Hva Bibelen sier

Hva vil det si å være kristen?

«I MITT land vil det å være kristen si at man går i kirken én gang i uken,» sier Kingsley, som er fra et land i Afrika. Raad, som kommer fra Midtøsten, sier: «I min del av verden betraktes kristne som en gruppe mennesker som følger vestlige skikker og tradisjoner med hensyn til klesdrakt, feiringer og måten å behandle kvinner på.»

Men vil det å være kristen bare si at man går til gudstjeneste én gang i uken og følger visse skikker og tradisjoner? Burde ikke ordet «kristen» logisk sett sikte til en levemåte som gjenspeiler de holdninger, verdinormer og handlinger som Kristus forkynte om og belyste ved sitt eksempel? * Hvordan ble kristendommen utøvd fra begynnelsen av?

Kristendommen i det første århundre — en levemåte

Jesus sa til sine etterfølgere: «Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.» (Johannes 15: 14) Fordi Jesu lære berørte alle sider ved hans disiplers liv, omtalte de i begynnelsen sin religion som «Veien». (Apostlenes gjerninger 9: 2) Men etter kort tid ’ble de ved guddommelig forsyn kalt kristne’. (Apostlenes gjerninger 11: 26) Dette nye navnet innebar at de trodde at Jesus var Guds Sønn, han som hadde formidlet sin himmelske Fars vilje til menneskene. Denne troen fikk dem til å leve på en måte som var annerledes enn det som var vanlig i verden rundt dem.

Kristi lære fikk hans etterfølgere til å leve etter det Bibelen sier. Det innebar at de unngikk «utukt, urenhet, løsaktig oppførsel, avgudsdyrkelse, utøvelse av spiritisme, fiendskap, strid,  skinnsyke, vredesutbrudd, tretting, . . . fyllelag, vill festing og lignende ting». (Galaterne 5: 19—21; Efeserne 4: 17—24) Apostelen Paulus minnet de kristne i Korint om at noen av dem hadde praktisert nettopp disse tingene. Så la han til: «Men dere er blitt vasket rene, men dere er blitt helliget, men dere er blitt erklært rettferdige i vår Herre Jesu Kristi navn.» — 1. Korinter 6: 9—11.

Historikeren E.W. Barnes sier i sin bok The Rise of Christianity: «I sine første offisielle dokumenter blir den kristne bevegelse framstilt som tvers igjennom moralsk og lovlydig. Dens medlemmer ønsket å være gode borgere og lojale undersåtter. De skydde hedendommens feil og laster. I privatlivet prøvde de å være fredeligsinnete naboer og pålitelige venner. De var opplært til å være nøkterne og arbeidsomme og til å leve et rent liv. Trass i det utbredte forderv og den framherskende tøylesløshet omkring dem var de ærlige og sannferdige, såfremt de var lojale mot sine prinsipper. De hadde en høy seksualmoral; de hadde respekt for de ekteskapelige bånd og levde et rent familieliv.» Dette var noen sider ved det å være en kristen i den første tiden.

Et annet karakteristisk trekk ved kristendommen i det første århundre var det forkynnelsesarbeid de kristne nidkjært utførte. Kristus gav sine etterfølgere denne befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» (Matteus 28: 19, 20) Professor Jean Bernardi ved Sorbonne universitet i Paris har skrevet: «[De kristne] skulle gå ut og snakke alle steder og med alle. På veiene og i byene, på offentlige torg og i hjemmene. Velkomne eller uvelkomne. Med fattige og med rike som var tynget av sine eiendeler. . . . De måtte ta landeveien fatt, gå om bord på skip og dra til jordens ender.»

Den sanne kristendom i dag

Sanne kristne i dag bør skille seg ut ved den måten de lever på, akkurat slik de kristne i det første århundre gjorde. Jehovas vitner bestreber seg derfor på å holde seg nøye til de prinsippene som de første kristne fulgte. De anstrengelsene de gjør seg for å bringe sitt liv i harmoni med Bibelens lære, er noe andre legger merke til.

Det katolske oppslagsverket New Catholic Encyclopedia erkjenner for eksempel at Jehovas vitner er kjent som «en av de gruppene i verden som har best oppførsel». Avisen Deseret News, som kommer ut i Salt Lake City i Utah, skriver at Jehovas vitner tror at Bibelens prinsipper «fremmer sterke familiebånd og gjør folk til arbeidsomme og ærlige borgere». Avisen skriver videre: «Medlemmene har tro på høye moralnormer. De mener at røyking, alkohol- og narkotikamisbruk, gambling, løse seksuelle forbindelser og homoseksuelle handlinger er åndelig nedbrytende. De lærer at man skal være ærlig og ha gode arbeidsvaner.»

Noe annet som også ligger Jehovas vitner sterkt på hjertet, er det ansvar å være nidkjære forkynnere. New Catholic Encyclopedia sier om dette: «Den viktigste forpliktelse for hvert enkelt medlem . . . er å avlegge vitnesbyrd om Jehova ved å kunngjøre hans nær forestående rike. . . . For å være et sant vitne må man forkynne effektivt på en eller annen måte.»

Det er tydelig at det å være en sann kristen innebærer mye mer enn å være medlem av et av de mange trossamfunnene innen kristenheten. Jesus selv forutsa at det skulle oppstå falske kristne. (Matteus 7: 22, 23) Jehovas vitner oppfordrer deg til å sette deg inn i hva Jesus lærte, og omsette det i praksis. Det er det det vil si å være en kristen. Jesus sa: «Når dere vet disse ting — lykkelige er dere hvis dere gjør dem.» — Johannes 13: 17.

[Fotnote]

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Hvem var det Jesus kalte sine venner? — Johannes 15: 14.

▪ Hva slags handlinger skulle de sanne kristne unngå? — Galaterne 5: 19—21.

▪ Hvilket arbeid skulle de kristne delta i? — Matteus 28: 19, 20.

[Bilder på side 26]

Sanne kristne er nidkjære forkynnere, slik de også var for mange hundre år siden