Skritt 6

Vis forståelse for hvordan barnet ditt føler det

Hvorfor ta dette skrittet? Barn ønsker og trenger at de menneskene som betyr mest i livet deres — foreldrene deres — vet hvordan de føler det. Hvis foreldre har for vane å motsi barna sine når de gir uttrykk for hva de føler og mener, er det mindre sannsynlig at barna vil åpne seg for dem, og det kan til og med føre til at de blir usikre på sine følelser og på sin evne til å tenke selv.

Utfordringen: Barn har lett for å gi uttrykk for sine tanker og følelser i ekstreme ordelag. Noe av det barn sier, kan naturligvis gjøre foreldrene urolige. Det kan for eksempel være at et barn som er frustrert over noe, sier: «Jeg hater livet mitt.» * Morens eller farens spontane reaksjon er kanskje: «For noe tøys, det gjør du ikke!» Foreldre er kanskje redd for at hvis de viser forståelse for et barns negative følelser eller tanker, så er det det samme som at de godtar at de tenker eller føler som de gjør.

Løsningen: Følg Bibelens råd om å være «snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede». (Jakob 1: 19) Merk deg at Jehova Gud viste at han hadde forståelse for de negative følelsene som mange av hans trofaste tjenere hadde, ved å sørge for at det de følte, ble beskrevet i Bibelen. (1. Mosebok 27: 46; Salme 73: 12, 13) Da for eksempel Job var oppe i ekstreme vanskeligheter, sa han at han ønsket å dø. — Job 14: 13.

Noen av de tankene og følelsene som Job hadde, trengte å bli korrigert. Men i stedet for å benekte at Job følte det slik han gjorde, eller å hindre ham i å snakke videre tok Jehova hensyn til hans verdighet ved tålmodig å la ham få snakke ut om det som lå ham på hjertet. Det var først etterpå Jehova vennlig tilretteviste ham. En kristen far uttrykker hvordan han ser det, på denne måten: «Siden Jehova lar meg få lette mitt hjerte for ham i bønn, synes jeg det bare er rett og rimelig at jeg lar barna mine fritt få fortelle meg om sine positive og negative følelser.»

Neste gang du føler deg fristet til å si til barnet ditt: «Det er vel egentlig ikke sånn du føler det», eller: «Du kan da ikke mene det», så husk Jesu berømte regel: «Slik som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.» (Lukas 6: 31) Tenk deg for eksempel at noen har vært ufin mot deg på jobben, eller at du er skuffet over et eller annet, kanskje på grunn av din egen utilstrekkelighet. Du forteller en nær venn av deg om din frustrasjon og sier at du ikke klarer jobben din. Hva vil du at din venn skal gjøre? Si til deg at det egentlig ikke er sånn du føler det, og straks påpeke at det uansett er din egen skyld at du har fått det problemet? Eller ville du foretrekke at vennen din sa: «Det må ha vært vanskelig. Du har sikkert hatt en tøff dag»?

Både barn og voksne har mye lettere for å ta imot råd hvis de føler at den som kommer med det, virkelig forstår dem og de vanskelighetene de står overfor. «Den vises hjerte får hans munn til å vise innsikt og føyer overtalelsesevne til hans lepper,» sies det i Guds Ord. — Ordspråkene 16: 23.

Hva kan du gjøre for at veiledning du gir, skal bli tatt alvorlig?

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 8]

«Når noen svarer før han hører hva saken gjelder, er det dårskap fra hans side.» — Ordspråkene 18: 13