Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Smått og godt fra skog og mark — gratis!

Smått og godt fra skog og mark — gratis!

Smått og godt fra skog og mark — gratis!

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I FINLAND

I DE nordiske landene er det mange familier som liker å dra ut i skog og mark for å plukke ville bær. En gammel nordisk tradisjon, som man også har i Finland, er allemannsretten. Den tillater folk å ferdes fritt i naturen — også på privat eiendom — så lenge de ikke volder noen skade eller kommer for nær bolighus. Allemannsretten gir dessuten folk lov til å plukke viltvoksende blomster, sopp og bær nesten hvor som helst i utmark.

I Finland vokser det omkring 50 forskjellige bærsorter i skog og mark, og de fleste av dem er spiselige. De tre vanligste er blåbær, molte og tyttebær. * — Se rammene.

Bær som har forskjellige farger, og som smaker forskjellig, gjør maten variert, og det er veldig sunt med slike bær. «Nordiske bær, som vokser i så mange timer med dagslys, er rike på farge, aroma, mineraler og vitaminer,» sies det i en finsk håndbok om ville bær. (Luonnonmarjaopas) Bærene inneholder dessuten fiber, som kan bidra til å stabilisere blodsukkernivået og senke kolesterolet. Bær inneholder også flavonoider — fenolforbindelser som man tror fremmer god helse.

Er det verdt anstrengelsene å plukke bær i skog og mark? «Man sparer en god del penger på det, for det er ganske dyrt å kjøpe bær i butikken. Og når man har plukket bærene selv, vet man at de er helt friske,» sier Jukka, en ivrig bærplukker. Hans kone, Niina, nevner en annen fordel: «Det å dra ut i skogen for å plukke bær er en hyggelig ting å gjøre sammen som familie.»

«Men hvis man har med seg barn, er det viktig at man holder øye med dem, slik at de ikke spiser ukjente bær eller går seg vill,» sier Niina også. Man må være påpasselig, for det finnes giftige bær.

I likhet med mange andre nordboere synes Jukka og Niina at det er godt å komme seg ut i skogen. «Jeg er så glad i skogen,» sier Niina. «Der er det behagelig stille, og luften er ren og frisk. Det har en god virkning på sinnet. Og barna liker seg der.» Jukka og Niina synes at skogens ro innbyr til ettertanke og gode samtaler i familien.

Bær smaker best og har høyest næringsverdi når de er friske og nyplukkede. Men nyplukkede bær holder seg ikke friske lenge. Så for at man skal kunne nyte bærene utover vinteren, må man gjøre noe for å ta vare på dem. Før i tiden pleide folk å oppbevare bær i en kald kjeller, men nå er det vanlig å ha dem i fryseren. Ofte blir det laget syltetøy eller saft av bærene.

«For en nytelse det er, når vinteren er på sitt kaldeste, å ta fram disse glassene med konservert sommer — man minnes den sommeren som har gått, og man kan begynne å glede seg til den som kommer,» sier en svensk forfatter så treffende i Svenska Bärboken. Bær brukes på mange forskjellige måter. Til frokost smaker det godt med bær blant annet til yoghurt, kornblanding og grøt. Bær fra skog og mark brukes til å lage deilige desserter og bakverk. Og bærmos eller syltetøy er et fargerikt tilbehør til flere forskjellige retter.

Mange kjøper bær i butikken. Men kanskje du en skyfri dag får lyst til å ta deg en tur ut i skogen — puste inn den friske luften og nyte freden og roen mens du leter etter fargerike, søte bær. Ikke en dårlig måte å skaffe seg gode og gratis ting til bordet på! Det får oss til å tenke på salmistens ord: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom. Jorden er full av det du har frambrakt.» — Salme 104: 24.

[Fotnote]

^ avsn. 4 I denne artikkelen bruker vi ordet «bær» slik det vanligvis blir brukt — om små, saftige frukter. Botanisk sett betegner «bær» hele, saftige frukter som nesten alltid har mange frø. Ifølge den definisjonen er for eksempel tomater og bananer bær.

[Ramme/bilder på sidene 24 og 25]

BLÅBÆR (Vaccinium myrtillus)

Disse populære, søte bærene brukes gjerne i bærsauser, i desserter, til syltetøy og til saft. De brukes også i forskjellige bakverk, for eksempel blåbærpai. Nyplukkede blåbær med melk smaker veldig godt. Men det er ikke lett å skjule at man har spist blåbær, for man blir gjerne blå både i munnen og på leppene! På noen språk blir de derfor også kalt «sladrebær».

[Ramme/bilder på side 25]

MOLTE (Rubus chamaemorus)

Moltene trives på avsidesliggende steder, som på myrer. De er mest utbredt i nordlige områder. Moltene, som strutter av A- og C-vitamin, er saftige og næringsrike. De inneholder tre—fire ganger så mye C-vitamin som appelsiner. Moltene har høy status — noen ganger blir de kalt myrenes gull. Disse søte bærene brukes i forskjellige desserter og også i fin likør.

[Rettigheter]

Reijo Juurinen/Kuvaliiteri

[Ramme/bilder på side 25]

TYTTEBÆR (Vaccinium vitis-idaea)

Tyttebær er en veldig populær bærsort i flere av de nordiske landene. Rørt eller kokt tyttebærsyltetøy er et friskt tilbehør på middagsbordet. Disse knallrøde bærene brukes også i sauser, i desserter, til saft og i bakverk. Tyttebær holder seg godt, for de inneholder naturlige syrer som virker som konserveringsmiddel. Syrligheten gjør at bærene har en litt skarp smak, som man kanskje må venne seg til.

[Ramme på side 25]

Ikke bare moro!

Det å plukke ville bær kan være en hyggelig og tilfredsstillende opplevelse. * Men det er ikke alltid helt problemfritt. Pasi og Tuire er et ektepar fra Lapplands län som plukker bær både til eget bruk og med tanke på salg. Av og til når de plukker bær, blir de omgitt av plagsomme insektsvermer, for eksempel av mygg og klegg. «De er skikkelig irriterende. De kommer seg til og med inn i munnen og øynene på deg,» sier Tuire med et grøss. Men heldigvis kan man beskytte seg til en viss grad ved å kle seg riktig og ved å bruke insektmidler.

Turen ut i skog og mark kan også by på utfordringer — særlig når du går i et myrlendt område. Det som ser ut til å være fast grunn, kan vise seg å være et gjørmehull. Dessuten kan selve bærplukkingen være ganske slitsom, sier Pasi og Tuire. Å stå bøyd eller å sitte på huk i flere timer kan være hardt for ryggen og bena.

Å finne bærene er heller ikke lett bestandig. «Man må lete både vel og lenge for å finne et bra sted,» sier Pasi. «Noen ganger synes vi at letingen er mer anstrengende enn selve plukkingen,» kommenterer Tuire. Og etter at bærene er plukket, må man rense dem — det er også et arbeid.

På grunn av slike utfordringer er det noen som har mest lyst til å overlate bærene til skogens pelskledde beboere. Likevel finnes det mange ivrige bærplukkere, slik som Pasi og Tuire, som fortsetter å dra til skogs og ut på myrene hvert år for å plukke. De synes at gledene ved å plukke ville bær er mye større enn ulempene.

[Fotnote]

^ avsn. 27 Det er ikke alle bær som er spiselige for mennesker. Noen er giftige. Før man plukker ville bær, må man derfor lære seg å kjenne igjen dem som er spiselige.