Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

De unge spør . . .

Hvorfor så mange regler?

Hvorfor så mange regler?

«Jeg syntes det var helt sprøtt at jeg måtte komme hjem så tidlig! Jeg tålte ikke at noen fikk lov til å være lenger ute enn meg.» — Allen.

«Det er fryktelig at mobilsamtalene mine blir overvåket. Jeg føler det som om jeg blir behandlet som en liten unge!» — Elizabeth.

SYNES du at du er helt overlesset av restriksjoner hjemme? Har du noen gang vært fristet til å snike deg ut av huset eller til å lyve for foreldrene dine om hva du har gjort? Hvis det er tilfellet, kan det være at du føler det på samme måte som en tenåring som omtaler foreldrene sine som overbeskyttende og sier: «Det føles som om jeg holder på å kveles!»

Husregler, som de noen ganger blir kalt, er regler som foreldrene dine eller vergen din har gitt deg, og som forteller deg hva du må gjøre, og hva du får lov til, og hva du ikke får lov til. Disse reglene kan omfatte lekselesing, plikter i hjemmet, tider for når du må være hjemme, eller restriksjoner som gjelder telefonen, TV-en eller PC-en. De strekker seg kanskje utenfor husets vegger og omfatter oppførselen din på skolen og ditt valg av venner.

Mange ungdommer er ofte på feil side av foreldrenes regler. Nesten to tredjedeler av noen ungdommer som ble intervjuet i en undersøkelse, sa at de var blitt straffet fordi de hadde brutt husreglene; dermed blir det den vanligste grunnen til at man blir straffet.

De fleste ungdommer forstår likevel at det er nødvendig med visse regler for å hindre at det oppstår totalt kaos. Men hvis det virkelig er nødvendig med husregler, hvorfor er da noen av dem så irriterende? Og hvordan kan du få større frihet hvis du føler at du holder på å bli kvalt av reglene til foreldrene dine?

’Jeg er ikke noen baby lenger!’

«Hvordan skal jeg få foreldrene mine til å forstå at jeg ikke er noen baby lenger, og at de må la meg få bli voksen?» spør en tenåring som heter Emily. Har du noen gang tenkt slik? I likhet med Emily blir du kanskje irritert over regler fordi du synes at du blir behandlet som et hjelpeløst spedbarn. Foreldrene dine ser det selvfølgelig på en annen måte. De synes nok at reglene deres er helt nødvendige for å beskytte deg og forberede deg på det ansvar som følger med det å bli voksen.

Selv om du har en viss grad av frihet, kan det være at du synes at reglene hjemme har stått på stedet hvil, selv om du er blitt eldre. Det kan være spesielt plagsomt hvis det virker som om foreldrene dine er mer ettergivende overfor søsknene dine. En ungdom som heter Marcy, sier: «Jeg er 17 år og må komme tidlig hjem. Og jeg får husarrest for den minste ting, men da broren min var på min alder, var det ikke snakk om at han måtte komme hjem til et bestemt tidspunkt, og han fikk aldri husarrest.» Matthew tenker tilbake på den tiden da han var tenåring, og sier om den yngre søsteren sin og kusinene sine: «Jentene slapp unna med nesten alt!»

Ingen regler?

Det er forståelig at du lengter etter et liv som ikke er underlagt dine foreldres myndighet. Men hadde du egentlig hatt det bedre uten restriksjonene deres? Du vet sikkert om ungdommer på samme alder som deg som kan være ute så lenge de vil, som kan gå med akkurat de klærne de har lyst til, og kan være sammen med vennene sine uansett når og hvor det passer dem. Kanskje foreldrene deres ganske enkelt er for opptatt til å legge merke til hva barna deres gjør. Uansett har ikke en slik oppdragelse vist seg å lykkes. (Ordspråkene 29: 15) Det at det er så lite kjærlighet i verden, skyldes for en stor del at den er full av selvopptatte mennesker, som i mange tilfeller er blitt oppdratt i hjem uten noen grenser. — 2. Timoteus 3: 1—5.

En dag vil du kanskje ha et annet syn på et hjem uten regler. Tenk over en undersøkelse som omfattet unge kvinner som vokste opp med få husregler og praktisk talt uten tilsyn fra foreldrenes side. Når de tenker tilbake, var det ingen av dem som så på manglende rettledning som noe positivt. De så heller på det som et bevis for foreldrenes udugelighet eller manglende omsorg.

Så istedenfor å være misunnelig på ungdommer som får lov til å gjøre akkurat som de vil, bør du prøve å se på dine foreldres regler som et bevis for at de er glad i deg og har omsorg for deg. Når de setter rimelige grenser, etterligner de Jehova Gud, som sa til sitt folk: «Jeg skal gi deg innsikt og lære deg om den vei du bør gå. Jeg vil gi deg råd med mitt øye rettet mot deg.» — Salme 32: 8.

Men for øyeblikket kan det være at du synes at reglene ikke er til å holde ut. Hvis det er tilfellet, kan du tenke over noen praktiske ting som du kan gjøre for å gjøre livet hjemme litt hyggeligere.

Kommunikasjon som fungerer

Enten du ønsker større frihet eller bare å bli mindre frustrert over den grad av frihet du for øyeblikket har, er nøkkelen god kommunikasjon. «Men jeg har prøvd å snakke med foreldrene mine; det fungerer bare ikke!» er det kanskje noen som sier. Hvis det er slik du føler det, kan du spørre deg selv: Kan jeg forbedre min evne til å kommunisere? Kommunikasjon er et viktig verktøy som enten kan hjelpe deg til (1) å oppnå det du ønsker, eller (2) å forstå bedre hvorfor det du ønsker å oppnå, blir avslått. Hvis du virkelig ønsker å oppnå de samme privilegiene som en voksen, er det bare rimelig at du utvikler en moden evne til å kommunisere.

Lær hvordan du kontrollerer følelsene dine. Bibelen sier: «Tåpen lar all sin ånd slippe løs, men den som er vis, holder den i ro til det siste.» (Ordspråkene 29: 11) God kommunikasjon er ikke det samme som bare å klage. Hvis du bare klager, fører det kanskje til at du får enda en forelesning fra foreldrene dine. Unngå derfor å klage og furte eller å skrike og rope som et barn. Uansett hvor mye du har lyst til å smelle med dørene eller stampe i gulvet når foreldrene dine kommer med restriksjoner, vil nok en slik oppførsel bare føre til enda flere regler — ikke større frihet.

Prøv å forstå hvorfor foreldrene dine er bekymret for deg

Prøv å se det fra dine foreldres synsvinkel. Tracy, en ung kristen som lever i en aleneforelderfamilie, synes det er noe som har vært til hjelp. Hun sier: «Jeg spør meg selv: Hva er det mor prøver å oppnå med disse reglene? Hun prøver å hjelpe meg til å bli et bedre menneske.» (Ordspråkene 3: 1, 2) En slik forståelse for dine foreldres omsorg, kan hjelpe deg til å se tingene fra deres synsvinkel. La oss si at de for eksempel er nølende til at du skal få være med i et bestemt selskap. Istedenfor å argumentere kunne du spørre: «Hva om en moden og pålitelig venn blir med meg?» Det er ikke sikkert at du får lov til alt du spør foreldrene dine om, men hvis du forstår hva de er bekymret for, er sjansene større for at du kan foreslå et akseptabelt alternativ.

Bygg opp dine foreldres tillit til deg. Det at du gjør deg fortjent til dine foreldres tillit, er som om du sparer penger i banken. Du kan bare ta ut penger som du har satt inn i banken fra før av. Overtrekk fører til straffegebyr, og mange overtrekk kan føre til at bankkontoen din blir sperret. Det at du får flere privilegier, kan sammenlignes med det å ta ut penger; uttaket blir bare innvilget hvis du har bygd opp en viss tillit ved å oppføre deg på en ansvarlig måte.

Ha realistiske forventninger. Det ventes at foreldrene dine har rimelig kontroll over dine handlinger. Bibelen snakker derfor om «din fars bud» og «din mors lov». (Ordspråkene 6: 20) Men du trenger ikke å føle at husreglene kommer til å ødelegge livet ditt. Tvert imot. Hvis du underordner deg under dine foreldres myndighet, lover Jehova at det på lang sikt vil «gå deg godt». — Efeserne 6: 1—3.

 

NOE Å TENKE OVER

  • Hvilke regler synes du det er vanskeligst å følge?

  • Hvilke poenger i denne artikkelen vil hjelpe deg til å takle reglene fra foreldrene dine?

  • Hvordan kan du få foreldrene dine til å stole mer på deg?