De unge spør . . .

Fanget mellom to kulturer — hva kan jeg gjøre?

«Familien min er italiensk, og italienere gir åpent uttrykk for varme og hengivenhet. Nå bor vi i Storbritannia. Her virker folk veldig ordentlige og høflige. Jeg føler meg ikke hjemme i noen av kulturene — jeg er for italiensk til å være britisk og for britisk til å være italiensk.» — Giosuè, Storbritannia.

«På skolen sa læreren at jeg skulle se på ham når han snakket. Men når jeg så pappa inn i øynene mens han snakket, sa han at jeg var uforskammet. Jeg følte meg fanget mellom to kulturer.» — Patrick, en algerisk innvandrer som bor i Frankrike.

Er moren eller faren din innvandrer?

□ Ja □ Nei

Er du omgitt av et annet språk eller en annen kultur på skolen enn hjemme?

□ Ja □ Nei

HVERT år er det millioner av mennesker som flytter til et annet land, og mange av dem møter store utfordringer. Plutselig er de omgitt av mennesker som snakker et annet språk, har en annen kultur og kler seg på en annen måte. Mange innvandrere blir derfor latterliggjort. En jente som heter Noor, oppdaget det. Hun og familien hennes flyttet fra Jordan til Nord-Amerika. «Vi hadde annerledes klær, så folk gjorde narr av oss,» sier hun. «Og vi skjønte absolutt ikke den amerikanske humoren.»

En ung jente som heter Nadia, møtte en annen utfordring. «Jeg er født i Tyskland,» sier hun. «Siden foreldrene mine er italienske, snakket jeg tysk med aksent, og de andre på skolen kalte meg en ’dum utlending’. Men når jeg er på besøk i Italia, oppdager jeg at jeg snakker italiensk med tysk aksent. Så jeg føler at jeg egentlig ikke har noen identitet. Enten jeg er her eller der, føler jeg meg som en fremmed.»

Hvilke andre utfordringer står barn og unge med innvandrerbakgrunn overfor? Og hvordan kan de gjøre det beste ut av situasjonen?

 Kulturkløft og språkbarriere

Det kan være at ungdommer med innvandrerbakgrunn oppdager at det til og med oppstår en kulturkløft hjemme. Hvordan skjer det? Barn tilpasser seg ofte en ny kultur raskere enn foreldrene sine. En som har opplevd det, er Ana, som var åtte år da hun og familien flyttet til England. «Broren min og jeg tilpasset oss London nesten automatisk,» sier hun. «Men det var en utfordring for foreldrene mine, som hadde bodd så lenge på den lille portugisiske øya Madeira.» Voeun, som var tre år da hun flyttet sammen med sine kambodsjanske foreldre til Australia, sier: «Foreldrene mine har ikke tilpasset seg særlig bra. Pappa ble ofte sint og ergerlig fordi jeg ikke forstod holdningen hans og hans måte å tenke på.»

Denne kulturkløften kan være som en vollgrav som skaper et skille mellom ungdommer og foreldrene deres. Og som en slottsmur bygd langs en vollgrav kan språkforskjeller bli en ekstra barriere mellom familiemedlemmene. Grunnlaget for barrieren blir lagt når barna lærer det nye språket fortere enn foreldrene. Og barrieren blir større etter hvert som barna begynner å glemme morsmålet sitt og det blir stadig vanskeligere å ha meningsfylt kommunikasjon.

Ian, som nå er 14 år, så at det oppstod en slik barriere mellom ham og foreldrene etter at familien hadde flyttet fra Ecuador til New York. «Nå snakker jeg mer engelsk enn spansk,» sier han. «Lærerne på skolen snakker engelsk, vennene mine snakker engelsk, og jeg snakker engelsk med broren min. Hodet er fullt av engelsk, som fortrenger spansken.»

Kjenner du deg igjen i det Ian forteller? Hvis du og familien din flyttet til et annet land da du var liten, tenkte du kanskje ikke på at morsmålet ditt kunne komme til nytte senere i livet. Så kanskje du har latt det gå i glemmeboken. Noor, som er sitert tidligere, sier: «Faren min var veldig oppsatt på at vi skulle snakke hans språk hjemme, men vi hadde ikke lyst til å snakke arabisk. Vi så på det å lære arabisk som noe ekstra vi måtte drasse med oss. Vennene våre snakket engelsk. Alle TV-programmene vi så på, var på engelsk. Hva skulle vi med arabisk?»

Etter hvert som du blir litt eldre, begynner du kanskje å se at det hadde hatt sine fordeler om du kunne morsmålet ditt godt. Men det kan være at du synes det er vanskelig å huske de ordene som du så lett brukte før. «Jeg blander de to språkene,» sier Michael, som er 13 år, og som bor i England og har kinesiske foreldre. Ornelle, som er 15 år og flyttet fra Kongo (Kinshasa) til London, sier: «Jeg prøver å si noe til moren min på lingala, men får det ikke til, for jeg er mer vant til å snakke engelsk.» Lee, som er født i Australia, men har foreldre som kommer fra Kambodsja, er lei for at hun ikke kan snakke språket til foreldrene sine flytende. Hun sier: «Når jeg snakker med foreldrene mine og har lyst til å fortelle ordentlig hva jeg synes og mener om forskjellige ting, oppdager jeg at jeg rett og slett ikke kan snakke språket deres godt nok.»

Grunner til å bygge bro over kløften

Hvis du delvis har glemt ditt første språk, så fortvil ikke. Du kan bygge opp igjen språkferdighetene dine. Men først må du tydelig se fordelene ved å gjøre det. Hva er noen av disse fordelene? «Jeg lærte meg språket til foreldrene mine fordi jeg ville ha et nært forhold til dem følelsesmessig og framfor alt åndelig sett,» sier Giosuè, som er sitert tidligere. «Fordi jeg har lært språket deres, kan jeg forstå hvordan de føler det. Og det har hjulpet dem til å forstå meg.»

Mange unge kristne har lært seg å snakke foreldrenes språk godt fordi de vil gjøre andre innvandrere kjent med det gode budskap om Guds rike. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) «Det er kjempefint å kunne forklare Bibelen på to språk!» sier Salomão, som flyttet til London da han var fem år. «Jeg hadde nesten glemt mitt første språk, men nå som jeg er i en portugisisk menighet, kan jeg snakke både engelsk og portugisisk flytende.» Oleg, som er 15 år og nå bor i Frankrike, sier: «Jeg er glad for at jeg kan hjelpe andre. Jeg kan forklare Bibelen for folk som snakker russisk, fransk eller moldovsk.» Noor så at det var behov for flere som kunne forkynne for arabisktalende.  Hun sier: «Nå går jeg på kurs og prøver å friske opp det jeg har glemt. Jeg har forandret innstilling. Nå vil jeg at andre skal rette på meg. Jeg vil lære.»

Hva kan du gjøre for at du igjen skal snakke dine foreldres språk flytende? Noen familier har erfart at hvis de er nøye med å snakke bare morsmålet sitt når de er hjemme, lærer barna begge språkene godt. * Og kanskje du har lyst til å spørre foreldrene dine om de vil hjelpe deg med å lære å skrive språket. Stelios, som vokste opp i Tyskland, men som har gresk som første språk, sier: «Foreldrene mine pleide å snakke med meg om et stykke i Bibelen hver dag. De leste det høyt, og så skrev jeg det ned. Nå kan jeg lese og skrive både gresk og tysk.»

Hvis du kjenner to kulturer og kan snakke to eller flere språk, er det klart at du har en stor fordel. Det at du kjenner to kulturer, gjør at du bedre kan forstå folks følelser og besvare spørsmål som de har om Gud. Bibelen sier: «En mann fryder seg over sin munns svar, og et ord i rette tid — hvor godt er ikke det!» (Ordspråkene 15: 23) Preeti, som er født i England og har indiske foreldre, sier: «Siden jeg forstår to kulturer, føler jeg meg sikrere i tjenesten. Jeg forstår mennesker fra begge kulturene — hva de tror på, og hva slags holdninger de har.»

’Gud er ikke partisk’

Hvis du føler at du er fanget mellom to kulturer, må du ikke miste motet. Du befinner deg i en situasjon som ligner på den som flere personer som er omtalt i Bibelen, også befant seg i. Josef, for eksempel, ble som ung gutt tatt bort fra den hebraiske kulturen, som han var født inn i, og bodde resten av livet i Egypt. Men han glemte åpenbart aldri morsmålet sitt. (1. Mosebok 45: 1—4) Det førte til at han kunne hjelpe familien sin i en vanskelig tid. — 1. Mosebok 39: 1; 45: 5.

Timoteus, som foretok lange reiser sammen med apostelen Paulus, hadde gresk far og jødisk mor. (Apostlenes gjerninger 16: 1—3) I stedet for å la sin tokulturelle bakgrunn bli en hindring for ham var han utvilsomt i stand til å bruke sin forståelse av kulturforskjeller til å hjelpe andre når han utførte sitt misjonsarbeid. — Filipperne 2: 19—22.

Kan du også betrakte din situasjon mer som en fordel enn som en ulempe? Husk at «Gud ikke er partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham», altså en som han godkjenner. (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Jehova er glad i deg på grunn av den du er, ikke på grunn av hvor du kommer fra. Kan du, som de ungdommene som er sitert her, bruke din kunnskap og erfaring til å hjelpe andre som har samme etniske bakgrunn som deg, til å lære om vår upartiske og kjærlige Gud, Jehova? Det kan gi deg virkelig stor glede! — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Flere artikler fra artikkelserien «De unge spør . . .» finnes på engelsk på nettsiden www.watchtower.org/ype

[Fotnote]

NOE Å TENKE OVER

▪ Hva slags kulturkløft eller språkbarriere står du overfor?

▪ Hvordan kan du overvinne noen av disse utfordringene?

[Bilde på side 20]

Når du kan det språket som foreldrene dine snakker, kan familiebåndene bli sterkere