Fra Egypt til byer rundt om i verden

AV EN VÅKN OPP!- SKRIBENT I ITALIA

«DE HAR ’reist’ fra sitt hjemland og er blitt konkrete symboler for den høytstående sivilisasjon som frambrakte dem,» skriver det italienske bladet Archeo. De fleste forlot Egypt for lenge siden og ble ført til slike byer som Istanbul, London, Paris, Roma og New York. Turister i Roma legger kanskje merke til at de pryder byens berømte offentlige plasser. Hva snakker vi om? Obelisker!

Obelisker er firesidede steinstøtter som smalner oppover og ender i en pyramideformet topp. Den eldste ble laget for rundt 4000 år siden, og selv den yngste er omkring 2000 år gammel.

Disse steinstøttene, som vanligvis består av rødgranitt, ble hogd ut i ett stykke av de gamle egyptere og satt opp foran gravsteder og templer. Noen av dem er enorme. Den største som fremdeles står, rager 32 meter over en offentlig plass i Roma og veier omkring 455 tonn. De fleste er utsmykket med hieroglyfer.

Formålet med disse monumentene var at de skulle bringe ære til solguden Ra. Egypterne reiste dem for å takke Ra for hans beskyttelse og for seirer som deres herskere oppnådde, og for å be Ra om gunstbevisninger. Formen på dem er antagelig basert på pyramidenes form. De representerer solstråler som gir jorden varme og lys.

Obeliskene skulle også bringe ære til faraoene. De bærer innskrifter som omtaler forskjellige egyptiske herskere som «elsket av Ra» eller «vakker . . . som Atum», guden for solen ved solnedgang. En av obeliskene gir denne beskrivelsen av en faraos militære dyktighet: «Hans makt er som den som finnes hos Montu [en krigsgud], oksen som trår fremmede land under fot og dreper opprørere.»

Den første obelisken ble reist i den egyptiske byen Junu (Bibelens On), som antas å bety «støttens by», noe som muligens refererer til obeliskene. Grekerne kalte Junu for Heliopolis, som betyr «solens by», fordi den var midtpunktet for egypternes soldyrkelse. Det greske navnet Heliopolis svarer til det hebraiske navnet Bet-Sjemesj, som betyr «solens hus».

En av Bibelens profetiske bøker, Jeremia, snakker om å «slå i stykker støttene i Bet-Sjemesj, som ligger i Egypts land». Dette refererer muligens til obeliskene i Heliopolis. Gud fordømte den avgudsdyrkelsen de representerte. — Jeremia 43: 10—13.

Hvordan de ble laget og transportert

Hvordan obeliskene ble laget, kan man få en viss kjennskap til ved å studere den største av disse steinstøttene. Den ligger fremdeles der den var i ferd med å bli hogd ut, i nærheten av Aswan i Egypt. Etter at arbeiderne hadde valgt seg ut et lovende steinlag og gjort overflaten jevn, laget de dype renner rundt den steinmassen som skulle bli til en obelisk. De gravde ut hulrom under den og fylte dem med trebjelker, inntil undersiden var frigjort. Denne monolitten, som veide omkring 1170 tonn — mer enn noen annen steinblokk som ble hogd ut av de gamle egyptere — skulle så ha blitt slept ned til Nilen og fraktet til bestemmelsesstedet med en lekter.

Planen ble imidlertid oppgitt da arbeiderne oppdaget at Aswan-obelisken hadde fått sprekkdannelser som det ikke var mulig å utbedre. Hvis steinstøtten var blitt fullført, ville den ha raget 42 meter over bakken og målt fire ganger fire meter ved foten. Hvordan obeliskene ble reist i loddrett stilling, er ikke kjent i dag.

Fra Egypt til Roma

I år 30 fvt. ble Egypt en romersk provins. Enkelte romerske keisere ønsket å utsmykke sin  hovedstad med monumenter som gav stor prestisje, og derfor ble så mange som 50 obelisker ført til Roma. For å frakte dem dit måtte man bygge store skip som ble spesielt konstruert for det formålet. Etter at obeliskene var satt opp i Roma, fortsatte de å være nær forbundet med soldyrkelsen.

Da Romerriket falt, ble Roma plyndret. De fleste obeliskene ble veltet over ende og siden glemt. Men forskjellige paver tok initiativet til å få gjenreist de obeliskene som ble gravd fram fra ruinene av den gamle byen. Den katolske kirke har ikke desto mindre erkjent at obeliskene ble «innviet til solen av en egyptisk konge», og at de en gang i tiden «gav vanhellige hedenske templer tom prakt».

Gjenreisingen av de første obeliskene fant sted under embetstiden til pave Sixtus V (1585—90). I den forbindelse ble det foretatt demonutdrivelser og uttalt velsignelser, og det ble også stenket vievann og brent røkelse. «Jeg driver demonene ut av deg,» sang en biskop foran obelisken i Vatikanet, «for at du skal kunne bære det hellige kors og være fri for all hedensk urenhet og all truende religiøs ondskap.»

Når en turist betrakter de obeliskene som står i Roma i dag, vil han sannsynligvis la seg imponere av den store kløkt som krevdes for å hogge ut, transportere og reise dem. Det kan også være at han vil undre seg over at monumenter som ble brukt i soldyrkelse, utsmykker pavenes by — virkelig en merkelig kombinasjon!

[Bilde på side 15]

Luxor i Egypt

[Bilde på side 15]

Roma

[Bilde på side 15]

New York

[Bilde på side 15]

Paris