Shark Bay — en oase under vann

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

SHARK BAY er en stor, grunn bukt som utgjør det vestligste punktet i Australia, omkring 650 kilometer nord for byen Perth. Den nederlandske oppdagelsesreisende Francois Pelsaert stemplet i 1629 ørkenområdet rundt bukta som «et goldt og øde sted uten gress eller noe annet grønt». Andre som besøkte området senere, brukte navn som Hopeless Reach (Håpløst område), Useless Inlet (Ubrukelig vik) og Disappointment Loop (Skuffelsens bukt).

Men i dag kommer det over 120 000 besøkende til Shark Bay hvert år. Severdighetene i dette avsidesliggende området er så bemerkelsesverdige at de i 1991 ble ført opp på UNESCOs liste over verdens fremste kulturminner og naturområder. *

Enger fulle av liv

Francois Pelsaert ville ha funnet de gressengene han lette etter, hvis han hadde sett under vann, for Shark Bay rommer de største og mest mangfoldige sjøgressengene i verden. De dekker til sammen et område på 4000 kvadratkilometer, og bare sjøgressengen utenfor Wooramel alene strekker seg 130 kilometer langs den østlige delen av Shark Bay.

Sjøgresset, som egentlig er blomsterplanter, er med på å opprettholde det rike dyrelivet i bukta. Det er også et hjem og et godt skjulested for reker, småfisk og utallige andre sjødyr. Sjøgressengene er også en viktig næringskilde for de rundt 10 000 dugongene, eller sjøkuene, som holder til der. Disse godlynte og nysgjerrige pattedyrene, som kan veie opptil 400 kilo, beiter rolig på de frodige undervannsengene, noen ganger i flokker på over hundre dyr. Det nordlige Australia, fra Shark Bay i vest til Moreton Bay i øst, er antagelig tilholdssted for de fleste av verdens dugonger. *

Som navnet tilsier er Shark Bay tilholdssted for mange haier av forskjellige arter. Her lever  blant annet den fryktede tigerhaien og den enorme, men harmløse hvalhaien, som er verdens største fisk. Det er også delfiner i Shark Bay, noe som motbeviser myten om at der det er delfiner, er det ingen haier. Forskere har faktisk oppdaget at rundt 70 prosent av delfinene i området har arr etter haiangrep. Det mangfoldige dyrelivet i Shark Bay innbefatter også flere tusen knølhvaler, som gjør et stopp her for å hvile under sin årlige vandring sørover. Hvert år kommer det også flere tusen havskilpadder for å legge egg på strendene.

Er det steiner?

Hamelin Pool, som ligger innerst i bukta, virker øde og livløs sammenlignet med andre deler av Shark Bay. Fordi det lunkne, grunne vannet der fordamper så fort, er det dobbelt så salt som vanlig sjøvann. I sjøkanten ligger det noe som ser ut som grå steiner, men ved nærmere ettersyn oppdager man at disse «steinene» egentlig er stromatolitter — kolonier av encellete mikroorganismer som kalles cyanobakterier, eller blågrønnalger. En stromatolitt på én kvadratmeter består av omkring tre milliarder slike mikroorganismer!

For å bygge sine steinlignende hjem utsondrer disse hardføre mikrobene et klebrig slim som de blander med partikler de fanger opp i sjøvannet. Denne blandingen legger de lagvis oppå hverandre. Dette er en usedvanlig langsom prosess. Det tar nesten 1000 år for en stromatolitt å vokse 30 centimeter!

I Hamelin Pool finner man verdens største og mest varierte samling av akvatiske stromatolitter. Det er også et av de få stedene på jorden hvor disse strukturene fremdeles eksisterer.

Hovedattraksjonen i Shark Bay

Hovedattraksjonen i Shark Bay er tumlerne, eller delfinene, i Monkey Mia. Monkey Mia er et strandområde på spissen av Denhamhalvøya, og det er et av de få stedene i verden hvor ville delfiner jevnlig svømmer inn til stranden for å komme i kontakt med mennesker. Ingen vet med sikkerhet når delfinene begynte med dette.

Noen forteller at de på 1950-tallet så delfiner som jaget fisk inn mot grunt vann — noe man fortsatt kan se i dag. Det er mulig at folk da begynte å mate delfinene og gjøre seg til venns med dem. I 1964 kastet en fiskerkone en fisk til en delfin som svømte og plasket rundt båten hennes ved Monkey Mia. Delfinen, som fikk navnet Charlie, kom tilbake neste kveld, og da spiste  den en fisk fra hånden hennes. Etter hvert dukket det opp flere delfiner i området.

Siden den gang har tre generasjoner av delfiner gledet de flere millioner som har besøkt Monkey Mia. Over 100 biologer fra flere land har hatt gleden av å forske på disse dyrene, noe som har gjort dem til verdens mest studerte delfiner.

Nå for tiden kommer delfinene til stranden i Monkey Mia nesten hver morgen, ofte sammen med ungene sine. Flokker av turister venter spent på at delfinene skal komme, men det er bare noen få som får være med på å mate dem. Grunnen til dette er at oppsynsmennene vil forvisse seg om at dyrene ikke blir avhengige av den maten de får fra mennesker. Men alle de som står igjen på stranden, får likevel se matingen på nært hold. «Tenk om menneskene kunne ha en slik nær kontakt med alle dyrene på jorden!» utbrøt en kvinne.

Bibelen viser at et slikt inderlig ønske gjenspeiler Guds opprinnelige hensikt — at menneskene skulle rå over dyrene på en fredelig måte. (1. Mosebok 1: 28) Hvis du er glad i dyr, vil du sikkert synes det er oppmuntrende å få vite at gjennomføringen av Guds hensikt, som ble midlertidig avbrutt på grunn av syndefallet, vil bli fullstendig gjennomført når Guds rike — en himmelsk regjering med Jesus Kristus som konge — hersker over jorden. — Matteus 6: 9, 10; Åpenbaringen 11: 15.

Under Guds rikes styre kommer hele jorden til å bli et naturskjønt paradis som yrer av liv. Ja, da vil de som besøker Shark Bay, kunne få oppleve enda flere fantastiske sider ved naturen enn det turister opplever i dag. — Salme 145: 16; Jesaja 11: 6—9.

[Fotnoter]

[Kart på side 15]

(Se den trykte publikasjonen)

AUSTRALIA

SHARK BAY

[Bilde på sidene 16 og 17]

Luftfoto av stranden i Monkey Mia

[Bilde på sidene 16 og 17]

En godlynt dugong, eller sjøku

[Rettigheter]

© GBRMPA

[Bilde på sidene 16 og 17]

Milliarder av ørsmå organismer bygger stromatolitter

[Bilde på side 17]

Ville delfiner kommer regelmessig til stranden i Monkey Mia

[Bilderettigheter på side 15]

© GBRMPA; satellittkart: Jeff Schmaltz, MODIS Rapid Response Team, NASA/GSFC

[Bilderettigheter på side 17]

Alle bilder unntatt dugongen er gjengitt med tillatelse av Tourism Western Australia