Marihøna — hageeierens venn

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

DET er ikke alle som er så glad i biller, men de små, fargerike insektene som er kjent som marihøner, * er vanligvis godt likt. De fascinerer barn, og hageeiere og bønder ønsker dem velkommen med åpne armer. Hva er det som gjør dem så populære?

Hvorfor de er populære

De fleste artene av dette nyttige lille insektet er glad i å ete bladlus (vist til venstre), de bittesmå, myke insektene som suger saften ut av planter i hager og på åkrer. Noen voksne marihøner kan fortære flere tusen bladlus i løpet av sin levetid — og larvene av marihøner har også glupende appetitt. I tillegg spiser marihønene mange andre skadeinsekter, og noen liker til og med planteskadelig meldugg. Det er ikke så rart at hageeiere og bønder hilser marihøna velkommen.

På slutten av 1800-tallet ble skjoldlusarten Icerya purchasi tilfeldig innført fra Australia til California. Dette skadeinsektet formerte seg så raskt at det truet med å ødelegge sitrushagene og ta knekken på sitrusindustrien. Ettersom man visste at skjoldlusa ikke utgjorde noen trussel mot sitrustrær i hjemlandet, reiste en insektforsker til Australia for å lete etter dens naturlige fiende. Han fant ut at det var marihønearten Rodolia cardinalis. Omkring 500 marihøner ble sendt til California, og innen et år var skjoldlusa praktisk talt utryddet. Sitrustrærne var reddet.

Et år i en marihønes liv

Den vakre lille marihøna har en rund eller oval, kuppelformet overside og en flat underside. Trass i at marihøner har glupende appetitt, er de fleste artene under tolv millimeter lange. Harde, skinnende dekkvinger beskytter de ømtålige flygevingene og gir marihøna dens fargerike mønster. Når den skal fly, åpner den dekkvingene og løfter dem til side. Selv om marihøner ofte framstilles som røde med svarte prikker, har de cirka 5000 artene en rekke forskjellige kombinasjoner av farger og prikker. Noen er oransje eller gule med svarte prikker. Andre er svarte med røde prikker. Noen få har ingen prikker i det hele tatt. Atter andre har rutemønster eller striper.

Mange arter lever i et år. Marihønene overvintrer som voksne på et tørt, lunt sted. Når dagene blir varmere, våkner de og flyr av sted på leting etter bladlusbefengte planter. Etter paringen legger hunnen en klase med ørsmå, gule egg (vist til høyre) på undersiden av et blad i nærheten av et sted der det er rikelig med bladlus. Hvert egg klekkes til en seksbent larve som ser mer ut som en rovgrisk liten alligator (vist til venstre) enn en framtidig marihøne. Siden larven hele tiden er opptatt med å ete bladlus, blir den snart for stor for huden sin. Etter å ha skiftet hud flere ganger fester den seg til en plante og forpupper seg. Inne i puppen fortsetter larven å vokse, og til slutt kravler den voksne marihøna fram. Den er til å begynne med myk og blek og blir  værende på planten til den får et hardt skall. I løpet av en dag kommer de markerte tegningene til syne.

Fiender lærer å unngå den fargerike marihøna. Når den blir truet, presser den ut en gul væske fra leddet mellom lår og legg, en væske som lukter ille og smaker vondt. Bytteetere, for eksempel fugler og edderkopper, glemmer aldri sin første, ubehagelige erfaring med dette, og insektets klare farge tjener som en stadig påminnelse.

En marihøne som skaper problemer

Én marihøneart som tidligere ble brukt i bekjempelsen av skadeinsekter, er blitt et skadeinsekt selv. Denne arten, Harmonia axyridis, lever godt sammen med andre marihønearter i sitt opprinnelige leveområde i det nordøstlige Asia. På grunn av sin særdeles store appetitt på bladlus og andre skadeinsekter ble den for en tid tilbake innført til Nord-Amerika og Europa. Dessverre er den blitt en trussel mot de marihønene som var der fra før, fordi den eter opp all føden deres. Ikke nok med det — når den foretrukne føden tar slutt, begynner den sultne billen å fortære de andre marihønene og andre nytteinsekter, noe den kan gjøre uhindret fordi den ikke har noen naturlige fiender som kan holde bestanden i sjakk. Insektforskerne er bekymret, for de ser for seg at enkelte marihønearter kan bli utryddet. Den innførte marihøna har også gjort seg upopulær ved å meske seg med moden frukt som er klar til å bli høstet, og ved å invadere hus i stort antall om høsten for å slippe unna vinterkulden.

Noen få andre marihønearter fortærer nyttevekster i stedet for skadeinsekter. Men det store flertall er heldigvis hageeierens gode venner.

Legg forholdene til rette for marihøna

Hvordan kan du få marihøner til å slå seg ned i hagen din? Lokale blomsterplanter er en velkommen kilde til pollen og nektar. En flekk med ugressplanter og en flat skål med vann virker også tiltrekkende på dem. Unngå om mulig å bruke kjemiske midler mot skadeinsekter. Noen døde blad som sitter igjen på plantene eller ligger på bakken om vinteren, kan utgjøre bekvemme overvintringssteder. La være å knuse småkryp og egg som du finner i hagen. Det kunne kanskje være neste generasjon marihøner du tok knekken på.

Husk at du ved hjelp av bare noen få av disse sympatiske små billene kan få skadeinsektene i hagen under kontroll uten å bruke skadelige plantevernmidler. Hvis du tar vare på marihønene, vil de lønne deg for det. De er enda et eksempel på vår Skapers visdom, i tråd med det salmisten gav uttrykk for da han sa: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom. Jorden er full av det du har frambrakt.» — Salme 104: 24.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 16]

Øverst: © Waldhäusl/Schauhuber/Naturfoto-Online; to til venstre: Scott Bauer/Agricultural Research Service, USDA; i midten: Clemson University - USDA Cooperative Extension Slide Series, www.insectimages.org; egg: Bradley Higbee, Paramount Farming, www.insectimages.org

[Bilderettigheter på side 17]

Til venstre: Jerry A. Payne, USDA Agricultural Research Service, www.insectimages.org; nummer to fra venstre: Whitney Cranshaw, Colorado State University, www.insectimages.org; nummer tre fra venstre: Louis Tedders, USDA Agricultural Research Service, www.insectimages.org; nummer fire fra venstre: Russ Ottens, The University of Georgia, www.insectimages.org; marihøner på et blad: Scott Bauer/Agricultural Research Service, USDA