Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

En konges søken etter visdom

En konges søken etter visdom

En konges søken etter visdom

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SPANIA

TOLVHUNDRETALLET var en tid med stor intoleranse og brutal vold. Europa led under den beryktede inkvisisjonen og var innblandet i de dødbringende korstogene. Men midt i denne blodige epoken prøvde en spansk konge å bringe mer fornuft inn i verden. Han het Alfons X, også kalt Alfons den vise.

Denne kongen har fått æren for en kulturell oppvåkning som noen ganger kalles 1200-tallets renessanse. Han brakte ny kunnskap til Spania fra fjerne land. Han var særlig interessert i kunst, historie, rettsvitenskap og naturvitenskap. Dette hadde stor innvirkning på den kulturelle utviklingen i både Spania og resten av Europa. Men viktigere var det at hans søken fikk ham til å fremme utbredelsen av Guds Ord, Bibelen.

Alfons bidrog til at det ble opprettet et akademi der lærde jøder, muslimer og «kristne» kunne arbeide sammen. For å legge forholdene til rette for deres arbeid grunnla og finansierte kongen et av verdens første statlige biblioteker.

Alfons var selv aktivt med på å skrive og utforme en rekke forskjellige verker som handlet om rettsvitenskap, naturvitenskap og historie. Han fremmet utviklingen av poesi og prosa, felter der han selv utmerket seg, slik det framgår av hans berømte cantigas. * De ble skrevet på galisisk, det foretrukne lyrikkspråket på den tiden.

En oversetterskole

Alfons gav støtte til en oversetterskole i Toledo. «Kongens oppgave bestod i å velge ut både oversetterne og de verkene som skulle oversettes,» forteller boken La Escuela de Traductores de Toledo (Oversetterskolen i Toledo). «Han gjennomgikk oversettelsene, oppfordret til intellektuell debatt og støttet utarbeidelsen av nye verker.»

De lærde i Toledo begynte med å oversette en lang rekke arabiske verker. Muslimske lærde hadde allerede oversatt de viktigste verkene fra de greske, indiske, persiske og syriske sivilisasjonene til arabisk. På den måten hadde de skaffet seg et forråd av kunnskap som de hadde hatt nytte av i sin forskning på feltene matematikk, astronomi, historie og geografi. Toledo-skolen ønsket også å høste gagn av dette kunnskapsforrådet. Hvordan? Ved å oversette viktige arabiske verker til latin og spansk.

Nyheter om det oversetterne i Toledo utrettet, spredte seg til andre land. Snart drog mange lærde fra universiteter i det nordlige Europa til Toledo. Alt dette spilte en viktig rolle i den vitenskapelige og litterære framgangen i Vesten. Ja, dette omfattende oversettelsesarbeidet bidrog til utviklingen av renessansen.

Takket være innsatsen til oversetterne i Toledo kunne leger lese de medisinske verkene til Galenos, Hippokrates og Avicenna. Avicennas verk Medisinens kanon ble den viktigste medisinske læreboken ved vestlige universiteter fram til 1600-tallet. Astronomer kunne lese Ptolemaios’ verker og dra nytte av arabisk trigonometri og de astronomiske tabellene til al-Khwarizmî. *

Alfons ønsket at disse oversettelsene skulle bli forstått av folk i sin alminnelighet. Takket være hans initiativ ble det spanske språket tatt i bruk som vitenskapelig og litterært redskap. Det arbeidet Alfons satte i gang, bidrog til å endre den utbredte oppfatning at det var latin som var kulturens språk.

Den alfonsinske bibel

Den erfaringen de lærde i Toledo fikk i sitt omfattende oversettelsesarbeid, må ha vist seg å være svært nyttig da Alfons bestemte at deler av Bibelen skulle oversettes til spansk. Den spanske historikeren Juan de Mariana forteller at kongen tok initiativet til dette arbeidet i håp om at det spanske språket på den måten skulle bli beriket og mer kultivert. Og bibeloversettingen bidrog uten tvil til utviklingen av det spanske språket.

Kongen mente at Bibelen kunne gi menneskene verdifull lærdom. Han skrev i forordet til Crónica de España: «Når vi tenker over de goder som strømmer fra De hellige skrifter, ser vi at de ligger i den kunnskap vi får om verdens skapelse, patriarkenes komme, . . . vår Herre Jesu Kristi lovte komme og hans lidelseshistorie, oppstandelse og himmelfart.»

Han førte også tilsyn med utarbeidelsen av et ambisiøst litterært verk som han kalte General Estoria. Det inneholdt en spansk oversettelse av deler av De hebraiske skrifter. (En oversettelse av deler av De greske skrifter ble føyd til senere.) Dette imponerende verket, som er kjent som Den alfonsinske bibel (Biblia Alfonsina), var det største i sitt slag som ble frambrakt i middelalderen. Det ble laget mange avskrifter av det, og deler av det ble oversatt til portugisisk og katalansk.

Arven etter Alfons

De håndskriftene som ble laget under Alfons’ styre, holdt kunnskapen om Bibelen levende i en åndelig mørk tidsalder. Takket være disse oversettelsene ble det vakt interesse for å ha Bibelen på folkespråket. I de neste to århundrene ble det utarbeidet flere bibeloversettelser på spansk.

Oppfinnelsen av trykkpressen og den utrettelige innsatsen til bibeloversettere i Spania og andre europeiske land på 1500-tallet videreførte det arbeidet som Alfons og hans samtidige hadde påbegynt. Folk rundt om i Europa kunne endelig skaffe seg en bibel på sitt eget språk. Selv om styret til Alfons X også var forbundet med kriger og opprør, bidrog hans søken etter kunnskap til å gjøre guddommelig visdom lettere tilgjengelig.

[Fotnoter]

^ avsn. 6 Cantigas er middelaldersanger som ble framført av trubadurer.

^ avsn. 11 Al-Khwarizmî var en berømt persisk matematiker på 800-tallet som utviklet algebra og innførte indiske matematiske metoder, blant annet bruken av arabiske tall, som innbefatter begrepet null, og grunnleggende aritmetikk. Ordet «algoritme» er avledet av hans navn.

[Ramme/bilde på side 14]

TIDLIGE SPANSKE BIBELOVERSETTELSER

Verkene til Alfons X var ikke de første som inneholdt spanske oversettelser av deler av Bibelen. Noen år tidligere hadde Hermannus Alemannus, en av de oversetterne som hørte til Toledo-skolen, oversatt Salmene direkte fra hebraisk til spansk. I begynnelsen av 1200-tallet kom dessuten oversettelsen Biblia medieval romanceada Prealfonsina (Den før-alfonsinske romanske middelalderbibel). (Se bildet til venstre.) Dette verket blir regnet som den eldste komplette bibel på spansk. Det hadde uten tvil innflytelse på den bibeloversettingen som Alfons X tok initiativet til noen år senere.

Bibelkommentatoren Thomas Montgomery sier om denne før-alfonsinske bibelen: «Oversetteren av denne bibelen frambrakte et beundringsverdig verk både når det gjelder nøyaktighet, og når det gjelder språklig eleganse. Oversettelsen gjengir innholdet i Vulgata med pinlig nøyaktighet uten at det er gjort overdreven bruk av latinske uttrykk eller vendinger. Språket er enkelt og klart, noe som var nødvendig når det skulle lages en bibel for folk som ikke var fortrolig med latin.»

[Rettigheter]

Bibelen: Patrimonio Nacional. Real Biblioteca de El Escorial

[Bilde på sidene 12 og 13]

Statuen av Alfons X ved inngangen til det spanske nasjonalbiblioteket i Madrid

[Bilder på side 13]

Kongen sammen med oversettere fra Toledo (over); hans kalligrafer (under); Lukas’ evangelium i «Biblia Alfonsina» (nederst)

[Bilderettigheter på side 13]

Alle bilder unntatt statuen av Alfons X: Oronoz