Vi betrakter verden

▪ Hele Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter foreligger på 43 språk, og i tillegg finnes det 3 utgaver på blindeskrift. Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter foreligger på ytterligere 18 språk og i én utgave på blindeskrift. Pr. juli 2007 var det alt i alt trykt 143 458 577 eksemplarer.

▪ Den eldste eksisterende bibeltekst man kjenner til, er den såkalte prestevelsignelsen fra 4. Mosebok 6: 24—26. Den ble funnet inngravert på to sølvamuletter som var rullet sammen som skriftruller, og dateres til slutten av 600- eller begynnelsen av 500-tallet fvt. — BIBLICAL ARCHAEOLOGY REVIEW, USA.

▪ Pr. 31. desember 2006 var antall språk og dialekter som i hvert fall én av Bibelens bøker er blitt utgitt på, registrert til 2426 — 23 flere enn året før. — UNITED BIBLE SOCIETIES, STORBRITANNIA.

▪ Cirka 28 prosent av amerikanerne mener at Bibelen «virkelig er Guds ord . . . og må tas bokstavelig», 49 prosent mener at den er «Guds inspirerte ord, men at ikke alt det som står der, skal tas bokstavelig», og 19 prosent mener at den er en «bok med oppdiktede historier». — GALLUP NEWS SERVICE, USA.

Den eldste kinesiske bibel?

«Det eldste vitnesbyrd om en kinesisk oversettelse av den hebraiske bibel er funnet på en stele [til venstre] som dateres til 781 evt.,» sier Yiyi Chen ved Peking universitet. Stelen ble reist av nestorianske kristne og ble senere funnet i byen Xi’an i 1625. «Den offisielle oversettelsen av stelens kinesiske navn lyder: ’Minnesmerke over den utbredelse den strålende religion fra Daqin fikk i Kina’ (. . . Daqin er den kinesiske betegnelsen for Romerriket),» forklarer Chen. «Blant de kinesiske skrifttegnene på stelen finner vi slike uttrykk som ’ekte kanon’ og ’oversette Bibelen’.»

[Bilderettigheter på side 30]

© Réunion des Musées Nationaux/Art Resource

Skatt funnet i en myr

I 2006 fant arbeidere som gravde i en torvmyr i Irland, en bok med et utdrag av Salmene. Man mener at boken kan dateres til 700-tallet evt. Håndskriftet er på latin og er et av de få som er blitt bevart fra denne tiden, og det blir naturlig nok omtalt som en skatt. De omkring hundre sidene av velin (fin pergament) i originalinnbinding er av utmerket kvalitet. «Restene etter et dekkende vegetasjonslag og en bæreveske av skinn tyder på at man med overlegg hadde gjemt salmen, kanskje for å beskytte den under et vikingtokt for 1200 år siden,» skriver London-avisen The Times. Selv om sidene er presset sammen og delvis har gått i oppløsning, er ekspertene overbevist om at de vil kunne skille dem fra hverandre og bevare dem.

Vognlass med historie

Arkeologer som nøye har undersøkt vognlass med jord fra det stedet hvor Jerusalems tempel lå, skal ha funnet tusener av kulturgjenstander som skriver seg fra en periode som strekker seg fra før-israelittisk tid og fram til vår tid. En av gjenstandene er en pilspiss av den typen som ble brukt av Nebukadnesars hær, som ødela det første jødiske templet som lå på dette stedet. Det mest oppsiktsvekkende funnet er et leirsegl som dateres til mellom 600- og 500-tallet fvt., og som sies å inneholde det hebraiske navnet Gedaljahu Ben Immer Ha-Cohen. Arkeologen Gabriel Barkai sier at seglets eier «kan ha vært en bror av Pasjhur Ben Immer, som er omtalt i Bibelen [Jeremia 20: 1] som prest og tilsynsmann i templet».