Hvorfor han er en så viktig person

I 2000 år er det blitt lagt stor vekt på Jesu fødsel. Ifølge legen Lukas, som levde i det første århundre, sa en engel til en ung jomfru som het Maria: «Se, du skal unnfange i ditt morsliv og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.» Hva mer fortalte engelen om Jesus? «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn,» sa han. «Han [Jesus] skal herske som konge», og «det skal ikke være ende på hans kongedømme». — Lukas 1: 31—33.

Det er virkelig det menneskeheten trenger — en rettferdig verdenshersker, en som kan styre jorden på en kjærlig måte! Faktisk står det i Bibelen i en profeti som ble uttalt lenge før Jesu fødsel: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt; og det fyrstelige herredømme skal være på hans skulder. Og hans navn skal være . . . Evig Far, Fredsfyrste. Det skal ikke være noen ende på det fyrstelige herredømmes omfang og på freden.» — Jesaja 9: 6, 7.

Et rettferdig herredømme og fred — for noen fantastiske utsikter! Den «Fredsfyrste» som skulle utøve dette styret, er Jesus, Guds Sønn. Han får dette herredømmet fordi Den Allmektige Gud, Kongen over alt og alle, betror ham det, og derfor kalte Jesus flere ganger den regjeringen som han skal utøve dette herredømmet gjennom, for «Guds rike». — Lukas 9: 27, 60, 62.

Tidlig i sin tjeneste sa Jesus: «[Jeg må] forkynne det gode budskap om Guds rike, for det er dette jeg er utsendt for.» (Lukas 4: 43) Jesus viste også hvor viktig Guds rike er, ved at han lærte sine etterfølgere å be om at Riket måtte komme. (Matteus 6: 9, 10) Tidsskriftet Christianity and Crisis skriver at «Riket var det framherskende tema i [Jesu] undervisning», og «ikke noe annet tema opptok ham så mye eller stod så sentralt i hans budskap. Det er nevnt over hundre ganger i evangelieberetningene».

Spørsmål å tenke over

Hvordan ser du på Jesus i dag? På denne tiden av året er det vanlig at man tenker på ham som et lite barn i en krybbe. Og han var jo virkelig et hjelpeløst spedbarn en kort tid. (Lukas 2: 15—20) Men er det slik man først og  fremst bør tenke på ham? Tenk over det: Hvorfor ble Jesus født som et menneske? Hvem var han egentlig?

«Var Jesus Guds Sønn, den Messias som var lovt i den hebraiske bibel?» spør Encarta Yearbook for 1996. «Eller var han ganske enkelt et menneske, kanskje et usedvanlig sådant, men like fullt et menneske?» Slike spørsmål fortjener grundig ettertanke. Hvorfor? Fordi vårt liv og vår lykke avhenger av hvordan vi ser på Jesus, og hvordan vi forholder oss til ham. Bibelen sier: «Den som viser tro på Sønnen, har evig liv; den som ikke adlyder Sønnen, skal ikke se livet.» — Johannes 3: 36.

Ikke et alminnelig menneske

Etter at Bibelen har beskrevet hva Jesus gjorde i templet da han var tolv år gammel, forteller den at han reiste hjem med Maria og Josef, og at «han fortsatte å underordne seg under dem». (Lukas 2: 51, 52) Men etter at Jesus var blitt voksen, ble det klart at han ikke var noe alminnelig menneske.

Da Jesus fikk en kraftig vind til å legge seg og en opprørt sjø til å være rolig, utbrøt en skremt venn av ham: «Hvem er egentlig dette?» (Markus 4: 41) I slutten av sitt liv ble Jesus overgitt til den romerske stattholderen Pontius Pilatus på grunnlag av falske anklager. Pilatus, som var overbevist om at Jesus var uskyldig, og som var imponert over at han bevarte sin verdighet under grusom, urettferdig behandling, stilte i beundring Jesus framfor folket og utbrøt: «Se! Mennesket!» Men jødene svarte: «Vi har en lov, og ifølge loven bør han dø, fordi han har gjort seg selv til Guds sønn.» — Johannes 19: 4—7.

Pilatus ble skremt da han hørte Jesus bli omtalt som «Guds sønn». Tidligere hadde han fått høre om sin kones drøm om Jesus, som hun kalte «denne rettferdige mannen». (Matteus 27: 19) Så Pilatus undret seg over hvem Jesus virkelig var! Selv om han visste at Jesus kom fra Galilea, spurte han: «Hvor er du fra?» Da Jesus nektet å svare, tok samtalen snart slutt. — Johannes 19: 9, 10.

Jesus var helt klart et menneske, men han var forskjellig fra andre mennesker, for han hadde tidligere vært en åndeskapning; han hadde levd i himmelen og var da kjent som Ordet. Så var hans liv på mirakuløst vis blitt overført til Marias morsliv. «Ordet ble kjød og bodde iblant oss,» skrev apostelen Johannes. — Johannes 1: 1, 2, 14, 18; Åpenbaringen 3: 14.

Bakgrunnen for at Gud sendte sin himmelske Sønn til jorden

Før Adam, det første menneske, hadde fått barn, syndet han. En opprørsk engel, som skulle bli kjent som Djevelen og Satan, lyktes i sine forsøk  på å få Adam til å være ulydig mot Gud. På grunn av dette mistet Adam sitt forhold til Gud som hans godkjente sønn, akkurat som Gud hadde sagt ville skje hvis Adam var ulydig. Adam måtte ta konsekvensen av sin handlemåte. Han ble ufullkommen og gradvis gammel, og til slutt døde han. — 1. Mosebok 2: 15—17; 3: 17—19; Åpenbaringen 12: 9.

Bibelen forklarer hvilken virkning Adams ulydighet hadde på oss, alle hans etterkommere: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) Dessverre har vi alle arvet synden fra vår stamfar Adam, og med synden følger de fryktelige konsekvensene, nemlig alderdom og død. — Job 14: 4; Romerne 3: 23.

For å bli frigjort fra slike konsekvenser måtte man hatt en fullkommen far, en som ikke hadde arvet synden og de fryktelige følgene av den. Tenk over hva som ble gjort for at vi skulle få en slik ny far, en som kunne sammenlignes med den fullkomne Adam.

Hvem som ble vår nye Far

Den lovte «Fredsfyrste» blir, som vi så, også kalt «Evig Far». Hans fødsel som menneske ble forutsagt på denne måten: «Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn.» (Jesaja 7: 14, Norsk Bibel; Matteus 1: 20—23) I likhet med Adam hadde ikke Jesus noen jordisk far. Historieskriveren Lukas, som i Bibelen fører en opptegnelse over Jesu slektslinje helt tilbake til begynnelsen av menneskets historie, viser at Adam var «Guds sønn». (Lukas 3: 38) Men som vi har sett, mistet Adam dette spesielle forholdet til Gud som hans sønn — og alle Adams etterkommere ble også rammet. Derfor trenger vi alle en ny, fullkommen far, for å si det slik — en som tilsvarer Adam slik han var da han ble skapt.

Gud sendte sin Sønn fra himmelen for at han skulle bli denne nye Adam og ta den første Adams plass. Bibelen sier: «’Det første menneske, Adam, ble en levende sjel.’ Den siste Adam ble en livgivende ånd. Det første menneske er av jorden og dannet av støv; det annet menneske er av himmelen.» (1. Korinter 15: 45, 47) Jesus, «den siste Adam», tilsvarer «det første menneske, Adam», i den forstand at Jesus var et fullkomment menneske som var i stand til å bli far til fullkomne barn som kunne leve evig på jorden. — Salme 37: 29; Åpenbaringen 21: 3, 4.

Jesus, som ikke fikk noen barn, forble trofast mot Gud til sin død, til tross for Satans mange angrep. Det fullkomne, ulastelige menneskeliv som Jesus ofret, eller oppgav, kalles løsepengen. «Vi [har] utfrielsen [fra den synd og død vi har arvet fra Adam] ved en løsepenge ved [Jesu] blod,» sier Bibelen. Den sier også: «Liksom mange ble stilt som syndere ved [Adams] ulydighet, så skal også mange bli stilt som rettferdige ved [Jesu] lydighet.» — Efeserne 1: 7; Romerne 5: 18, 19; Matteus 20: 28.

Hvis vi viser tro på Jesus, vil han bli vår ’Evige Far’ og «Frelser». Som Hersker i sin Fars rike vil han utøve sitt styre på en fullkommen måte. La oss nå se hvordan det vil bli å leve under dette styret, og undersøke når vi kan regne med å få oppleve slike rike velsignelser. — Lukas 2: 8—11.

[Bilder på side 5]

Hvordan tenker du på Jesus i dag?

[Bilde på side 6]

Hvorfor blir Jesus kalt «den siste Adam»?