Fortvilelse og en ødelagt tro

«OVERALT lå det døde kropper, og vi kunne ikke se hvor huset vårt hadde stått,» sa en mann på Sri Lanka etter at en tsunami hadde ødelagt landsbyen hans i desember 2004. I en artikkel om denne katastrofen sa redaktøren av det religiøse stoffet i en avis at han noen ganger merker at han «ber med sammenbitte tenner».

Mange ser på naturkatastrofer som Guds straffedom. En spaltist beskrev en orkan som forårsaket store ødeleggelser, som «Guds knyttneve». I USA har enkelte religiøse ledere omtalt slike hendelser som orkanen Katrina som «Guds vrede» over «syndige byer». Militante buddhister på Sri Lanka gav de kristne skylden for tsunamien, noe som bidrog til å gjøre de religiøse motsetningene større. Bestyreren av et hindutempel mente at guden Shiva var sint fordi folk ikke levde på den rette måten. En buddhistleder i USA sa om naturkatastrofene: «Vi vet ikke hvorfor disse tingene skjer. Vi vet ikke engang hvorfor vi er her.»

Når du ser bilder av ødelagte hjem, døde mennesker og fortvilte gjenlevende, hender det da at du spør: «Hvorfor tillater Gud så mye lidelse?» Eller tenker du: «Gud har sikkert sine grunner for å tillate at slike ting skjer, men disse grunnene har han ikke åpenbart»? Dette blir tatt opp i de neste artiklene. De redegjør også for praktiske skritt som folk kan ta for å redusere risikoen for skade og død når de trues eller rammes av en naturkatastrofe.

[Bilde på side 3]

Mange religiøse ledere vet ikke hvorfor Gud tillater naturkatastrofer