Et verdensomfattende moralsk forfall

«DET jukses overalt,» sier David Callahan, som for et par år siden skrev boken The Cheating Culture (Juksekulturen). Han peker på noen eksempler i USA: «juks blant elever på high school og blant collegestudenter», «piratkopiering» av musikk og filmer, «tyveri på arbeidsplassen», «omfattende svindel innen helseomsorgen» og bruk av anabole steroider innen idretten. Han oppsummerer situasjonen slik: «Legg sammen alle de forskjellige formene for uetisk og lovstridig virksomhet, og du har en moralsk krise av alvorlige dimensjoner.»

Avisen The New York Times skrev at orkanen Katrina, som rammet USA i august 2005, «førte til noen av den nyere histories verste tilfeller av svindel, listig uttenkte planer og forbløffende byråkratisk rot». En amerikansk senator sa: «Det åpenlyse bedrageriet, svindlernes dristighet og sløsingens omfang tar rett og slett pusten fra en.»

Det finnes naturligvis fortsatt mennesker som er uselviske, vennlige og hjelpsomme. (Apostlenes gjerninger 27: 3; 28: 2) Men altfor ofte hører vi noen spørre: «Hva kan dette gi meg? Hva kan jeg få ut av det?» Det ser ut til at det er blitt vanlig å leve etter slike regler som «først meg selv» og «jeg vil være best».

Det er blitt sagt at skamløs og grov umoral har vært en medvirkende årsak til at tidligere sivilisasjoner, for eksempel Romerriket, har gått til grunne. Kan det være at det som skjer nå, er opptakten til noe som er enda alvorligere? Er det slik at alle deler av verden nå blir berørt av «den tiltagende lovløshet», som Bibelen har forutsagt vil være et tegn på enden for hele den nåværende verdensordning? — Matteus 24: 3—8, 12—14; 2. Timoteus 3: 1—5.

Forfallet verden rundt

Avisen Africa News hadde den 22. juni 2006 en artikkel om et seminar om seksuelle overgrep og pornografi i slummen i et område i Uganda. Ifølge den artikkelen er det «omsorgssvikt fra foreldrenes side som har ført til mer prostitusjon og narkotikamisbruk i området». Det stod også at «lederen av enheten for barne- og familiesaker ved Kawempe politistasjon, Dhabangi Salongo, sa at tallet på tilfeller av overgrep mot barn og vold i hjemmet hadde økt kolossalt».

I India uttalte en psykiater nylig at «samfunnet er i ferd med å miste sitt kulturelle ankerfeste». Og en filmregissør der i landet sa at «kombinasjonen av økt narkotikamisbruk og flere tilfeldige seksuelle forbindelser er enda et tegn på at India er i ferd med å synke ned i den vestlige verdens sump av utsvevelser».

Hu Peicheng, generalsekretæren i den kinesiske forening for sexologer i Beijing, sa for et års tid siden: «I vårt samfunn var det tidligere slik at vi hadde en følelse av hva som var rett, og hva som var galt. Nå kan vi gjøre hva som helst vi har lyst til.» I en artikkel i bladet China Today har det stått noe lignende: «Samfunnet blir stadig mer tolerant overfor utenomekteskapelige forhold.»

«Det ser ut til at alle tar av seg klærne og bruker sex for å selge,» skrev den engelske avisen Yorkshire Post for noen måneder siden. «For om lag en generasjon siden ville en slik oppførsel ha vakt moralsk forargelse. I dag blir vi bombardert med bilder som spiller på sex, fra alle tenkelige hold, og pornografi er . . . blitt alminnelig godtatt.» Avisen skrev også: «Materiale som tidligere bare var tillatt for personer over  18 år, blir nå ofte ansett som vanlig familieunderholdning, og ifølge folk som arbeider for å bekjempe pornografi, er markedsføringen ofte rettet direkte mot barn.»

Ifølge søndagstillegget The New York Times Magazine er det slik at ’noen tenåringer drøfter sine seksuelle erfaringer like saklig som de snakker om det som står på menyen i kafeteriaen’. Og i et blad for dem som har barn i alderen åtte—tolv år, stod det for ikke så lenge siden: «Med barnslig skrift hadde en ung jente skrevet en hjerteskjærende beskjed: ’Mamma presser meg til å gå ut med gutter og ha sex med dem. Jeg er bare tolv år . . . hjelp!’» — Tweens News.

Tidene har virkelig forandret seg! Ifølge den kanadiske avisen The Toronto Star er det ikke lenge siden at «bare tanken på at homofile eller lesbiske kunne bo sammen helt åpenlyst, vakte moralsk forargelse». Men «nå sier folk: ’Privatliv er privatliv. Vi vil ikke at andre skal bry seg,’» kommenterer Barbara Freemen, som underviser i sosialhistorie ved Carleton universitet i Ottawa.

Det er tydelig at moralen raskt er blitt dårligere mange steder i verden i løpet av de siste tiårene. Hva er det som har ført til disse radikale forandringene? Hva synes du personlig om dem? Og hva antyder forandringene når det gjelder framtiden?