Bli med en tur til Vanuatu

SPILL AV

Bli med en tur til Vanuatu

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I NY-CALEDONIA

Føler du deg stresset? Trenger du å komme deg litt bort? Tenk deg å kunne slappe av på en solfylt tropeøy. Forestill deg at du svømmer i krystallklart, turkisfarget vann, vandrer gjennom frodige regnskoger eller får treffe noen blant den eksotiske lokalbefolkningen. Finnes det fortsatt et slikt paradis på jorden? Ja visst! På den fjerntliggende øygruppen Vanuatu.

VANUATU, som ligger i det sørvestlige Stillehavet et sted mellom Australia og Fiji, er en Y-formet kjede av omkring 80 små øyer. Ifølge geologer har massive jordskorpeplater kollidert akkurat her og dannet høye fjell som hovedsakelig ligger under vann. Toppene på de høyeste av disse fjellene ligger nå over havoverflaten og utgjør Vanuatus forrevne øylandskap. I dag utløser de geologiske bevegelsene en rekke jordskjelv og holder liv i ni aktive vulkaner. Modige turister kan til og med se flytende lava på nært hold.

Det er mye frodig regnskog på disse øyene. Det imponerende banyantreet, med sin bladrike trekrone som kan bre seg ut over store områder, er hjemmehørende her. Over 150 typer orkideer og 250 typer bregner pryder den tykke underskogen. Nydelige strender og forrevne klipper utgjør en ramme rundt det friske og rene vannet, hvor det vrimler av fargerike fisker og koraller. Økoturister kommer helt fra den andre siden av kloden for å svømme sammen med godlynte, men lekelystne dugonger, eller sjøkuer, rundt øya Epi. *

Kannibaler og cargokulter

De første europeiske oppdagelsesreisende kom til Vanuatu i 1606. * Øyene var befolket av krigerske stammer, og kannibalisme var alminnelig utbredt. Den gangen var landskapet kledd med skoger av sandeltre, et velluktende treslag som er høyt verdsatt i Asia. Europeiske handelsmenn, som øynet store muligheter for profitt, begynte systematisk å hogge ned trærne. Deretter begynte de med slavejakt.

Slavejakt gikk blant annet ut på at innfødte øyboere ble rekruttert til å arbeide på sukker- og bomullsplantasjene på Samoa, på Fiji og i Australia. I teorien gikk arbeiderne av egen fri vilje med på å arbeide i en periode på tre år. Men i praksis ble de fleste tatt til fange. Da handelen med sukker og bomull var på sitt høyeste, på slutten av 1800-tallet, var det over halvparten av den mannlige befolkningen på noen av Vanuatu-øyene som arbeidet i utlandet. De fleste kom aldri tilbake. Bare i Australia var det nesten 10 000 av øyboerne på stillehavsøyene som døde — de fleste av sykdom.

Europeiske sykdommer herjet også på Vanuatu-øyene. Øyboerne hadde liten eller ingen motstandskraft mot meslinger, kolera, kopper og andre sykdommer. «En vanlig forkjølelse kunne utslette hele befolkningsgrupper,» sier en kilde.

Kristenhetens misjonærer kom til Vanuatu i 1839 og ble omgående invitert til «middag» — de skal etter hva det fortelles, ha blitt spist som hovedrett! Mange av de misjonærene som kom etter dem, led samme grufulle skjebne. Med tiden fikk imidlertid protestantiske og katolske kirker godt fotfeste på alle øyene. I dag tilhører over 80 prosent av Vanuatus befolkning et kirkesamfunn. Likevel «viser mange innbyggere ærbødighet for landsbyens trollmenn, som benytter såkalte besatte steiner i magiske ritualer for å vekke en ny elskers interesse, fete opp en gris eller drepe en fiende,» påpeker forfatteren Paul Raffaele.

I Vanuatu finner man også en av verdens mest seiglivete cargokulter. Under den annen verdenskrig passerte en halv million amerikanske soldater gjennom Vanuatu på vei til slagmarker i stillehavsområdet. Øybefolkningen ble begeistret for den store rikdom, eller «cargo», som soldatene brakte med seg. Da krigen var over, pakket amerikanerne ganske enkelt sakene sine og drog sin vei. Utstyr og forsyninger verdt millioner av dollar ble dumpet i havet. Religiøse grupper, som ble kalt cargokulter, bygde kaier og landingsstriper og hadde oppvisninger med «militært» utstyr for å lokke de besøkende tilbake. Mange hundre landsbyboere på øya Tanna ber den dag i dag til en viss John Frum — «en amerikansk messias», som ingen har sett, men som de mener vil komme tilbake en dag og bringe dem rikelig med cargo.

Kulturelt mangfold

Det kulturelle og språklige mangfoldet i dette øyriket er utrolig stort. I en reisehåndbok står det: «Vanuatu påberoper seg å være det landet i verden som har flest språk pr. innbygger.» I hele øyriket snakkes det til sammen minst 105 språk og en rekke dialekter. De offisielle språkene er bislama (landets fellesspråk) og engelsk og fransk.

Noe som går igjen overalt på øyene, er at alle sider ved folks liv blir styrt av ritualer. Det er faktisk et gammelt fruktbarhetsritual på øya Pentecost som er opprinnelsen til strikkhopping, en risikosport som er blitt svært populær overalt i verden. I forbindelse med den årlige innhøstingen av jams kaster gutter og menn seg ut fra 20—30 meter høye tårn av tre. Det eneste som redder dem fra den visse død, er lange plantestengler, lianer, som er bundet fast til anklene deres. Hopperne håper at de ved å streife bakken med hodet kan gjøre jorden «fruktbar» til neste års avling.

På øya Malekula er det først i de senere årene at noen av landsbyboerne har sluppet utenforstående innpå seg. Her lever Big Nambas-folket og Small Nambas-folket, to folkegrupper som tidligere var krigerske kannibaler. De skal imidlertid ha spist sitt siste offer i 1974. Og den skikken de fulgte med å svøpe hodet på nyfødte guttebarn for å gi hodet en «tiltrekkende» forlenget form, har de også sluttet med for mange år siden. I dag er dette to usedvanlig vennlige folkegrupper, og de deler gjerne sin kulturarv med besøkende.

Menneskene i Vanuatu

De fleste som kommer til Vanuatu, kommer for å ha ferie. De første Jehovas vitner som kom til Vanuatu for omkring 70 år siden, kom ikke for å ha ferie, men for å lære folk om Gud. De anstrengelsene de har gjort seg her i den «fjerneste del av jorden», har båret god frukt. (Apostlenes gjerninger 1: 8) (Se rammen «Fra kavamisbruker til kristen.») I 2006 brukte de fem menighetene av Jehovas vitner i landet over 80 000 timer til å gjøre andre kjent med Bibelens budskap om et kommende jordisk paradis. (Jesaja 65: 17—25) Dette framtidige paradiset kommer til å fjerne det moderne livs press og bekymringer for alltid! — Åpenbaringen 21: 4.

[Fotnoter]

^ avsn. 5 Dugonger er planteetende sjøpattedyr som kan bli 3,4 meter lange og veie over 400 kilo.

^ avsn. 7 Før øygruppen Vanuatu fikk sin nasjonale uavhengighet i 1980 ble den kalt Ny-Hebridene.

[Ramme/bilde på side 17]

LYKKELANDET

I 2006 var det Vanuatu som toppet den globale lykkeindeksen (Happy Planet Index). I denne indeksen, som ble laget av den britiske idébanken New Economics Foundation, ble 178 land rangert etter folks lykke, levealder og miljøpåvirkning. «[Vanuatu] toppet indeksen fordi innbyggerne er lykkelige, lever til de er nærmere 70 og gjør lite for å skade planeten,» skrev avisen Vanuatu Daily Post.

[Bilde]

Tradisjonelle drakter

[Rettigheter]

[Ramme/bilde på side 17]

FRA KAVAMISBRUKER TIL KRISTEN

Willie, som er fra øya Pentecost, hadde helt fra han var ung, vært vant til å drikke store mengder kava. Denne sterkt beroligende drikken blir framstilt av malte røtter av en pepperart. Hver kveld sjanglet han beruset hjem fra kavabaren. Gjeldsbyrden hans ble stadig større. Han ble ofte voldelig og slo sin kone, Ida. En av Willies arbeidskamerater, som er et av Jehovas vitner, oppfordret Willie til å begynne å studere Bibelen, noe han også gjorde. Ida motsatte seg først studiet. Men etter hvert som ektemannens oppførsel bedret seg, ombestemte hun seg og begynte å studere Bibelen hun også. Sammen gjorde de fine åndelige framskritt. Med tiden klarte Willie å legge av seg sine laster. Han og Ida ble døpt som Jehovas vitner i 1999.

[Kart på side 15]

(Se den trykte publikasjonen)

NEW ZEALAND

AUSTRALIA

STILLEHAVET

FIJI

[Bilde på side 16]

Denne ekstremt farlige hoppingen er en del av et fruktbarhetsritual

[Rettigheter]

[Bilderettigheter på side 15]

[Bilderettigheter på side 16]

VÅKN OPP!