Kan vitenskapen helbrede all sykdom?

KAN den moderne vitenskap helbrede all sykdom i verden? Peker Bibelens profetier i Jesajas bok og i Åpenbaringsboken fram til en tid da menneskene selv skal innføre en verden uten sykdom? I betraktning av de framskritt som blir gjort på det medisinske område, er det noen som ikke synes at det er en urealistisk tanke.

Myndigheter og private velgjørere samarbeider nå med FN om en spesiell kampanje mot sykdom. Én ting de fokuserer sterkt på, er vaksinasjon av barn i utviklingsland. Hvis landene når sine mål, vil ifølge FNs barnefond «over 70 millioner barn i verdens fattigste land innen 2015 få årlige livreddende vaksiner mot . . . tuberkulose, difteri, stivkrampe, kikhoste, meslinger, røde hunder, gulfeber, Haemophilus influenzae type B, hepatitt B, polio, rotavirus, pneumokokker, meningokokker og japansk encefalitt». Det blir også satset på grunnleggende forebyggende helsetiltak, for eksempel god nok tilgang på rent vann, bedre ernæring og opplæring i god hygiene.

Legevitenskapen streber imidlertid etter å kunne gi mer enn bare grunnleggende helsehjelp. Avansert teknologi revolusjonerer det medisinske område. Det er blitt sagt at forskere fordobler sin medisinske viten omkring hvert åttende år. Nedenfor følger bare et utvalg av noen av de mål man har nådd, og av de nye teknologiske framskritt man har gjort i kampen mot sykdom.

▪ Røntgenfotografering Leger og sykehus har i over 30 år gjort bruk av en undersøkelsesmetode som kalles CT-undersøkelse. Forkortelsen CT står for computertomografi. CT-skannere kan lage tredimensjonale røntgenbilder av innsiden av kroppen vår. Disse bildene er nyttige når man skal stille diagnoser og undersøke misdannelser i kroppens indre organer.

Det er riktignok en viss uenighet med hensyn til farene ved å bli utsatt for stråling, men medisinske fagfolk ser likevel optimistisk på de framtidige fordelene ved denne avanserte teknologien. Michael Vannier, som er professor i radiologi ved Chicago universitetssykehus, sier: «Bare i løpet av de siste årene er de framskrittene man har gjort, nok til å få det til å gå rundt for en.»

CT-skannerne er nå raskere, mer nøyaktige og mye billigere. Hastigheten på de nyeste skannemetodene er en stor fordel. Dette  gjelder spesielt skanning av hjertet. Ettersom hjertet slår hele tiden, ble mange røntgenbilder av hjertet tidligere uskarpe, noe som gjorde det vanskelig å foreta en nøyaktig vurdering. Som bladet New Scientist sier, bruker nye skannere «bare en tredjedels sekund på å rotere rundt kroppen, raskere enn det hjertet bruker på å slå ett slag». Disse skannerne gir derfor skarpere bilder.

Ved hjelp av de nyeste skannerne kan legene ikke bare danne seg et bilde av anatomiske detaljer i kroppens indre organer, men også undersøke den biokjemiske aktiviteten i bestemte områder. Dette kan gjøre det mulig å oppdage kreft på et tidlig stadium.

▪ Robotkirurgi Det er forbi med den tiden da avanserte roboter bare er science fiction — i hvert fall på det medisinske område. Det er allerede blitt utført flere tusen operasjoner ved hjelp av roboter. I noen tilfeller opererer kirurgene med en fjernstyrt innretning som gjør det mulig for dem å styre flere robotarmer. Disse armene er utstyrt med skalpeller, sakser, kameraer, kauteriseringsinstrumenter og andre kirurgiske instrumenter. Teknologien gjør det mulig for kirurger å utføre svært kompliserte operasjoner med en utrolig presisjon. «Kirurger som bruker dette systemet, har erfart at deres pasienter ikke har så store smerter, mister mindre blod, har lavere risiko for komplikasjoner, kortere sykehusopphold og kortere rekonvalesens enn pasienter som gjennomgår åpne operasjoner,» melder bladet Newsweek.

▪ Nanomedisin Nanomedisin er nanoteknologi som er anvendt på det medisinske område. Nanoteknologi er i sin tur den vitenskap som går ut på å manipulere og skape mikroskopiske objekter. Den måleenheten som blir brukt innen denne teknologien, kalles nanometer. Én nanometer tilsvarer en milliarddel av en meter. *

For lettere å forstå dette kan du tenke på at den siden du nå leser i dette bladet, er omkring 100 000 nanometer tykk, og et hårstrå fra et menneske er omkring 80 000 nanometer tykt. En rød blodcelle måler omkring 2500 nanometer i diameter. En bakterie er omkring 1000 nanometer lang, og et virus er omkring 100 nanometer langt. Ditt DNA måler rundt 2,5 nanometer i diameter.

Talsmenn for denne teknologien tror at forskerne i nær framtid vil kunne bygge små roboter som kan utføre ting inni kroppen vår. Disse små robotene, ofte omtalt som nanomaskiner, vil kunne transportere mikroskopiske datamaskiner som er programmert til å utføre svært konkrete oppgaver. De kompliserte maskinene vil bli bygd med komponenter som ikke er større enn 100 nanometer. Det vil si at de er 25 ganger mindre enn det en rød blodcelle måler i diameter!

Ettersom nanorobotene er så små, håper man at de en dag vil kunne passere gjennom små kapillarer og avgi oksygen til anemisk vev, fjerne obstruksjoner fra blodkar og proteinavleiringer, såkalt «plakk», fra hjerneceller og til og med spore opp og ødelegge virus, bakterier og andre smittebærere. Nanomaskiner vil også kunne brukes til å transportere medisin direkte til bestemte celler.

 Forskerne spår at man vil kunne oppdage kreft på et mye tidligere stadium enn før ved hjelp av nanomedisin. Dr. Samuel Wickline, som er professor i medisin, fysikk og biomedisinsk teknikk, har sagt: «Mulighetene er enorme for at vi skal kunne oppdage antydninger til kreft langt tidligere enn før og bare behandle morsvulsten med kraftig virkende medisin og samtidig redusere skadelige bivirkninger.»

Dette høres kanskje ut som fri fantasi, men i noen forskeres sinn er nanomedisin svært virkelig. Ledende forskere på området regner med at nanoteknologi innen ti år vil være i bruk i arbeidet med å reparere og gjenoppbygge levende cellers molekylstruktur. Én talsmann sier: «Nanomedisin kommer til å eliminere praktisk talt alle de vanlige sykdommene vi har hatt i det 20. århundre, praktisk talt all klinisk smerte og dessuten gjøre det mulig for menneskene å ha sine [mentale] evner i behold lenger.» Allerede nå melder noen forskere at de har oppnådd gode resultater med bruk av nanomedisin på forsøksdyr.

▪ Genomikk Studiet av genomet, eller den totale mengde av genetisk materiale, kalles genomikk. Hver celle i menneskekroppen består av mange livsviktige elementer. Ett av disse elementene er genomet. Hver enkelt av oss har omkring 35 000 gener, som bestemmer hårfarge, hårstruktur, hudfarge, øyenfarge, høyde og andre trekk ved vårt fysiske utseende. Genene våre er også av avgjørende betydning for kvaliteten på de indre organene våre.

Når gener blir skadet, kan det ha innvirkning på helsen. Ja, noen forskere mener at alle sykdommer skyldes genetiske funksjonsfeil. Noen defekte gener arver vi fra foreldrene våre. Andre gener blir skadet av farlige elementer i miljøet.

Forskerne håper at de snart skal finne ut nøyaktig hvilke gener som gjør oss disponert for sykdommer. Det kan hjelpe legene til å forstå hvorfor noen mennesker har lettere for å få kreft enn andre, eller hvorfor en kreftform opptrer mer aggressivt hos noen mennesker enn hos andre. Genomikken kan også gi svar på hvorfor et legemiddel kan ha god virkning på noen pasienter, men ikke på andre.

Slik spesifikk genetisk informasjon kan danne grunnlaget for det som er blitt kalt skreddersydd medisin. Hvordan kan du ha nytte av denne teknologien? Skreddersydd medisin innebærer at den medisinske behandlingen kan tilpasses din unike genetiske profil. Hvis et studium av dine gener viser at du for eksempel er disponert for å få en bestemt sykdom, kan legene oppdage den lenge før symptomene viser seg. I tilfeller hvor sykdommen ennå ikke har brutt ut, kan man ifølge denne teknologiens talsmenn ved rett behandling, riktig kosthold og endret atferd til og med forebygge sykdommen helt.

Genene dine kan også gi legene en pekepinn om sannsynligheten for at du skal reagere negativt på en bestemt medisinsk behandling. Slik informasjon kan gjøre det mulig for legene å ordinere akkurat den medisinen og den doseringen som er nødvendig akkurat i ditt tilfelle. Avisen The Boston Globe skriver: «Innen 2020 vil sannsynligvis effekten [av skreddersydd medisin] være langt større enn det noen av oss kan forestille seg i dag. Det vil bli utviklet nye genbaserte designermedisiner for diabetes, hjertesykdommer, Alzheimers sykdom, schizofreni og mange andre sykdommer som krever mange liv i vårt samfunn.»

De ovennevnte teknikkene er bare et utvalg av alt det vitenskapen lover for framtiden. Den medisinske viten øker i et tempo uten like. Men forskerne regner ikke med å kunne utrydde sykdom helt med det aller første. Det finnes fortsatt mange hindringer som virker uoverstigelige.

Hindringer som virker uoverstigelige

Menneskenes atferd kan forsinke arbeidet med å utrydde sykdom. Forskerne tror for eksempel at den skade som menneskene har påført visse økosystemer, har resultert i nye, farlige sykdommer. Mary Pearl, som er president i stiftelsen Wildlife Trust, sa i et intervju i bladet Newsweek: «Siden midten av 1970-årene har det dukket opp over 30 nye sykdommer,  deriblant aids, Ebola, Lymes sykdom og sars. Man mener at de fleste av disse er blitt overført fra dyreriket til menneskene.»

Folk spiser dessuten mindre frisk frukt og grønnsaker og mer sukker, salt og mettet fett. Sammen med mindre fysisk aktivitet og andre usunne vaner har dette ført til flere tilfeller av hjerte- og karsykdommer. Tobakksrøyking er et økende problem som fører til alvorlige helseproblemer og til døden for millioner av mennesker verden over. Hvert år er det omkring 20 millioner mennesker som pådrar seg alvorlige skader eller dør i bilulykker. Utallige andre blir drept eller lemlestet som følge av krig og andre former for vold. Millioner har dårlig helse på grunn av alkohol- eller narkotikamisbruk.

Faktum er at uansett grunn og til tross for alle de framskrittene som er gjort innen medisinsk teknologi, er noen sykdommer fortsatt årsak til mye lidelse. Ifølge WHO (Verdens helseorganisasjon) er det til enhver tid ’over 150 millioner mennesker som lider av depresjon, omkring 25 millioner som lider av schizofreni, og 38 millioner som lider av epilepsi’. Hiv/aids, diarésykdommer, malaria, meslinger, lungebetennelse og tuberkulose rammer millioner og tar livet av utallige barn og unge voksne.

Det er også andre hindringer som virker uoverstigelige i kampen for å utrydde sykdom. Fattigdom og vanstyre utgjør to store hindringer. For en tid siden stod det i en rapport fra WHO at millioner som dør av infeksjonssykdommer, kunne ha vært reddet hvis det ikke hadde vært for sviktende styre og pengemangel.

Vil vitenskapelig kunnskap og de drastiske forbedringene innen medisinsk teknologi bidra til at disse hindringene blir overvunnet? Kommer vi snart til å få oppleve en verden uten sykdom? De ovennevnte faktorene gir oss ikke noe klart svar. Men Bibelen kaster lys over dette spørsmålet. Den neste artikkelen tar for seg hva Bibelen sier om utsiktene til å leve når det ikke lenger finnes sykdom.

[Fotnote]

 [Ramme/bilder på side 7]

Røntgenfotografering

Klarere, mer nøyaktige bilder av menneskekroppen kan bidra til at man oppdager sykdommer på et tidlig stadium

[Rettigheter]

© Philips

Siemens AG

Robotkirurgi

Roboter som er utstyrt med kirurgiske instrumenter, kan hjelpe legene til å utføre svært kompliserte operasjoner med utrolig presisjon

[Rettigheter]

© 2006 Intuitive Surgical, Inc.

Nanomedisin

Menneskelagde mikroskopiske maskiner kan sette legene i stand til å behandle sykdommer på cellenivå. Dette bildet viser hvordan en kunstner forestiller seg at nanomaskiner vil kunne etterligne røde blodcellers funksjon

[Rettigheter]

Kunstner: Vik Olliver (vik@diamondage.co.nz)/ Designer: Robert Freitas

Genomikk

Forskerne håper at de ved å studere den enkeltes genstruktur, skal kunne oppdage og behandle sykdommer før pasienten begynner å få symptomer

[Rettigheter]

Kromosomer: © Phanie/ Photo Researchers, Inc.

[Ramme på sidene 8 og 9]

Seks ubeseirede fiender

Medisinsk viten og beslektet teknologi går framover i en hastighet uten like. Likevel blir verden stadig rammet av smittsomme sykdommer. De dødelige sykdommene nedenfor er fortsatt ubeseiret.

Hiv/aids

Omkring 60 millioner mennesker er blitt smittet av hiv, og omkring 20 millioner har dødd av aids. I løpet av 2005 var det fem millioner nye smittetilfeller og over tre millioner aids-relaterte dødsfall. Blant ofrene var det over 500 000 barn. De aller fleste hivofre får ikke tilfredsstillende behandling.

Diaré

Hvert år blir omkring fire milliarder mennesker rammet av diaré, som regnes som en av de vanligste dødsårsakene blant de fattige. Denne tilstanden oppstår som følge av forskjellige infeksjonssykdommer som kan spre seg ved forurenset vann eller mat eller ved mangel på god, personlig hygiene. Disse infeksjonene krever over to millioner menneskeliv hvert år.

Malaria

Hvert år er det omkring 300 millioner mennesker som blir syke som følge av malaria. Rundt én million dør hvert år, og mange av dem er barn. I Afrika dør det ett barn av malaria omkring hvert 30. sekund. Ifølge WHO «har vitenskapen fortsatt ikke noe mirakelmiddel mot malaria, og mange tviler på om det noen gang vil dukke opp en slik enkeltløsning».

 Meslinger

I 2003 døde over 500 000 mennesker av meslinger. Denne sykdommen, som er en av de vanligste dødsårsakene blant barn, er svært smittsom. Hvert år er det omkring 30 millioner mennesker som får meslinger. De siste 40 årene har det paradoksalt nok vært mulig å få tak i en effektiv og billig vaksine mot meslinger.

Lungebetennelse

Ifølge WHO dør det flere barn av lungebetennelse enn av noen annen infeksjonssykdom. Hvert år er det rundt to millioner barn under fem år som dør av lungebetennelse. De fleste av disse dødsfallene finner sted i Afrika og i Sørøst-Asia. I mange deler av verden er begrensede helsetilbud årsak til at smittede personer ikke får livreddende medisinsk behandling.

Tuberkulose

I 2003 døde over 1 700 000 mennesker av tuberkulose. Noe som opptar helsemyndighetene sterkt, er at det har dukket opp legemiddelresistente tuberkelbakterier. Noen bakteriestammer har utviklet resistens mot alle viktige antituberkulosemedikamenter. Legemiddelresistente tuberkelbakteriestammer utvikler seg i pasienter som får mangelfull medisinsk behandling eller lite oppfølging.

[Ramme/bilde side 9]

Alternative behandlingsmetoder på frammarsj

Det finnes en rekke helbredelsesmetoder som vanligvis ikke er alminnelig anerkjent av helsearbeidere innen skolemedisinen. Disse metodene blir gjerne omtalt som folkemedisin og alternativ medisin. I utviklingsland er folk flest henvist til å benytte folkemedisinen når de har helseproblemer. I fattige områder er det mange som benytter folkemedisinen fordi de ikke har råd til de behandlingsmetodene som skolemedisinen tilbyr, mens andre benytter folkemedisinen ganske enkelt fordi de foretrekker dens tradisjonelle metoder.

Alternative behandlingsmetoder blir også mer og mer vanlig i velstående land. Blant de mest populære formene for alternativ behandling er akupunktur, kiropraktikk, homøopati, naturmedisin og urtemedisin. Noen av disse metodene er blitt underkastet vitenskapelige studier og har vist seg å være til stor hjelp i bestemte tilfeller. Men effekten av enkelte metoder er ikke blitt tilstrekkelig dokumentert. De alternative behandlingsmetodenes økte popularitet har reist noen spørsmål med hensyn til sikkerhet. I mange land er ikke slike helbredelsesmetoder lovregulert. Det skaper et miljø der skadelig selvmedisinering, forfalskede produkter og kvakksalveri kan florere. Venner og slektninger kan nok være velmenende, men de mangler tilstrekkelig opplæring og blir ofte selvutnevnte leger. Alt dette har ført til uheldige bivirkninger og andre helsefarer.

I mange land hvor alternative behandlingsformer er lovregulert, blir alternativ medisin mer og mer akseptert i det konvensjonelle medisinske miljø og tilbys også av leger. Likevel er det ingenting som tyder på at disse metodene noen gang vil kunne innføre en verden uten sykdom.