Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Gjør hjemmet til en trygg havn

Gjør hjemmet til en trygg havn

I EN bibelsk profeti om vår tid — en periode som omtales som «de siste dager» — blir det forutsagt at mange mennesker ville være «uten naturlig hengivenhet». (2. Timoteus 3: 1, 3, 4) Den epidemiske utbredelsen av overgrep mot barn i familien utgjør et levende vitnesbyrd om sannheten i denne profetien. Det opprinnelige greske ordet ạstorgos, som på norsk kan gjengis med «uten naturlig hengivenhet», innebærer tanken om mangel på den slags kjærlighet som burde finnes blant familiemedlemmer, spesielt mellom foreldre og barn. * Og altfor ofte er det nettopp i hjemmet de fleste overgrep mot barn finner sted.

Noen forskere sier at den vanligste overgriperen er den som har farsrollen i familien. Andre mannlige slektninger er også blant dem som oftest forgriper seg. Selv om de fleste ofrene er jenter, er det også mange gutter som blir misbrukt. Det finnes også kvinnelige overgripere, flere enn man kanskje skulle tro. Den form for misbruk som kanskje er minst omtalt, er imidlertid søskenincest, hvor et eldre eller sterkere barn tvinger eller forleder en svakere bror eller søster til å være med på seksuelle handlinger. Som forelder synes du utvilsomt at alle slike handlinger er avskyelige.

Hva kan du gjøre for at det ikke skal oppstå slike problemer i din familie? Alle i enhver familie må naturligvis forstå verdien av prinsipper som utelukker seksuelt misbruk. Den beste kilden til den slags veiledning er Guds Ord, Bibelen.

Guds Ord og forholdet mellom kjødelige slektninger

For at hjemmet skal være en trygg havn, må alle i familien følge Bibelens moralnormer. Bibelen har ikke et snerpete syn på sex. Den drøfter dette emnet på en verdig, men likevel ærlig og direkte måte. Den viser at det fra Guds side var meningen at seksuell omgang mellom en mann og hans kone skulle være en kilde til glede for dem. (Ordspråkene 5: 15—20) Men den fordømmer seksuell omgang utenfor ekteskapet. Bibelen fordømmer for eksempel incest. Tredje Mosebok, kapittel 18, forbyr en rekke incestuøse forhold. Legg spesielt merke til disse ordene: «Ingen som helst mann blant dere skal komme nær noen som helst nær kjødelig slektning av seg for å blotte vedkommendes nakenhet [med tanke på seksuell omgang]. Jeg er Jehova.» — 3. Mosebok 18: 6.

Jehova omtalte incest som en av de «vederstyggelighetene» som skulle straffes med døden. (3. Mosebok 18: 26, 29) Skaperen har helt klart svært høye normer når det gjelder dette. I dag er det også mange lands myndigheter som ved lov forbyr seksuelt misbruk av barn i familien. Og slike lover omtaler ofte et barn som er blitt seksuelt misbrukt av en voksen, som et voldtektsoffer. Hvorfor blir det brukt et slikt sterkt uttrykk hvis det ikke er fysisk makt inne i bildet?

Mange fagfolk har innsett det som Bibelen hele tiden har sagt om barn — at de ikke er i stand til å tenke slik voksne gjør. I Ordspråkene 22: 15 sies det for eksempel: «Dårskap er bundet til en gutts hjerte.» Og apostelen Paulus skrev under inspirasjon: «Da jeg var barn, pleide jeg å . . . tenke som et barn, å resonnere som et barn; men nå som jeg er blitt mann, har jeg avlagt de trekk som hører barnet til.» — 1. Korinter 13: 11.

Et barn forstår ikke fullt ut betydningen av seksuelle handlinger, og det forstår heller ikke hvilke konsekvenser slike handlinger får etter hvert som årene går. Det er derfor stor enighet om at barn ikke kan gi noe forstandsmessig samtykke til å ha seksuell omgang med noen. Med andre ord, hvis en voksen (eller en betydelig eldre ungdom) har seksuell omgang med et barn, vil ikke den eldre personen kunne unnskylde seg med å si at barnet ikke protesterte, eller at det selv bad om det. Den voksne har gjort seg skyldig i voldtekt. Det er en forbrytelse — som ofte blir straffet med fengsel. Det er voldtektsforbryteren som er ansvarlig for voldtekten, ikke det ufrivillige offeret.

De fleste slike forbrytere blir dessverre ikke straffet av myndighetene i vår tid. I Australia, for eksempel, har man anslått at bare ti prosent av overgriperne blir stilt for retten, og få blir dømt. Det samme er tilfellet i andre land. Kristne familier som anvender Bibelens prinsipper, vil imidlertid oppnå langt bedre beskyttelse enn den beskyttelse myndighetene kan gi.

Sanne kristne vet at den Gud som sørget for at disse prinsippene ble nedskrevet i Bibelen, ikke har forandret seg. Han ser alt det vi foretar oss, også det som er skjult for de fleste mennesker. Bibelen sier: «Alt er nakent og blottlagt for hans øyne, ham som vi skal stå til regnskap for.» — Hebreerne 4: 13.

Gud krever oss til regnskap hvis vi bryter hans bud og skader andre. På den annen side velsigner han oss hvis vi følger hans veiledning når det gjelder familielivet. Hva går noe av denne veiledningen ut på?

En familie som er forent i kjærlighet

«Kjærligheten . . . er et fullkomment enhetens bånd,» sier Bibelen. (Kolosserne 3: 14) Bibelen viser at kjærlighet er mer enn bare en følelse. Kjærligheten kommer til uttrykk ved det den ansporer oss til — den får oss til å gjøre det som er rett, og den får oss til å ta avstand fra urette handlinger. (1. Korinter 13: 4—8) Å vise kjærlighet i familien innebærer at man behandler den enkelte i familien med verdighet, respekt og vennlighet. Det innebærer å leve i samsvar med Guds syn på hvert enkelt medlem av familien. Gud har gitt hver enkelt av dem en ærefull og viktig rolle.

Som familiens overhode skal faren ta ledelsen i å vise kjærlighet. Han forstår at en kristen far ikke har noen rett til å opptre som en tyrann og misbruke sin makt overfor sin kone eller sine barn. Nei, han betrakter Kristus som sitt eksempel når det gjelder lederskap. (Efeserne 5: 23, 25) Han viser derfor sin kone og sine barn kjærlig omsorg, og han behandler dem på en tålmodig og mild måte. Han beskytter barna lojalt og gjør alt han kan for at det ikke skal skje noe som kan frarøve dem freden, uskylden, tilliten eller tryggheten.

En kone og mor har på lignende måte en svært viktig rolle. I Bibelen blir den beskyttelse som Jehova og Jesus kan gi, sammenlignet med den instinktive beskyttelse som mødre i dyreriket gir ungene sine. (Matteus 23: 37) En mor i en menneskelig familie bør på lignende måte være sterkt opptatt av å beskytte barna sine. Som den kjærlige mor hun er, nøler hun ikke med å sette deres sikkerhet og deres ve og vel foran alt annet. Foreldrene må ikke tillate at maktmisbruk, mobbing eller trusler får gripe forstyrrende inn i forholdet dem imellom eller i deres forhold til barna. De må heller ikke tillate at barna bruker slike metoder overfor hverandre.

Det at alle i familien behandler hverandre med respekt og verdighet, bidrar til god kommunikasjon. Forfatteren William Prendergast skriver: «Alle foreldre bør ha nær kommunikasjon med barna eller tenåringene sine hver dag.» Han sier videre: «Dette synes å være den beste løsningen på problemet med seksuelt misbruk.» Ja, det er akkurat en slik kontinuerlig og kjærlig kommunikasjon Bibelen anbefaler. (5. Mosebok 6: 6, 7) Når denne veiledningen anvendes, blir hjemmet et sted hvor alle i familien kan føle seg trygge og snakke fritt og åpenhjertig.

Vi lever sant nok i en ond verden, og det er ikke mulig å forhindre alle seksuelle overgrep. Men et trygt hjem kan ha svært mye å si. Hvis noen i en familie blir skadet utenfor hjemmet, vet de akkurat hvem de skal løpe til for å få trøst og medfølelse. Et slikt hjem er virkelig et tilfluktssted, en trygg havn i en vanskelig verden. Måtte Gud hjelpe deg i dine bestrebelser for å skape et slikt hjem!

^ avsn. 2 På gammelgresk kan dette ordet bety «hardhjertet mot slektninger». Én bibeloversettelse gjengir derfor dette verset slik: «De skal . . . mangle naturlig hengivenhet for sin familie.»