Hva Bibelen sier

Er ydmykhet en svakhet eller en styrke?

VERDEN framstiller ofte de stolte og selvsikre som noen man burde etterligne. De ydmyke og milde blir ofte betraktet som svake, fryktsomme eller krypende. Men er ekte ydmykhet virkelig en svakhet? Og er stolthet egentlig en styrke? Hva sier Bibelen?

Først må det nevnes at Bibelen snakker positivt om visse former for stolthet. De kristne bør for eksempel være stolte over at Jehova er deres Gud, og at han kjenner dem. (Salme 47: 4; Jeremia 9: 24; 2. Tessaloniker 1: 3, 4) Foreldre kan være stolte når barna deres er gode eksempler ved sin kristne oppførsel, og når de modig står fast for den sanne tilbedelse. (Ordspråkene 27: 11) Men stolthet har også en negativ side.

Et nærmere blikk på stolthet og ydmykhet

En ordbok definerer stolthet som overdreven selvfølelse. En slik form for stolthet gir en urimelig følelse av selvtilfredshet og overlegenhet, kanskje på grunn av skjønnhet, rase, sosial status, evner eller velstand. (Jakob 4: 13—16) Bibelen snakker om slike som er «oppblåst av stolthet». (2. Timoteus 3: 4) De har med andre ord et oppblåst selvbilde, en urimelig sterk selvfølelse.

De ydmyke prøver på den annen side å være ærlige og objektive når de betrakter seg selv, og de erkjenner sine ufullkommenheter og sin litenhet i forhold til Gud. (1. Peter 5: 6) I tillegg legger de merke til — og gleder seg over — at andre er dyktigere eller bedre enn de selv er. (Filipperne 2: 3) Ydmyke mennesker blir derfor ikke bitre og misunnelige eller overmannet av sjalusi. (Galaterne 5: 26) Det er derfor tydelig at ekte ydmykhet fremmer gode forhold til andre og bidrar til følelsesmessig trygghet og stabilitet.

Tenk over Jesu eksempel. Før han kom til jorden, var han en mektig åndeskapning i himmelen, og på jorden var han et fullkomment, syndfritt menneske. (Johannes 17: 5; 1. Peter 2: 21, 22) Han var uforlignelig når det gjaldt evner, intelligens og kunnskap. Likevel briljerte han ikke med dette; han var alltid ydmyk. (Filipperne 2: 6) Ved en anledning vasket han til og med apostlenes føtter, og han viste oppriktig interesse for små barn. (Lukas 18: 15, 16; Johannes 13: 4, 5) En gang Jesus hadde et barn ved sin side, sa han: «Enhver som vil ydmyke seg som dette lille barnet, er den største i himlenes rike.» (Matteus 18: 2—4) Ja, i Jesu øyne — og i hans Fars øyne — er sann storhet et resultat av ydmykhet, ikke stolthet. — Jakob 4: 10.

 Ydmykhet er en styrke

Selv om Jesus var et mønster når det gjaldt ydmykhet, var han ikke på noen måte en krypende, fryktsom eller svak person. Han forkynte modig sannheten og hadde absolutt ingen menneskefrykt. (Matteus 23: 1—33; Johannes 8: 13, 44—47; 19: 10, 11) Derfor vant han til og med noen av sine motstanderes respekt. (Markus 12: 13, 17; 15: 5) Men Jesus var aldri dominerende. Nei, han appellerte til folk på en varm måte ved å være ydmyk, vennlig og kjærlig. Slik nådde han deres hjerte på en måte som stolte mennesker ikke kan. (Matteus 11: 28—30; Johannes 13: 1; 2. Korinter 5: 14, 15) Den dag i dag er det millioner som lojalt underordner seg under Kristus fordi de oppriktig elsker ham og har dyp respekt for ham. — Åpenbaringen 7: 9, 10.

Guds Ord oppmuntrer oss til å være ydmyke, for de som er ydmyke av hjerte, har lett for å rette seg etter veiledning, og det er en glede å undervise dem. (Lukas 10: 21; Kolosserne 3: 10, 12) I likhet med Apollos, en veltalende lærer i den første kristne menighet, vil de ydmyke med glede justere sine synspunkter når de får høre nye og korrekte opplysninger. (Apostlenes gjerninger 18: 24—26) De er heller ikke redd for å stille spørsmål, mens de stolte ofte unnlater å gjøre det, i frykt for at andre skal oppdage deres uvitenhet.

Tenk på den etiopiske evnukken i det første århundre, en hoffmann som hadde vanskeligheter med å forstå et stykke i Skriften. «Forstår du egentlig det du leser?» spurte den kristne disippelen Filip. Etiopieren svarte: «Hvordan skulle jeg vel noensinne kunne det uten at noen veiledet meg?» For en ydmykhet han viste — spesielt når man tenker på at evnukken trolig var en framstående mann i det landet han kom fra! Takket være hans ydmykhet fikk han stor innsikt i Skriftene. — Apostlenes gjerninger 8: 26—38.

Den etiopiske hoffmannen står i skarp kontrast til de jødiske skriftlærde og fariseerne, som betraktet seg selv som datidens religiøse elite. (Matteus 23: 5—7) I stedet for å lytte ydmykt til Jesus og hans etterfølgere hånte de dem og prøvde å finne noe de kunne kritisere dem for. Deres stolthet holdt dem derfor i et åndelig mørke. — Johannes 7: 32, 47—49; Apostlenes gjerninger 5: 29—33.

Er du som myk eller hard leire?

Bibelen sammenligner Jehova med en pottemaker og menneskene med leire. (Jesaja 64: 8) Ydmykhet hjelper en til å være som myk leire i Guds hender, et materiale han kan forme til et nyttig kar, mens de hovmodige er som tørr, hard og ubrukelig leire som vil bli knust. Den stolte farao i fortidens Egypt er et beryktet eksempel på den sistnevnte kategorien. Han satte seg opp mot Jehova, og det kostet ham livet. (2. Mosebok 5: 2; 9: 17; Salme 136: 15) Faraos død illustrerer på en god måte ordspråket: «Stolthet går forut for fall, og en hovmodig ånd forut for snubling.» — Ordspråkene 16: 18.

Det som er nevnt ovenfor, betyr ikke at Guds folk aldri sliter med stolthet. Jesu apostler diskuterte for eksempel mange ganger hvem som var den største av dem. (Lukas 22: 24—27) Men de ble ikke overmannet av stolthet; de lyttet til Jesus, og etter en stund forandret de sin holdning.

«Følgen av ydmykhet og frykt for Jehova er rikdom og ære og liv,» skrev Salomo. (Ordspråkene 22: 4) Vi har virkelig gode grunner til å framelske ydmykhet! Denne egenskapen er ikke bare tiltalende og et uttrykk for styrke, men den hjelper oss også til å få Guds velvilje og til å vinne det evige liv. — 2. Samuelsbok 22: 28; Jakob 4: 10.

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Er det noe negativt ved alle former for stolthet? — 2. Tessaloniker 1: 3, 4.

▪ Hvordan kan ydmykhet hjelpe en til å lære? — Apostlenes gjerninger 8: 26—38.

▪ Trenger Guds tjenere å framelske ydmykhet? — Lukas 22: 24—27.

▪ Hvilken framtid har de ydmyke? — Ordspråkene 22: 4.

[Bilde på sidene 20 og 21]

Barna hadde lyst til å være sammen med Jesus fordi han var ydmyk