«Ødeleggelsesmaskiner» forutsett

«Ondsinnete mennesker pønsker alltid på hvordan de kan bruke sine evner for å underkue, utslette eller bedra sine medmennesker.» — Horace Walpole, britisk 1700-tallsforfatter.

BRUKEN av luftfartøyer har brakt menneskene mange goder. Ikke desto mindre har de ovenstående ordene av Horace Walpole vist seg å være sanne. Allerede før menneskene trådte inn i flygingens æra, funderte noen over hvordan man kunne anvende flygemaskiner som krigsredskaper.

I 1670, over 100 år før den første bemannede ballongferden, sa den italienske jesuitten Francesco Lana: «Gud vil aldri tillate at en slik maskin [et luftfartøy] blir bygd, for han ønsker å avverge de tallrike konsekvenser som kunne ha brakt uorden i det sivile og politiske styre blant menneskene.» Med en viss forutseenhet tilføyde han imidlertid: «For hvem innser ikke at ingen by ville være trygg for overraskelsesangrep, ettersom luftfartøyet når som helst kunne dukke opp over byens torg og landsette sitt mannskap der? Det samme ville skje med private boligers gårdsplasser og med skip som krysser havet . . . Selv uten å stige ned kunne det slippe ut jernblokker som ville få skipene til å kantre, og som ville drepe mennesker, og skipene kunne utsettes for kunstig ild, kuler og bomber.»

Da varmluft- og hydrogenballongene ble oppfunnet mot slutten av 1700-tallet, fryktet Walpole at de raskt ville bli «ødeleggelsesmaskiner» som ble brukt mot menneskeheten. Det viste seg at franske generaler tok i bruk hydrogenballonger i slutten av 1794 for å utspionere fiendens linjer og dirigere troppene. Det ble også gjort bruk av ballonger i den amerikanske borgerkrigen og i de fransk-prøyssiske stridene i 1870-årene. Og under de to verdenskrigene i forrige århundre brukte amerikanske, britiske, franske og tyske soldater ofte ballonger når de var ute på rekognoseringsoppdrag.

Ballongen ble faktisk også brukt som et dødbringende våpen i den annen verdenskrig. Den japanske hæren lot nemlig 9000 ubemannede ballonger lastet med bomber sveve av sted mot USA. Over 280 av disse ballongene nådde fram til Nord-Amerika.

Visjoner om krigsfartøyer i luften

Fra første stund ble også flyet betraktet som en potensiell krigsmaskin. Alexander Graham Bell sa i 1907: «Bare noen svært få er klar over hvor nær USA nå er ved å løse et spørsmål som vil revolusjonere krigføringen verden over — jeg sikter til byggingen av et praktisk anvendelig luftkrigsfartøy.» Samme år siterte avisen The New York Times ballongføreren Thomas T. Lovelace, som sa: «Innen to til fem år vil enhver stor nasjon ha luftkrigsfartøyer  og luftfartøyjagere, akkurat som de nå har torpedobåter og torpedojagere.»

Bare tre måneder senere ble brødrene Wright engasjert av den amerikanske hærens sambandskorps til å bygge historiens første militærfly. En artikkel i The New York Times for 13. september 1908 forklarte hvorfor hæren var interessert i et slikt fly: «Man kunne slippe en granat ned i skorsteinen på et krigsskip. Den kunne forårsake fryktelige skader på maskineriet og fullføre ødeleggelsene ved å sprenge dampkjelene.»

Som Bell hadde spådd, viste det seg at flyet ’revolusjonerte krigføringen verden over’. I 1915 hadde flyfabrikanter utviklet en foroverrettet mitraljøse som var synkronisert med propellen og derfor kunne skyte mellom propellbladene. Kampflyene fikk snart selskap av bombefly, som ble større og kraftigere fram mot den annen verdenskrig. Den 6. august 1945 slapp et B-29 kjempebombefly den første atombomben brukt i krig. Den jevnet den japanske byen Hiroshima med jorden, og den og en annen atombombe tok til sammen livet av 100 000 mennesker.

Bare to år tidligere, i 1943, hadde Orville Wright sagt i en privat samtale at han var lei seg for at flyet var blitt oppfunnet. I løpet av de to verdenskrigene hadde han vært vitne til at flyet virkelig var blitt et fryktelig våpen. Og siden den gang, med produksjonen av laserstyrte raketter og såkalte smarte bomber, har flyet kunnet spre enda mer død og fordervelse når ’nasjon har reist seg mot nasjon’. — Matteus 24: 7.

[Bilder på sidene 22 og 23]

1. Ubemannet ballong lastet med bomber

2. Sperreballong

[Rettigheter]

Library of Congress, Prints & Photographs Division, FSA/OWI Collection, LC-USE6-D-004722

3. B-29 kjempebombefly

[Rettigheter]

USAF-foto

4. Jagerfly av typen F/A-18C Hornet

5. Stealth-fly av typen F-117A Nighthawk

[Rettigheter]

U.S. Department of Defense