Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hva skulle vi gjort uten eselet?

Hva skulle vi gjort uten eselet?

Hva skulle vi gjort uten eselet?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ETIOPIA

PÅ VEIENE i Addis Abeba — hovedstaden i Etiopia, det 16. mest folkerike landet i verden — har eselet lenge vært et viktig transportmiddel. De fleste bilførere har lært å tilpasse seg dem, for de er klar over at esler som regel vet hvor de skal, og at de er fast besluttet på å komme seg dit. Esler er ikke redd for å ferdes i stor trafikk, men den brede lasten deres er problematisk, og de ser seg ikke tilbake. Så hvis du ikke har lyst til å komme borti trekull, tørket kumøkk eller hva nå lasten måtte bestå av, er det best du viker unna!

Man anslår at eselbestanden i Etiopia er på cirka fem millioner, nesten ett esel for hver tolvte innbygger. Millioner av etiopiere bor på isolerte høydedrag som er atskilt av dype kløfter. Noen steder er landets store sentralplatå oppdelt av utallige små elver. Å bygge broer eller også atkomstveier uten fast dekke til disse stedene ville være en usedvanlig stor økonomisk belastning for ethvert land. Det tålmodige og stødige eselet er derfor et ideelt transportmiddel.

Eselet kan takle så godt som alle de forskjellige klimatypene i Etiopia — fra klimaet i det tørre, varme lavlandet til klimaet i fjellområdene. Og det klarer på en utmerket måte å ta seg fram i bratte skråninger, på smale stier, langs steinete elveleier, på sølete veier og i annet ulendt terreng. Det kan gå der hvor ingen hest eller kamel kan gå. For millioner av mennesker er eselet det viktigste transportmidlet når det oppstår krisesituasjoner, særlig i byer hvor mange hjem ikke kan nås med motorkjøretøy.

Esler kan komme seg rundt trange hushjørner og sno seg fram langs smale hageganger med gjerde på begge sider. De trenger ingen kostbare dekk og har sjelden problemer på glatt underlag. De frakter tunge bører i alle fasonger og størrelser, og de kan levere varer hjemme hos folk nesten uansett hvor de bor. Mens bilførere sitter røde i fjeset og tuter i hornet, kommer esler seg lett fram gjennom trafikkorker. Ingen politimann ville tenke på å bøtelegge et esel når det kommer inn på en enveiskjørt gate fra den gale enden. Og parkering er aldri noe problem. Et esel kan kjøpes for godt og vel 300 kroner, men når man sammenligner det med det som motorisert transport koster, er jo ikke det så mye.

Esler i hovedstaden

Om morgenen går tusenvis av esler til Addis Abeba — som har en befolkning på over tre millioner — og ofte kommer de så langt bortefra som over 25 kilometer. Onsdagene og lørdagene er det spesielt travelt, siden det er de ukentlige markedsdagene. Reisen kan ta opptil tre timer, noe som betyr at man må dra før daggry. Noen ganger går eierne ved siden av eslene, men som oftest løper de bak dem og skynder seg for å holde følge med dem.

Lasten består gjerne av sekker med korn, grønnsaker, ved, sement og trekull og dessuten metallkanner med matolje og kasser med flasker. Noen esler frakter en last på 90 kilo eller mer. Lange bører, for eksempel bambusrør eller eukalyptusstolper, blir bundet fast på hver side av eselet og slept etter det på veien. De mest iøynefallende børene er kanskje de høye buntene med halm eller presset høy som dyrene nesten forsvinner under.

Eslene kan gå ganske fort med den tunge lasten på ryggen på vei til markedet om morgenen. Etter at handelen er over og børen er borte, vender de hjem i et mer bedagelig tempo. De stopper gjerne for å spise litt av vegetasjonen langs veien. De dagene eslene ikke går til markedet, blir de brukt til daglige gjøremål som å hente vann og ved. Man kan også leie et esel eller leie det ut. Noen driver til og med et transportfirma der framkomstmidlet er esler! Noen steder trekker esler kjerrer etter seg, og noen ganger trekker to esler en ganske stor vogn.

Fortjener respekt

Esler trenger ikke så mye stell. De finner sin egen mat og spiser nesten hva som helst. Når de blir godt behandlet, blir de knyttet til sine eiere. De er blitt regnet for å være mer intelligente enn hester. De har også en utmerket hukommelse når det gjelder hvilken retning de skal gå. De kan gå alene og hente vann fra steder som ligger over åtte kilometer unna. Det eneste som kreves, er at noen i hver ende lesser på og lesser av dem. Eslene kan også være utstyrt med bjeller, slik at folk som bor langs veien, kan høre dem komme og ta imot varene som de har med.

Esler er arbeidsomme, men de har klare meninger om hvor tung lasten kan være, og om når det er nødvendig med en pause. I disse situasjonene, eller når lasten er blitt plassert på en slik måte at det fører til smerter, kan det være at de bare legger seg rett ned. Da kan de bli misforstått og bli utskjelt og fysisk mishandlet. Du husker kanskje den beretningen i Bibelen som forteller om dette. — 4. Mosebok 22: 20—31.

Esler fortjener å bli vist omtanke og omsorg. Det er sørgelig når en last ikke er skikkelig sikret og flytter seg, med den følge at eselet faller i grøften og brekker bena. Sår, forskjellige parasitter, klovsyke, lungebetennelse og andre problemer kan svekke disse flittige lastedyrene. Av den grunn er det blitt opprettet en moderne eselklinikk i Debre Zeyit, ikke langt fra Addis Abeba. Den er utstyrt med datamaskiner og behandlingsrom og har kjøretøyer til bruk ved ambulerende behandling og til og med en fin operasjonssal. I 2002 fikk cirka 40 000 esler forskjellige former for medisinsk behandling.

Patriarken Abraham krysset fjellendt terreng med eselet sitt på vei til Moria-fjellet. (1. Mosebok 22: 3) Gjennom hele den lange historien til Israels nasjon var eselet en del av dagliglivet. Det var faktisk også et esel Jesus Kristus red på da han i triumf drog inn i Jerusalem. — Matteus 21: 1—9.

Også i Etiopia har eselet en lang historie. Men her har det ikke mistet sin betydning i folks liv. Selv om lastebiler og biler har forandret seg i årenes løp, er eselet fremdeles av samme modell. Og det fortjener så absolutt respekt!

[Bilderettigheter på side 26]

‘The Donkey Sanctuary’, Sidmouth, Devon, UK