Toledo — en fascinerende blanding av middelaldersk kultur

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SPANIA

MIDT på Pyrenéhalvøya ligger en klippe av granitt som på tre sider er omgitt av elven Tajo. På toppen av denne klippen har man reist en by med en strategisk beliggenhet — Toledo, som er blitt synonym med Spania og spansk kultur.

I dag fører de trange, krokete gatene i gamlebyen i Toledo den besøkende tilbake til middelalderen. Byens porter, borger og broer har alle bevart sitt middelalderpreg og står som tause vitnesbyrd om den tiden da Toledo var en av de viktigste byene i Europa.

Toledo er likevel ikke noen typisk europeisk by. Selv jernbanestasjonen har et orientalsk preg. Når man ser nærmere på Toledos arkitektoniske og kunstneriske arv, oppdager man at byen er blitt beriket av en rekke kulturer som har blomstret her i århundrenes løp. I Toledos gullalder, for omkring 700 år siden, ble byen virkelig en smeltedigel for datidens kulturer.

Ulike kulturer

Før romerne kom til Spania, hadde keltere og iberere allerede bygd en by på dette strategisk gunstige stedet. Romerne gav den navnet  Toletum (av tollitum, som betyr «reist høyt til værs») og gjorde den til en av sine provinshovedsteder. Den romerske historikeren Livius beskrev Toledo som «en liten by, men med en beliggenhet som gjør den sterk». Da visigoterne (også kjent som vestgoterne) erobret Spania etter Romerrikets fall, valgte de å gjøre Toledo til sin hovedstad. Det var her kong Rekkared på 500-tallet avviste arianismen, noe som førte til at Spania ble et senter for ortodoks katolisisme, og at  Toledo ble sete for de fremste erkebiskopene i dette kirkesamfunnet.

Det religiøse klima skiftet da Toledo ble en del av det muslimske kalifat. De trange gatene i gamlebyen er fra denne perioden, som varte fra 700-tallet til 1000-tallet. Muslimenes toleranse overfor annerledestroende gjorde det mulig for kristne, jødiske og mauriske samfunn å eksistere side om side i Toledo. I 1085 ble byen erobret av kong Alfons VI, en katolsk konge. Men til tross for at herredømmet nå var kommet over på andre hender, fortsatte disse samfunnene å eksistere parallelt gjennom enda et par hundre år.

Mange av de mest imponerende byggverkene i Toledo er fra middelalderen. Katolske herskere gjorde byen til sin hovedstad, jødiske innbyggere utfoldet sine evner innen kunst, håndverk og handel, og muslimske håndverkere bidrog med fremragende byggekunst. Dyktige språkfolk fra de tre forskjellige trossamfunnene samarbeidet på Toledos skole for oversettere. I løpet av 1100- og 1200-tallet oversatte de en rekke av oldtidens verker til latin og spansk. Også den store tekniske viten i den arabiske verden ble tilgjengelig for Vesten takket være disse oversetterne.

Den religiøse toleransen tok slutt på 1300-tallet da tusener av jødiske innbyggere mistet livet som følge av pogromer, blodige jødeforfølgelser. På den tiden da Columbus oppdaget Amerika, hadde den spanske inkvisisjon opprettet en domstol i Toledo, og både jøder og muslimer ble tvunget til å velge mellom å la seg omvende eller å bli forvist.

Minner fra byens storhetstid

I dag finnes det over hundre svært gamle byggverk i Toledo. På grunn av denne rike kulturarven har FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon oppført Toledo på listen over verdens fremste kulturminner. To av de mest imponerende byggverk fra middelalderen er broene over elven Tajo. Den ene broen fører inn i byen fra østsiden og den andre fra vestsiden. Og det er få besøkende som kan unngå å se den solide porten Puerta Nueva de Bisagra, som vokter inngangen til gamlebyen, som er omgitt av murer.

Når man betrakter byen på avstand, er det særlig to bygninger som ruver i horisonten. I øst ligger en solid kvadratisk borg som heter Alcázar. Den har i århundrenes løp tjent som praetorium (residens for romerske stattholdere), palass for visigotiske monarker, festning for arabere og residens for spanske konger. Nå rommer den militærmuseet og et omfattende bibliotek. Men Toledo er framfor alt en religiøs by, så det er den gigantiske katedralen som dominerer byens sentrum. — Se rammen på side 17.

Katedralen og andre kirkebygninger i Toledo er utsmykket med malerier av en berømt maler som slo seg ned i Toledo. Han er kjent som El Greco, som betyr «grekeren». Hans fulle navn var Domenico Theotocopoulos. I det strøket i den gamle jødiske bydelen der han bodde, ligger det nå et museum som inneholder en rekke av maleriene hans.

Byen framstår kanskje som mest majestetisk når man betrakter den fra åsene sør for Toledo. Men den hyggeligste måten å oppleve Toledo på er å vandre gjennom byens trange gater. Den besøkende kan iblant gå seg vill, men vil snart bli fascinert av pittoreske smug, historiske bygninger, balkonger med snirklete rekkverk samt fristende suvenirbutikker.

Det er uendelig mye interessant å se på i denne gamle byen, men før eller senere må turisten ta farvel med den. Det beste stedet å gjøre det er på den sørlige bredden av Tajo. Når det lir mot kveld og solen er i ferd med å gå ned, ligger den ærverdige gamle byen badet i et gyllent lys, som synes å reflektere dens gullalder enda en gang.

[Ramme/bilder på side 17]

DE TRE KULTURENE I TOLEDO

I middelalderen ble Toledo inndelt i tre forskjellige bydeler, der katolikker, jøder og muslimer levde i samsvar med sine egne lover og skikker. Noen av de gamle gudshusene deres er nå blitt store turistattraksjoner.

➤ En moské fra 900-tallet som nå er kjent som Cristo de la Luz, er et godt eksempel på det kunstferdige murerarbeidet som er så typisk for muslimske håndverkere. Den ligger i medinaen, den gamle bydelen der velstående muslimer pleide å bo.

➤ Det er bevart to synagoger fra middelalderen. De er riktignok senere omgjort til katolske kirker, men de vitner om at det en gang fantes et stort jødisk samfunn i Toledo. Ja, på et tidspunkt var en tredjedel av byens befolkning jøder. Den eldste av synagogene er Santa María la Blanca, og i den finnes det, akkurat som i moskeen ovenfor, mange rikt dekorerte søyler. En større synagoge, El Tránsito (til høyre), huser nå et museum for sefardisk (vestjødisk) kultur.

➤ Byggingen av Spanias største gotiske katedral begynte på 1200-tallet og ble først fullført over 200 år senere.

 [Ramme/bilder på side 18]

SPESIELLE SVERD OG SØT MARSIPAN

I over 2000 år har byens smeder laget sverd, og navnet Toledo er blitt synonymt med førsteklasses stål. Både Hannibals hærer og romerske legioner brukte sverd som var blitt smidd ved Tajos bredder. Noen hundre år senere innførte muslimske håndverkere i Toledo damascering, mønstersmiing, når de skulle utsmykke sverd og rustninger. Den modellen av et sverd fra Toledo som ses til venstre, er et typisk eksempel. (Se artikkelen «Mønstre av gull på stål» i Våkn opp! for 22. januar 2005.) I vår tid fører de fleste av byens suvenirbutikker et stort utvalg av sverd og også kopier av rustninger fra middelalderen. Noen mennesker samler på sverd, men bortsett fra å inngå i slike samlinger brukes sverdene fra Toledo nå i filmer og ikke på slagmarken.

I Toledo blir det også framstilt marsipan, og denne tradisjonen har røtter helt tilbake til den gang araberne erobret byen. Allerede da muslimene kom, hadde Spania store områder hvor det ble dyrket mandeltrær, men landet manglet sukker, den andre hovedingrediensen i marsipan. Før det hadde gått 50 år etter at muslimene hadde erobret byen, var det rundt omkring i Sør-Spania blitt anlagt åkrer der man dyrket sukkerrør. På 1000-tallet var marsipan blitt en spesialitet i Toledo, og siden da har marsipanen herfra blitt høyt verdsatt av feinschmeckere. Nå har byen hele butikker som handler med marsipan, som ofte er formet til små figurer. Et besøk i Toledo er ikke fullstendig før man har smakt disse lekkerbiskenene.

[Rettigheter]

Agustín Sancho

[Kart på side 16]

(Se den trykte publikasjonen)

PORTUGAL

SPANIA

Madrid

Toledo

[Bilde på side 18]

San Martin-broen