Instinktiv visdom — et under

«Fugletrekket er trolig det mest ærefryktinngytende av alle naturfenomener.» — COLLINS ATLAS OF BIRD MIGRATION.

DEN 9. desember 1967 fikk piloten på et rutefly se en flokk på omkring 30 sangsvaner som fløy i retning av Irland i en utrolig høyde av over 8000 meter. Hvorfor fløy de så høyt oppe, hvor lufttemperaturen var 40 kuldegrader? I tillegg til at de unngikk vedvarende snøbyger lenger nede, ble de båret av sted av vinder som gav dem en bakkehastighet på 200 kilometer i timen. Det ble anslått at fuglene fullførte den 1300 kilometer lange reisen fra Island til Irland på bare sju timer.

Verdensmesteren blant trekkfuglene — rødnebbternen — hekker nord for polarsirkelen, men trekker sørover til Antarktis mens det er vinter i nord. I et vanlig år tilbakelegger denne lille sjøfuglen mellom 40 000 og 50 000 kilometer, en strekning som tilsvarer jordens omkrets!

Storken hekker i Nord-Europa og overvintrer i Sør-Afrika. Tur-retur tilbakelegger den 24 000 kilometer. Tusener av disse fuglene passerer Israel om høsten og om våren og følger en «ruteplan» som var kjent allerede i bibelsk tid. — Jeremia 8: 7.

Hva er forklaringen på denne instinktive atferden hos fuglene? For omkring 3500 år siden stilte Gud den rettferdige mannen Job disse spørsmålene: «Skyldes det din forstand at falken stiger til værs, at den brer vingene ut for sønnavinden? Eller er det på din befaling at en ørn flyr til værs, og at den bygger sitt rede høyt oppe?» I sitt svar gav Job med rette Gud æren for de forunderlige evnene fuglene og dyrene har. — Job 39: 26, 27; 42: 2.

Noe bedre enn instinkter

Mennesket, kronen på Guds skaperverk, blir ikke først og fremst ledet av instinkter. Vi mennesker er utstyrt med fri vilje, samvittighet og evnen til å vise kjærlighet. (1. Mosebok 1: 27; 1. Johannes 4: 8) Fordi vi har fått disse gavene, kan vi treffe rettferdige og moralsk riktige avgjørelser som noen ganger gjenspeiler usedvanlig stor kjærlighet og selvoppofrelse.

En persons holdninger og atferd er naturligvis for en stor del et resultat av hvilke moralske forskrifter og religiøse prinsipper han har lært, eller ikke lært, fra barndommen av. Av den grunn har folk ulike oppfatninger av hva som er rett og galt, akseptabelt og uakseptabelt. Disse ulikhetene kan igjen føre til misforståelser, intoleranse og til og med hat, særlig når slike faktorer som kultur, nasjonalisme og religion er sterkt inne i bildet.

Hvor mye bedre ville ikke verden ha vært hvis hele menneskeslekten hadde fulgt ett sett med normer som gjenspeiler moralsk og religiøs sannhet, akkurat som vi følger ett sett med fysiske lover som styrer universet! Men er det noen som har de evner og den kunnskap som må til for å fastsette universelle normer? Og hvem er i så fall det? Disse spørsmålene vil bli drøftet i de neste artiklene.