med de fleste andre former for musikk er det noen av tekstene til calypsosangene som ikke gjenspeiler høye moralnormer. Det er opplagt at det er klokt av oss å være selektive med hensyn til hva slags språk vi utsetter oss for. (Efeserne 5: 3, 4) Vi kan kanskje spørre oss selv: «Føler jeg meg brydd over å forklare en bestemt dobbelttydighet for barna mine eller for en som ikke er kjent med calypsomusikk?»

Hvis du drar til Trinidad og Tobago, kommer du uten tvil til å nyte synet av de vakre strendene og korallrevene og bli fascinert av den sammenblanding av folkegrupper og kulturer som finnes på øyene. Du vil kanskje også sette pris på steelbandene og calypsoen — den livlige, fengende musikken som både unge og gamle rundt om i verden er blitt betatt av.

[Fotnote]

[Bilder på sidene 24 og 25]

Trommer av oljefat