Er det Gud som har skylden?

«GUD er kjærlighet,» står det i Bibelen. (1. Johannes 4: 8) Han er også rettferdig og barmhjertig. «Klippen — fullkomment er hans verk, for alle hans veier er rettvishet. En trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett; rettferdig og rettskaffen er han.» — 5. Mosebok 32: 4.

Som vår Skaper har Jehova Gud evnen til å se hva som kan forårsake skade, og han har makt til å gjøre noe med det. På bakgrunn av dette og på bakgrunn av de egenskapene Bibelen sier at Gud har, spør mange med rette: Hvorfor tillater Gud naturkatastrofer? * Millioner av mennesker som har stilt dette spørsmålet i all oppriktighet, har funnet ut at Gud kommer med et svært tilfredsstillende svar i sitt skrevne Ord. (2. Timoteus 3: 16) Tenk over følgende.

De avviste Guds kjærlighet

Bibelen forteller at Gud gav våre første foreldre alt det de trengte for at de skulle leve et lykkelig og trygt liv. Etter hvert som de og deres etterkommere adlød Guds befaling: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden», ville den stadig voksende menneskeslekten kunne regne med Guds vedvarende omsorg. — 1. Mosebok 1: 28.

Adam og Eva vendte dessverre sin Skaper ryggen ved at de med overlegg var ulydige mot ham og valgte å handle uavhengig av ham. (1. Mosebok 1: 28; 3: 1—6) Det store flertall av deres etterkommere har fulgt i deres fotspor. (1. Mosebok 6: 5, 6, 11, 12) For å si det kort har menneskeheten som et hele valgt å bestemme over seg selv og sitt hjem, jorden, uten å la seg lede av Gud. Fordi Jehova er en kjærlig Gud som respekterer prinsippet om den frie vilje, tvinger han ikke sitt overherredømme på menneskene, selv om det valget de treffer, kan få skadelige følger. *

Men Jehova overlot ikke menneskeslekten til seg selv. Fram til denne dag lar han «sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over  rettferdige og urettferdige». (Matteus 5: 45) Han gav dessuten menneskene evnen til å lære om jorden og dens kretsløp, og denne kunnskapen har i varierende grad satt dem i stand til å forutse ekstremvær og andre potensielle farer, for eksempel vulkanutbrudd.

Menneskene har også funnet ut hvilke deler av jorden det er som er mest utsatt for seismiske eller atmosfæriske forstyrrelser som forårsaker ekstreme forhold. I noen land har en slik viten bidratt til å redde liv gjennom opplysning og utvikling av bedre byggemetoder og varslingssystemer. Likevel har det vært en jevn økning i tallet på rapporterte naturkatastrofer hvert år. Årsakene til dette er mange og sammensatte.

Å bo i høyrisikoområder

En katastrofes alvor står ikke alltid i forhold til hvor sterke naturkrefter som er inne i bildet. Det er ofte befolkningstettheten i det aktuelle området som avgjør hvor alvorlig katastrofen blir. Ifølge en rapport fra Verdensbanken bor over en fjerdedel av befolkningen i over 160 land i områder hvor det er stor risiko for at liv skal gå tapt i naturkatastrofer. «Ettersom det bor flere og flere mennesker i høyrisikoområder, blir noe som før bare var en naturlig hendelse, til en katastrofe,» sier forskeren Klaus Jacob ved Columbia universitet i New York.

Andre faktorer som bidrar til å forverre situasjonen, er hurtig, dårlig planlagt urbanisering, avskoging og utstrakt bruk av betong til å dekke flater som normalt ville absorbere nedbøren. Spesielt de to siste faktorene kan forårsake ødeleggende leirskred og flomkatastrofer.

Den menneskelige faktor kan også gjøre et jordskjelv til en stor katastrofe, for det som forårsaker de fleste dødsfall og skader, er ikke sjokkbølgen av energi, men bygninger som raser sammen. Det er med god grunn seismologer pleier å si: «Det er ikke jordskjelv som dreper mennesker. Det er bygninger som dreper mennesker.»

Politisk inkompetanse kan gjøre tapstallene større. I et land i Sør-Amerika er hovedstaden blitt ødelagt av jordskjelv tre ganger i løpet av de siste 400 årene. Og siden det siste skjelvet, som fant sted i 1967, er befolkningen blitt fordoblet og teller nå fem millioner. «Men bygningsforskrifter som kunne beskytte befolkningen, mangler enten fullstendig eller blir ikke fulgt,» skriver bladet New Scientist.

Slik var det også i New Orleans i Louisiana i USA, en by som ble bygd i et lavtliggende område hvor det lett kan bli oversvømmelser. Til tross for at det finnes diker og pumper, inntraff den katastrofen mange hadde fryktet, da orkanen Katrina rammet området i 2005. «Advarsler som var blitt gitt over lengre tid», ble enten ignorert eller «ikke tatt særlig alvorlig,» het det i en melding i USA Today.

En lignende, halvhjertet reaksjon har kommet til uttrykk når det gjelder den globale oppvarming, som mange forskere mener kan forsterke risikoen for værrelaterte katastrofer og få havnivået til å stige. Det er tydelig at vi må ta politiske, sosiale og økonomiske faktorer med i beregningen — faktorer som Gud ikke har noe å gjøre med. Slike menneskelige faktorer minner oss om den bibelske sannhet at mennesket ikke er i stand til å «styre sine skritt». (Jeremia  10: 23) Et annet menneskelig element er den holdning folk har til advarsler — både de advarslene naturen selv gir, og de advarslene som kommer fra myndighetene.

Lær å tyde varselsignalene

Først og fremst må vi erkjenne at naturkatastrofer kan slå til uten forvarsel. «Tid og uforutsett hendelse rammer [oss] alle,» står det i Forkynneren 9: 11. Men ofte får man et forvarsel om at en fare truer — enten i form av noe som skjer i naturen, eller i form av en melding som myndighetene sender ut. Når folk kjenner signalene, kan de derfor treffe tiltak som øker deres muligheter for å overleve.

Da den indonesiske øya Simeulue ble rammet av en tsunami i 2004, var det sju av en befolkning på mange tusen som omkom. Befolkningen visste at når vannet på unormalt vis forsvinner fra stranden, kan det være et tegn på at en tsunami nærmer seg, så derfor flyktet de fleste da vannet trakk seg tilbake. På lignende måte har folk reddet seg unna voldsomme uvær og vulkanutbrudd ved å gi akt på advarsler. Fordi naturens varselsignaler ofte kommer før advarsler fra myndighetene, er det klokt å holde seg underrettet om begge deler, særlig hvis en bor i et katastrofeutsatt område.

Men som en vulkanolog sa, er det dessverre slik at «folk har en tendens til å nekte å se faren selv når den er helt tydelig». Det er spesielt tilfellet når det ofte kommer falske alarmer, eller når det er lenge siden den forrige katastrofen. Og noen ganger har folk simpelthen ikke lyst til å forlate sine eiendeler, selv ikke når de står ansikt til ansikt med katastrofen.

Mange mennesker er så fattige at de ikke har mulighet til å flytte til et tryggere sted. Det er imidlertid ikke Skaperen, men mennesker som må lastes for fattigdommens harde realiteter. Mange steder bruker myndighetene for eksempel enorme pengesummer på våpen, men gjør lite for å hjelpe de fattige.

Et visst mål av hjelp er ikke desto mindre tilgjengelig for de fleste, uansett hvilken situasjon de befinner seg i. Hvilken hjelp er det? Jo, Gud har gjennom sitt skrevne Ord, Bibelen, gitt oss mange gode prinsipper som kan redde liv når de blir fulgt.

Prinsipper som redder liv

▪ Sett ikke Gud på prøve. «Dere skal ikke sette Jehova deres Gud på prøve,» står det i 5. Mosebok 6: 16. De sanne kristne tror ikke at Gud alltid vil beskytte dem mot fysisk skade. Når det er fare på ferde, følger de dette inspirerte rådet: «Klok er den som har sett ulykken og så skjuler seg, men den uerfarne har gått videre og må lide straffen.» — Ordspråkene 22: 3.

▪ Sett livet høyere enn materielle eiendeler. «Selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» (Lukas 12: 15) Materielle ting er til en viss nytte, men de har ingen verdi for de døde. De som er glad i livet og verdsetter det privilegium å kunne tjene Gud, tar derfor ikke unødige risikoer for å beskytte sine eiendeler. — Salme 115: 17.

Tadashi, som bor i Japan, evakuerte sitt hjem rett etter et jordskjelv i 2004 og før det kom noen oppfordring til evakuering fra myndighetene. Livet betydde mer for ham enn hjem og eiendeler. Akira, som bor i det samme området, skrev at «skadens egentlige omfang avhenger ikke av det materielle tapet, men av ens egen holdning. Jeg så på denne katastrofen som en fin anledning til å forenkle livet mitt».

▪ Hør på advarsler fra myndighetene. «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter.» (Romerne 13: 1) Når det kommer en offisiell ordre om å evakuere eller om å følge andre sikkerhetsprosedyrer, er det klokt å følge den. Tadashi holdt seg borte fra faresonen i lydighet mot en evakueringsordre og unngikk derfor å bli skadet eller drept av etterskjelv.

I de tilfeller da det ikke kommer noen advarsler fra myndighetene når det er fare for en katastrofe, må folk selv avgjøre når og hvordan de skal reagere, og ta alle tilgjengelige opplysninger i betraktning. Noen steder har lokale myndigheter kommet med nyttige retningslinjer for hvordan man kan overleve en katastrofe. Hvis det foreligger slike opplysninger der du bor, har du da satt deg inn i dem? Og har du drøftet dem med familien din? (Se rammen.)  Mange steder i verden har Jehovas vitners menigheter under ledelse av landets avdelingskontor utarbeidet en plan som folk kan følge når de blir truet eller rammet av en katastrofe. Det har vist seg å være svært nyttig.

▪ Vis kristen kjærlighet. «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre . . . slik som jeg har elsket dere,» sa Jesus. (Johannes 13: 34) De som viser selvoppofrende, kristuslignende kjærlighet, gjør alt som står i menneskelig makt, for å hjelpe hverandre til å forberede seg på eller til å overleve en naturkatastrofe. Blant Jehovas vitner er det slik at menighetens eldste arbeider utrettelig for å få kontakt med alle menighetens medlemmer for å forvisse seg om at de er i sikkerhet eller kan komme seg til et trygt sted. De eldste sjekker også at de enkelte har det de trenger til livets opphold, som rent drikkevann, mat, klær og nødvendige medisiner. Og familier av Jehovas vitner som bor utenfor katastrofeområdet, åpner sine hjem for trosfeller som har måttet evakuere. En slik kjærlighet er virkelig «et fullkomment enhetens bånd». — Kolosserne 3: 14.

Kommer naturkatastrofene til å bli verre, slik noen spår? Kanskje, men bare for en tid. Hvordan kan vi si det? Fordi det nærmer seg slutten på den tragiske tiden da menneskene har opptrådt uavhengig av Gud. Deretter kommer hele jorden og alle som bor på den, til å være fullstendig underlagt Jehovas kjærlige overherredømme, og da vil alle ha det trygt og godt, som vi nå skal se.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 7]

ER DU FORBEREDT PÅ Å EVAKUERE?

Myndighetene anbefaler husstander å forberede seg på evakuering ved å ha stående en solid bag som det er lett å få tak i og lett å få med seg, og som er pakket med ting som man bør ha med seg ved evakuering. Her er noe av det som det kan være klokt å ha med: *

▪ Kopier av viktige dokumenter i vanntett emballasje

▪ Et ekstra sett nøkler til bilen og huset

▪ Kredittkort eller annet betalingskort og kontanter

▪ Vann på flasker og holdbar mat

▪ Lommelykt(er), AM/FM-radio, mobiltelefon, ekstra batterier

▪ Medisiner for minst en uke, doseringslister, resepter og legers navn og telefonnumre. (Husk å bytte ut medisinene før de går ut på dato)

▪ Førstehjelpspakke

▪ Solide, gode sko og regntøy

▪ Opplysninger om hvordan familien skal holde kontakten, og hvor dere skal møtes, og kart over området

▪ Nødvendig spedbarnsutstyr

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 4]

USGS, David A. Johnston, Cascades Volcano Observatory