Å leve i skyggen av en slumrende kjempe

Vulkaner har alltid vært omgitt av mystikk. De kan ligge og slumre i flere hundre år, for så å bråvåkne på en måte som er både oppsiktsvekkende og dødelig. I løpet av noen minutter kan et vulkanutbrudd ødelegge et landområde og utslette liv.

DET er ingen som tviler på at vulkaner er farlige. Bare de tre siste århundrene har vulkaner krevd hundretusener av liv. De fleste av oss bor naturligvis på trygg avstand fra disse slumrende kjempene, men millioner av jordens innbyggere bor i nærheten av aktive vulkaner. Quito, hovedstaden i Ecuador, ligger for eksempel ikke langt unna Pichincha, en vulkan som befinner seg nordvest for byen. Omkring 60 kilometer fra Mexico by ligger fjellet Popocatepetl, som på aztekisk betyr «fjellet det ryker av». De store byene Auckland på New Zealand og Napoli i Italia ligger på eller ved foten av vulkaner. Millioner av mennesker lever med vissheten om at jordens krefter under dem kan buldre voldsomt og vekke en sovende kjempe til live igjen.

En farlig kjempe

Innbyggerne i Napoli har levd side om side med vulkanfjellet Vesuv i omkring 3000 år. Dette fjellet ligger bare elleve kilometer fra Napoli. Det er i virkeligheten en vulkankjegle som ligger innenfor en eldre kraterrand, Monte Somma. Vesuv regnes blant de farligste vulkanene på jorden. Fordi foten av vulkanen ligger under havoverflaten, er vulkanfjellet mye større enn det gir inntrykk av.

Vesuv har en lang historie når det gjelder vulkansk aktivitet. Vulkanen har hatt utbrudd mer enn 50 ganger siden det kjente utbruddet i år 79 evt., som ødela byene Pompeii og Herculaneum. Under et ødeleggende utbrudd i 1631 mistet omkring 4000 mennesker livet. På den tiden begynte man å bruke ordet «lava». Det er avledet av det latinske ordet labi, som betyr «å gli», og er en treffende beskrivelse av de lavastrømmene som renner nedover Vesuvs bratte skråninger.

Opp gjennom århundrene fortsatte Vesuv å ulme. Den hadde et utbrudd i 1944, under den annen verdenskrig, og møtte allierte styrker med skyer av aske. De nærliggende byene Massa og San Sebastiano ble dekket av aske,  og det ble også den berømte kabelbanen (funicular-banen) som ble kjent gjennom den italienske folkesangen «Funiculì, funiculà».

Det ser ikke ut til at de som bor i Napoli i dag, tenker på den faren som er så nær. Turister undrer seg over de historiske og arkitektoniske landemerkene. Det syder av aktivitet i butikkene og på kafeene, og Napolibukta er full av seilbåter. Vesuv selv er fortsatt en populær severdighet og blir betraktet mer som en harmløs del av landskapet enn som en farlig og slumrende kjempe.

Auckland — en by med mange vulkaner

Rundt omkring i havnebyen Auckland på New Zealand ligger det mange vulkankjegler. Ja, byens innbyggere, som teller mer enn en million, bor faktisk midt iblant 48 små vulkaner. Gamle vulkanske forsenkninger danner to havner, og øyene i dette havnebassenget utgjør restene av vulkansk aktivitet. Den mest synlige øya er den 600 år gamle Rangitoto, som stikker opp av vannet med samme symmetriske form som Vesuv. Da øya ble dannet, ble en av maorienes landsbyer i nærheten begravet i aske.

Folk i Auckland har lært seg å leve med vulkanene. En vulkankjegle som heter  Maungakiekie, og som ligger midt i Auckland, er i dag en offentlig park, og det er også en sauefarm der. Noen vulkaner er nå sjøer, parker og idrettsplasser. Én vulkan er en kirkegård. Mange innbyggere velger å bo i vulkanskråningene på grunn av panoramautsikten.

Det er lite sannsynlig at de som tidligere slo seg ned i Auckland-området, først maoriene og deretter, for 180 år siden, europeerne, tenkte noe særlig over stedets vulkanske fortid. Nei, det de tenkte på, var at landet var tilgjengelig og lå nær havet — og at jorden var fruktbar. Det sistnevnte gjelder også vulkansk jordsmonn i andre deler av verden. I Indonesia, for eksempel, ligger noen av de beste områdene for dyrking av ris i skyggen av aktive vulkaner. Jordsmonnet i de beste jordbruksområdene i den vestlige delen av USA er hovedsakelig av vulkansk opprinnelse. Under de rette forhold kan jordbunn som har vært dekket av lava, frambringe vegetasjon mindre enn ett år etter et utbrudd.

Gode varslingssystemer

Mange har nok lurt på om det ikke er risikabelt å bo i nærheten av en vulkan. Jo, det er det naturligvis. Men forskere er i stand til nøye å overvåke jordskjelv- og vulkanaktivitet. Forskningsinstituttet U.S. Geological Survey, for eksempel, overvåker aktive vulkaner jorden over — deriblant vulkanene i Napoli og i Auckland, hvor beredskapsplanene er klare. Ved hjelp av et 24-timers satelittbasert posisjoneringssystem (GPS) og nettverk av seismometre kan forskere registrere magmaens bevegelser og rystelser i berggrunnen.

Vesuv er under konstant overvåking. For å være føre var har italienske myndigheter utarbeidet beredskapsplaner for å kunne hanskes med et utbrudd på størrelse med det som fant sted i 1631. Eksperter mener at de som bor i faresonen, kan bli advart og evakuert før det kommer et utbrudd.

Auckland ligger i det forskerne kaller et monogenetisk vulkanområde. Det betyr at i stedet for at en eksisterende vulkan får et nytt utbrudd, kan en helt ny vulkan dannes et annet sted. Eksperter sier at dette vil skje først etter en periode med jordskjelv som varer fra flere dager til flere uker. Slike forvarsler burde  gi folk tid nok til å søke tilflukt på et trygt sted.

Fortsett å være oppmerksom på risikofaktorene

Det å overvåke vulkaner er svært viktig, men advarslene er til liten nytte hvis man ikke tar hensyn til dem. I 1985 ble myndighetene i Armero i Colombia varslet om et nært forestående utbrudd fra vulkanen Nevado del Ruiz. Selv om rumlingen fra fjellet omkring 50 kilometer unna gav en klar advarsel, ble folk i byen bare bedt om å forholde seg rolig. Over 21 000 mennesker døde i slamstrømmene som oversvømte byen.

Slike katastrofer er sjeldne, og de rolige periodene mellom utbruddene er blitt brukt til ytterligere forskning og forberedelser. Vedvarende overvåking, tilstrekkelige forberedelser og folkeopplysning kan derfor bidra til å minske de farene som de som bor i skyggen av en slumrende kjempe, er utsatt for.

[Ramme/bilde på side 16]

VÆR FORBEREDT!

Er du forberedt på en naturkatastrofe? Vær klar over hvordan faresituasjonen er der du bor. Bestem på forhånd hvor dere skal møtes dersom dere som familie kommer bort fra hverandre, og hvem dere skal informere om hvor dere befinner dere. Ha nødforsyninger for hånden, deriblant mat og vann, førstehjelpsutstyr, klær, radioer, lommelykter som tåler vann, og ekstra batterier. Sørg for å ha nok forsyninger, slik at dere kan klare dere selv i flere dager.

[Bilde på side 15]

Turister i nærheten av Vesuvs hovedkrater

[Rettigheter]

©Danilo Donadoni/Marka/age fotostock

[Bilde på side 15]

Byen Napoli, ved foten av vulkanen Vesuv

[Rettigheter]

© Tom Pfeiffer

[Bilde på side 15]

En kunstners framstilling av det store utbruddet i år 79, som ødela byene Pompeii og Herculaneum

[Rettigheter]

© North Wind Picture Archives

[Bilde på side 16]

Rangitoto, en av Aucklands mange vulkanøyer

[Bilder på sidene 16 og 17]

Over og til høyre: Fjellet Popocatepetl i Mexico

[Rettigheter]

AFP/Getty Images

Jorge Silva/AFP/Getty Images

[Bilderettigheter på side 14]

USGS, Cascades Volcano Observatory