Kristendommen — hvilken framtid har den?

KOMMER hele verden til å omvende seg til kristendommen, eller kommer kristendommen til å dø ut? Fortsatte kristendommen å lyse klart som en lampe i en formørket verden, eller ble den forfalsket? Dette er spørsmål som opptar oss den dag i dag.

Jesus viste ved hjelp av en enkel illustrasjon at en fiende, Satan, skulle gripe forstyrrende inn like etter at Jesus hadde sådd kristendommens såkorn. (Matteus 13: 24, 25) Det at kristendommen gjennomgikk forandringer i de første århundrene etter at Jesus hadde utført sin tjeneste, var derfor ikke bare et sosialt fenomen. Det var en følge av det Satan hadde gjort i ond hensikt. I dag viderefører kristenhetens kirkesamfunn feil som er blitt begått tidligere, og må høste fruktene av dem. — 2. Korinter 11: 14, 15; Jakob 4: 4.

Et snikangrep på kristendommen

Jesus forutsa at hans lære ville bli undergravd. Han sa: «Himlenes rike er blitt lik en mann som sådde god sæd i åkeren sin. Mens folk sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.» Da mannens tjenere gjorde ham oppmerksom på denne onde gjerningen og bad om tillatelse til å sanke sammen ugresset, sa mannen overraskende nok: «Nei; for at dere ikke, mens dere sanker ugresset sammen, skal komme til å rykke opp hveten sammen med det. La begge deler vokse sammen inntil høsten; og i høsttiden vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det opp; gå så og samle hveten i mitt forrådshus.» — Matteus 13: 24—30.

Som Jesus forklarte, er den mannen i illustrasjonen som sådde hveten i åkeren, et bilde på «Menneskesønnen», Jesus selv, og det såkornet han sådde, et bilde på de sanne kristne. Fienden som sådde ugress blant hveten, er et bilde på «Djevelen». Ugresset står for lovløse, frafalne mennesker som med urette hevder å være tjenere for Gud. (Matteus 13: 36—42) Apostelen Paulus utdypet hva som skulle skje. Han sa: «Jeg vet at etter at jeg har gått bort,  skal undertrykkende ulver komme inn blant dere, og de skal ikke behandle hjorden med skånsomhet, og blant dere selv skal menn stå fram og tale forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv.» — Apostlenes gjerninger 20: 29, 30.

Kristendommen undergravd

Gikk det Jesus illustrerte, og det Paulus forutsa, i oppfyllelse? Ja, det gjorde det. Ærgjerrige menn begynte å herske over den menigheten som Jesus hadde opprettet, og de brukte den til sin egen fordel. Jesus hadde sagt til sine etterfølgere at de ’ikke var en del av verden’. (Johannes 15: 19) Men maktsyke mennesker inngikk forbund med herskere og opprettet statskirker som skaffet seg enorm rikdom og makt. Disse kirkesamfunnene lærte «forvrengte ting». De lærte for eksempel folk å tilbe staten og å ofre livet sitt for den i krig. Såkalte kristne deltok følgelig i korstog og slo i hjel mennesker som de anså for å være ikke-troende. De gikk også i krig og drepte sine egne «brødre», ja sine egne trosfeller. De praktiserte åpenbart ikke nestekjærlighet og kristen nøytralitet. — Matteus 22: 37—39; Johannes 15: 19; 2. Korinter 10: 3—5; 1. Johannes 4: 8, 11.

Det er tydelig at de kirkesamfunnene som i flere hundre år har kalt seg kristne, bare har hatt en «kristen» ferniss. Dette forklarer hvorfor det, slik vi så i de foregående artiklene, er en vedvarende tendens til at kirkesamfunn splittes i sekter, til at kirkesamfunn blander seg opp i politikk, og til at kirkesamfunn ignorerer Guds lover. Slike dårlige frukter er ikke et resultat av sann kristendom, men av falsk kristendom, som Djevelen sådde. Hvordan kommer det til å gå med slik falsk religion? Som Jesus viste i sin illustrasjon, vil den ikke bare dø ut som følge av mangel på støtte; den kommer til å bli dømt og tilintetgjort.

Sanne kristne skinner klart i mørket

Før den falske kristendoms «ugress» blir sanket sammen og tilintetgjort, er det ifølge Jesu illustrasjon noe annet som må skje. I flere hundre år vokste «ugresset», de falske kristne, så sterkt at det praktisk talt skjulte «hveten», de sanne kristne. Men Jesus sa at hveten skulle bli skilt fra ugresset om «høsten», som han sa var «en avslutning på en tingenes ordning». Han sa også: «Da skal de rettferdige skinne så klart som solen.» (Matteus 13: 39—43) Kjensgjerningene viser at vi har levd i avslutningen på denne tingenes ordning siden den første verdenskrig, som ble utkjempet for over 90 år siden. (Matteus 24: 3, 7—12) Har denne delen av Jesu profetiske illustrasjon også gått i oppfyllelse?

 Sanne kristne er blitt skilt ut fra kristenhetens «ugress». Jehovas vitner ’skinner så klart som solen’ fordi de hjelper andre til å lære den sanne Gud, Jehova, å kjenne. De ringeakter ikke hans normer. Nei, de som blir Jehovas vitner, må vanligvis foreta store forandringer i sin levemåte for å kunne følge de kristne prinsippene som finnes i Bibelen.

Jehovas vitner tilbyr ikke underholdning på sine møter, men de tilbyr gratis bibelsk undervisning. De viser også andre inderlig kjærlighet og tilbyr sitt vennskap, noe de lærer å gjøre ut fra sitt studium av Bibelen. De tror at Gud i samsvar med sin opprinnelige hensikt skal gjøre jorden til et paradis og la de saktmodige på jorden få bo på den. Men først må jorden bli renset for den skadelige innflytelse som blir øvd av falsk religion, og som Bibelen kaller Babylon den store. Ifølge Bibelens profetier kommer Jehova snart til å gjennomføre denne radikale forandringen. — Matteus 5: 5; Åpenbaringen 18: 9, 10, 21.

Etter at lydige mennesker er blitt befridd for den falske religions bedragerske skikker, vil den sanne kristne religion forene alle dem som lever på jorden. Den sanne kristendom, som Jesus innførte, har virkelig en storslått framtid i vente! Jorden kommer til å bli omdannet til et fredelig paradis, slik Edens hage var, og det vil aldri mer finnes religionssamfunn som forårsaker splid og stridigheter!

[Bilde på side 7]

«Hans fiende [kom] og sådde ugress.» — Matteus 13: 25

[Bilder på sidene 8 og 9]

Du er hjertelig velkommen til en av Jehovas vitners Rikets saler, hvor det blir gitt gratis bibelsk undervisning

[Bilde på side 9]

«Gå så og samle hveten i mitt forrådshus.» — Matteus 13: 30