Kamtsjatka — Russlands utpost mot Stillehavet

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I RUSSLAND

FOR mer enn tre hundre år siden drog noen russiske oppdagelsesreisende østover i Asia, og på sin ferd kom de til en fjellrik halvøy som stakk sørover ut i Stillehavet og skilte Okhotskhavet fra Beringhavet. Denne halvøya, Kamtsjatka, som er litt større enn Italia, har en gåtefull skjønnhet som fremdeles er lite kjent.

Kamtsjatka ligger omtrent på samme breddegrad som De britiske øyer, men har et mye kaldere klima. Vinteren er mildere langs kysten, men noen steder i innlandet kan det komme over seks meter snø — av og til over ti meter! Om sommeren ligger Kamtsjatka ofte innhyllet i havtåke, og sterke vinder feier over halvøya. Alt regnet som væter det vulkanske jordsmonnet, gir grobunn for et frodig planteliv. Her vokser det blant annet bærbusker, mannshøye gressarter og praktfulle viltvoksende blomsterplanter, for eksempel kjempemjødurt, en plante i rosefamilien som er kjent som «engens dronning».

 Nesten en tredjedel av halvøya er dekket av kamtsjatkabjørk. Disse hardføre bjørketrærne, som er blitt bøyd og vridd av kraftige vinder og tung snø, vokser sakte og er usedvanlig robuste. Røttene klamrer seg fast til underlaget, noe som gjør at disse trærne kan vokse nesten overalt — til og med horisontalt ut fra bratte klipper! Bladene springer ut i juni, ofte mens det fortsatt er snø, og gulner i august, som et varsel om at vinteren er i anmarsj.

Vulkaner, geysirer og varme kilder

Kamtsjatka ligger langs den såkalte ildringen — et belte med høy seismisk aktivitet som omkranser Stillehavet — og halvøya har omkring 30 aktive vulkaner. Vulkanen Kljutsjevskaja, som ifølge en beskrivelse har «en perfekt og utrolig vakker kjegleform», rager 4750 meter over havet, noe som gjør den til den høyeste aktive vulkanen i Eurasia. Siden 1697 — det året de russiske oppdagelsesreisende første gang satte sin fot på Kamtsjatka — er det blitt registrert over 600 vulkanutbrudd på halvøya.

I 1975/76 var det flere utbrudd langs en spalte, eller sprekk, i Tolbatsjik-området, og disse utbruddene skapte en ildsøyle som var over 2500 meter høy! Kraftige lysglimt blinket i askeskyene. Den vulkanske aktiviteten pågikk uten stans i nesten ett og et halvt år og dannet fire nye vulkankjegler. Innsjøer og elver forsvant, og varm aske fikk store skoger til å visne fullstendig på grunn av vannmangel. Enorme deler av landskapet ble til ørken.

De fleste vulkanutbruddene har heldigvis funnet sted langt fra bebodde områder, og svært få mennesker har mistet livet. Men de som besøker Kamtsjatka, har andre grunner til å være forsiktige, spesielt når de drar til «Dødsdalen», som ligger ved foten av vulkanen Kikhpinytsj. Når det er vindstille, og spesielt i vårløsningen, blir dalen fylt av giftige vulkanske gasser, noe som gjør den til en dødsfelle for dyrelivet. En gang lå skrottene av ti bjørner og flere andre mindre dyr spredt rundt i dalen.

I det enorme kratret som er kjent som Uzon-calderaen, kan man se boblende slampotter og rykende kratersjøer hvor det lever fargerike alger. I det samme området finner man også Geysirdalen, som ble oppdaget i 1941. Noen av geysirene har utbrudd hvert andre eller tredje minutt, mens andre bryter ut med noen dagers  mellomrom. Helikoptre bringer besøkende til disse fascinerende stedene, som ligger omkring 180 kilometer nord for byen Petropavlovsk-Kamtsjatskij. Men for at man ikke skal forstyrre den ømtålige økologiske balansen, er det strenge regler for hvor mange som kan besøke dette stedet. Seks områder på Kamtsjatka er av samme grunn vernet og står på UNESCOs verdensarvliste.

Kamtsjatka har mange varme kilder, en god del av dem med temperaturer på mellom 30 og 40 grader celsius. Disse kildene er til stor glede for de besøkende, og mange føler at de til en viss grad veier opp for de lange, kalde vintermånedene. Jordvarme blir også brukt til å produsere elektrisitet. Russlands første geotermiske kraftverk ble faktisk bygd på denne halvøya.

 Bjørn, laks og havørn

Rundt 10 000 brunbjørner streifer omkring på Kamtsjatka. De veier i gjennomsnitt mellom 150 og 200 kilo, men kan bli nesten tre ganger så store hvis de får gå i fred. Urfolket itelmenene betraktet ifølge sine gamle tradisjoner bjørnen som sin bror, og de respekterte derfor disse dyrene. Men dette brorskapet endte da de fikk skytevåpen mellom hendene. I dag er naturvernere bekymret for bjørnens framtid.

Bjørnene er sky, og det er derfor sjelden man ser dem. Men i juni, når laksen kommer for å gyte i elvene, samler bjørnene seg i store antall for å meske seg med fisk, og en bjørn kan spise 20—30 laks i løpet av ett måltid! Hvorfor har de en slik glupende appetitt? Fordi bjørnene i løpet av sommeren må bygge opp nok kroppsfett, som de kan tære på i de kalde vintermånedene. Når vinteren kommer, går bjørnene i hi, slik at de sparer på energien.

Et annet dyr som liker laks, er stellerhavørnen, en majestetisk fugl med et vingespenn på opptil 2,5 meter. Den er svart med et hvitt felt på skuldrene, og den har en kileformet, hvit hale. I dag finnes det omkring 5000 stellerhavørner, men bestanden minker. Denne ørnen finnes hovedsakelig bare i Kamtsjatka-området, men blir til tider også observert på Aleutene og Pribylovøyene, som tilhører Alaska. Disse fuglene vedlikeholder og bygger på reirene sine, slik at de kan brukes år etter år. Ett reir ble hele tre meter i diameter, og det ble så tungt at det bjørketreet det hvilte på, knakk!

Menneskene på Kamtsjatka

I dag bor det hovedsakelig russere på Kamtsjatka, men urbefolkningen teller også flere tusen innbyggere. Den største gruppen er korjakene, som bor i nord. Noen andre grupper som bor her, er tsjuktsjerne og itelmenene, som har hvert sitt språk. De fleste innbyggerne på Kamtsjatka bor i Petropavlovsk-Kamtsjatskij, som er det administrative sentret. Resten av halvøya er tynt befolket, og de fleste landsbyene ved kysten og langs elvene kan bare nås med båt eller fly.

Fiske og krabbefiske utgjør bærebjelken i Kamtsjatkas økonomi, og den røde kongekrabben, eller kamtsjatka-krabben, er spesielt populær. Med sine over 1,5 meter mellom klørne er denne krabben med på å gjøre fiskediskene spennende og fargerike.

Siden 1989 har Jehovas vitner besøkt Kamtsjatka med en annen form for fiske i tankene. Som «menneskefiskere» har de forkynt det gode budskap om Guds rike for befolkningen i disse avsidesliggende områdene. (Matteus 4: 19; 24: 14) Noen har reagert positivt, og de hjelper nå andre til å bli kjent med og tilbe Skaperen, Jehova Gud, i stedet for hans skaperverk. Dette fører til at mange av innbyggerne på Kamtsjatka blir frigjort fra den utbredte frykten for onde ånder. (Jakob 4: 7) De lærer også at det skal komme en tid da alt det onde og alle de onde skal bli fjernet fra jorden, og at jorden da skal bli «fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn». — Jesaja 11: 9.

[Ramme/bilder på side 18]

EN PRAKTFULL CALDERA

Uzon-calderaen, et gammelt vulkansk krater, er omkring ti kilometer i diameter. Innenfor de bratte veggene finner man en «samling av alt det som Kamtsjatka er kjent for,» sier en kilde. Calderaen kan skilte med varme og kalde kilder, fordypninger med boblende gjørme, slamvulkaner, frodig vegetasjon og uberørte innsjøer hvor det vrimler av fisk og lever mengder av svaner.

Ifølge boken Miracles of Kamchatka Land er det «neppe noe annet sted på jorden» hvor høsten er like vakker som den er kort. Den skarlagenrøde tundraen står i sterk kontrast til bjørketrærnes gylne glød, og noen steder sender den boblende jorden opp hvite søyler av damp mot den dypblå himmelen. Og tidlig om morgenen suser det i skogen når millioner av rimfrosne blad faller til jorden med en raslende lyd og på sin forsiktige måte varsler at vinteren er i anmarsj.

[Ramme på side 19]

EN INNSJØ UTEN LIV!

I nærheten av Karymskij-sjøen ligger det en vulkan som man trodde var utdødd. Men i 1996 våknet den til liv, og utbruddet forårsaket ti meter høye bølger som feide de omkringliggende skogene over ende. I løpet av noen minutter ble surhetsgraden i vannet så høy at det ikke kunne eksistere liv der. Likevel fant man ingen døde dyr i nærheten av sjøen, til tross for det vulkanske nedfallet og de enorme bølgene som skylte over strendene. Forskeren Andrew Logan forteller: «Vi vet at det levde millioner av fisk, særlig laks og ørret, i Karymskij-sjøen før utbruddet. Etter utbruddet var sjøen helt uten liv.» Men mange fisker kan ha overlevd. Vitenskapsfolk lurer på om fiskene hadde registrert et slags varselsignal — kanskje en endring i vannkjemien — og at dette hadde fått dem til å flykte ut i Karymskij-elven.

[Kart på side 16]

(Se den trykte publikasjonen)

RUSSLAND

KAMTSJATKA