En «svart svane» på kanalene i Venezia

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ITALIA

OMGITT av fuktige murvegger, buede steinbroer, forseggjorte vinduer og balkonger som bugner av blomster, glir den langs en kanal. Den er svart, elegant og lydløs. På avstand ligner den en svart svane. Selv om kroppen er laget av tre og halsen langt fra er myk og fjærkledd, siden den er laget av metall, beveger den seg like grasiøst som en staselig fugl. Vi snakker om gondolen, som er et vanlig syn på kanalene i Venezia, og som noen mener er verdens mest kjente båttype. Hvilken opprinnelse har den? Hvorfor er den så populær? Hva gjør den forskjellig fra andre båter?

Gondolens opprinnelse

Det er ikke lett å si med sikkerhet når den første gondolen så dagens lys, men noen mener at det skjedde på 1000-tallet. De eldste eksisterende maleriene av gondoler skriver seg fra slutten av 1400-tallet. Det var imidlertid på 1600- og 1700-tallet at båten fikk det karakteristiske utseendet som gjør den så berømt og forskjellig fra alle andre båter. Gondolen hadde allerede flat bunn, men det var i løpet av denne perioden at båtens særegne, langstrakte form begynte å bli utviklet, og at forstavnen av jern fikk omtrent det utseendet den har i dag.

 Det er også vanskelig å vite hva som er opprinnelsen til ordet «gondol». Noen mener at det er avledet av det latinske ordet cymbula, som betyr «liten båt», eller av conchula, diminutivformen (forminskelsesformen) av concha, som betyr «skjell».

Typisk for Venezia

Noe vi kan være helt sikre på, er at det er nær forbindelse mellom denne båten og Venezia. Ja, gondolen er kanskje byens viktigste symbol. Tenk på alle bildene av Venezia som viser en gondol!

Det er også noe annet som knytter denne båten til Venezia. Å ferdes på kanalene i en gondol «er en helt annerledes måte å oppdage Venezia på,» sier Roberto, en gondolier som fører turister gjennom kanalene i byen. «Du får ikke bare se det turister normalt får se, men du får oppleve selve Venezias hjerte.» Den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe sa at han om bord på denne båten følte seg som «Adriaterhavets herre, noe enhver venetianer føler idet han lener seg tilbake i sin gondol». Roberto sier: «Gondolens rolige tempo harmonerer perfekt med atmosfæren i Venezia. Når man sitter der på myke puter og blir vugget forsiktig fram og tilbake, føler man at man endelig har all verdens tid.»

Det spesielle med gondolen

Når du betrakter en gondol, blir du kanskje overrasket over at den beveger seg i rett linje enda den bare har én åre, som holdes i en åregaffel på den høyre siden av båten. Logisk sett skulle man tro at hvis man ikke gjør stadige justeringer med åren, vil båten dreie til den ene siden og gå i sirkel — men det gjør den ikke. Hvorfor ikke? Gilberto Penzo, som er ekspert på historiske båter, skriver: «Hvis vi sammenligner oppbygningen av båten med en torso og lar midtplanken tilsvare ryggraden og spantene tilsvare ribbena, kan vi si at gondolen lider av en alvorlig form for skoliose», eller ryggradsskjevhet. Skroget er med andre ord asymmetrisk — den høyre siden er 24 centimeter smalere enn den venstre siden. Den høyre siden av gondolen ligger derfor lavere i vannet enn den venstre. Denne skjevheten utligner kraften fra åren, og den kompenserer også vekten av gondolieren, som står på den ene siden når han ror. Dette gjør at gondolen kan holde stø kurs.

«Halsen», eller forstavnen, er et karakteristisk trekk ved denne «svanen». Den og akterstavnen er de eneste delene på båten som er laget av jern. Forstavnen er «så iøynefallende og  karakteristisk at den fester seg i hukommelsen til alle som ser den for første gang,» skriver forfatteren Gianfranco Munerotto. Opprinnelig bidrog forstavnen til å veie opp for tyngden av gondolieren, som stod akterut, men i dag har den bare en dekorativ funksjon. Ifølge tradisjonen symboliserer takkene på forstavnen de seks sestieri, eller bydelene, som Venezia er delt inn i, mens den lille utstikkeren i «nakken» symboliserer den venetianske øya Giudecca. Forstavnens S-form sies å representere formen på Canal Grande i Venezia.

Noe annet som er særegent for gondolen, er dens svarte «fjærdrakt». Det er blitt gitt mange forklaringer på hvorfor disse båtene er svarte. Én forklaring går ut på at det på 1500- og 1600-tallet var så mange som briljerte med sine fargerike og luksuriøse gondoler, at det venetianske senatet prøvde å få folk til å moderere seg ved å bøtelegge dem som hadde for prangende gondoler. Men mange foretrakk å betale bøtene framfor å gi slipp på utsmykningene. Det førte til at en magistrat bestemte at alle gondolene skulle males svarte. En annen forklaring er at den svarte fargen symboliserte sorgen over de tusener som var blitt offer for svartedauden. Andre igjen sier at svart var den rette fargen til å framheve den ultrahvite ansiktsfargen til de venetianske adelsdamene. Men sannheten er mye mindre komplisert. Den svarte fargen kom, i hvert fall til å begynne med, fra beket som ble brukt for å gjøre gondolene vanntette.

Etter å ha sittet på ryggen til en svart svane og seilt rolig på det stille vannet vender man tilbake til trappene på kaien der kanalferden startet. Mens en følger gondolen med øynene der den forsvinner i det fjerne, undrer en kanskje på om svanen kommer til å snu på den lange halsen og glatte ut noen pjuskete fjær.

[Bilde på side 24]

Gondolen har asymmetrisk form

[Bilder på sidene 24 og 25]

Den karakteristiske forstavnen

[Bilde på side 25]

Roberto, en gondolier på kanalene i Venezia

[Bilderettigheter på side 25]

© Medioimages