Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Gå inn for å være et godt eksempel

Gå inn for å være et godt eksempel

Skritt 7

Gå inn for å være et godt eksempel

Hvorfor ta dette skrittet? Gjerninger kan lære andre hvordan de skal handle. Ord formidler som regel bare informasjon. Det kan for eksempel være at foreldre sier til barna sine at de må være respektfulle og snakke sant. Men hvis de samme foreldrene skriker til hverandre eller til barna og lyver for å slippe unna ubehagelige forpliktelser, lærer de barna at det er slik voksne skal oppføre seg. Forfatteren dr. Sal Severe sier at det at barna ser hva foreldrene gjør, og etterligner dem, er «en av de måtene barn lærer på som gjør størst inntrykk».

Utfordringen: Foreldre er ufullkomne. «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet,» skrev apostelen Paulus. (Romerne 3: 23) Når det gjelder det å ha kontroll over hva vi sier, skrev disippelen Jakob: «Tungen klarer ikke noe menneske å temme.» (Jakob 3: 8) Dessuten er det ikke uvanlig at barn prøver å se hvor langt de kan tøye foreldrenes tålmodighet. «Jeg ble overrasket over hvor lett barna mine kunne trekke meg opp,» sier Larry, en tobarnsfar som vanligvis er rolig og behersket.

Løsningen: Prøv å være et godt — ikke fullkomment — eksempel. Og de gangene du gjør noe som du ikke skulle ha gjort, kan du benytte anledningen til å la barna lære noe av det. Chris, som er far til to, sier: «Hvis barna fikk meg til å hisse meg opp, eller hvis jeg tok en avgjørelse som gikk ut over dem, innrømmet jeg det overfor dem og bad om unnskyldning. Dette lærte dem at foreldre også gjør feil, og at vi alle trenger å anstrenge oss for å forbedre vår oppførsel.» Kostas, som er nevnt tidligere, sier: «Jeg har oppdaget at fordi jeg ber om unnskyldning når jeg hisser meg opp, har jentene mine lært å si at de er lei for det når de gjør feil.»

Jehova Gud sier: «Irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» (Efeserne 6: 4) Når en som har myndighet, sier én ting, men gjør noe annet, virker dette like irriterende på barn som på voksne, eller kanskje enda mer. Så hvorfor ikke stille deg selv disse spørsmålene på slutten av hver dag: Hvis jeg ikke hadde sagt et eneste ord i hele dag, hva ville da barna mine ha lært av gjerningene mine? Ville de ha lært det samme som jeg prøver å lære dem ved det jeg sier?

[Uthevet tekst på side 9]

«Lærer du da ikke deg selv, du som lærer en annen?» — Romerne 2: 21

[Bilder på side 9]

Når foreldrene ber om unnskyldning, lærer også barnet å gjøre det