Parfymørenes yndlingsfrukt

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ITALIA

PARFYME har en lang historie. I bibelsk tid brukte man parfyme i hjemmene, og man dynket klær og senger med det og brukte det også på kroppen, hvis man hadde råd til det. Noen av de stoffene som ble brukt i parfyme, var aloe, balsamolje, kanel og andre krydder. — Ordspråkene 7: 17; Høysangen 4: 10, 14.

Eteriske oljer som utvinnes av planter, er fremdeles vesentlige i framstillingen av parfyme. Vi har reist til Calabria, den sørligste regionen på den italienske halvøy, for å se hvor ett av de råstoffene som brukes i parfyme, blir dyrket. Det er ikke sikkert at du har hørt om bergamottappelsinen, eller bergamotten, men det sies at duften fra denne frukten finnes i cirka en tredjedel av alle dameparfymer og i halvparten av alle herredufter på markedet. La oss fortelle litt om bergamotten.

Bergamottreet er et eviggrønt sitrustre. Det blomstrer om våren, og de gule fruktene med glatt skall — omtrent på størrelse med appelsiner — blir modne sent om høsten eller tidlig om vinteren. Mange fagfolk betrakter bergamotten som en hybrid, og dens opprinnelse er til dels ukjent. Bergamottreet vokser ikke vilt noe sted, og man kan heller ikke dyrke det fram fra frø. For å formere trærne må de som dyrker dem, pode inn skudd fra eksisterende trær på beslektede arter, for eksempel på lime- eller pomeranstrær.

Etter parfymørenes mening har frukten fra bergamottreet unike egenskaper. En bok om emnet forklarer at bergamottolje, den essensen som utvinnes av denne frukten, har den sjeldne evne at den kan «forene og binde forskjellige aromaer, slik at de smelter sammen til én duft, og kan sette et forfriskende preg på enhver blanding som har den i seg». *

Dyrking i Calabria

Ifølge historiske kilder ser det ut til at det vokste bergamottrær i Calabria i hvert fall så tidlig som i begynnelsen av 1700-tallet, og at lokalbefolkningen av og til solgte bergamottolje til veifarende. Dyrkingen av treet i kommersiell hensikt har imidlertid vært knyttet til parfymens popularitet. I 1704 framstilte Gian Paolo Feminis, en italiener som hadde emigrert til Tyskland, en duft som han kalte Aqua admirabilis, som betyr «beundringsverdig vann». Den viktigste komponenten i den var bergamottolje. Denne duften ble kjent som eau de Cologne (vann fra Köln), eller kølnervann, etter den byen som den ble produsert i.

Den første bergamottlunden i Reggio di Calabria ble plantet rundt 1750. Salget av bergamottolje gav betydelig fortjeneste, noe som førte til at man fortsatte å dyrke treet. Trærne er avhengige av mildt vær og av å være vendt mot sør, slik at de  er beskyttet mot kalde vinder fra nord. De liker dessuten ikke sterk vind, plutselige temperaturforandringer eller langvarig fuktighet. Det ideelle mikroklima finner man på en smal landstripe som er bare 5 kilometer bred og 150 kilometer lang, og som ligger nær kysten på den sørligste delen av Italias fastland. Det blir gjort forsøk på å dyrke bergamottrær andre steder også, men en stor prosentdel av produksjonen på verdensbasis foregår her, i provinsen Reggio di Calabria. Den eneste andre produsenten av betydning er Elfenbenskysten.

Bergamottoljen, som er en gulgrønn væske, utvinnes av fruktskallet. Den tradisjonelle metoden for å utvinne denne oljen har vært å dele frukten i to, skrape ut fruktkjøttet og så presse skallet. Essensen i det ytterste, fargede laget av skallet er dermed blitt skviset ut, og denne essensen er så blitt samlet opp i svamper. Man måtte bearbeide rundt 200 kilo bergamottappelsiner for å få bare ett kilo olje. I dag utvinnes nesten all bergamottolje maskinelt — ved hjelp av ru skiver eller valser som rasper skallet av hele frukter.

Relativt ukjent, men mye brukt

Denne frukten er kanskje ikke så kjent utenfor Calabria, men bergamotten er høyt verdsatt blant kjennere, sies det i en kilde. Dens fruktige duft blir ikke bare brukt i parfymer, men også i slike produkter som såper, deodoranter, tannpastaer og kremer. Som smakstilsetning forekommer bergamottolje i iskrem, te, søtsaker og drikkevarer. Siden den fremmer solbruning, brukes den i solpleieprodukter. På grunn av dens antiseptiske og bakteriedrepende egenskaper bruker legemiddelindustrien den som desinfeksjonsmiddel innen kirurgi, oftalmologi og dermatologi. Pektin fra bergamotten, et kraftig virkende gelatinerende stoff, brukes i blodstillende midler og i midler mot diaré.

Analytikere har isolert cirka 350 bestanddeler i bergamottoljen, noe som bidrar til dens unike duft og mange andre egenskaper. Alt dette i bare én frukt!

Bibelskribentene kjente sannsynligvis ikke til bergamotten. Men når man tenker over de egenskapene denne sitrusfrukten har, og den visdom Skaperen av den må være i besittelse av, kan man virkelig føle grunn til å si det samme som salmisten: «Lovpris Jehova . . . , dere frukttrær.» — Salme 148: 1, 9.

[Fotnote]

[Bilder på side 25]

Bergamottolje utvinnes ved at skallet raspes av hele frukter

[Rettigheter]

© Danilo Donadoni/Marka/age fotostock