Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Er døden virkelig slutten på alt?

Er døden virkelig slutten på alt?

Er døden virkelig slutten på alt?

DET finnes sannsynligvis ikke noe som det er blitt spekulert så mye over i så lang tid som spørsmålet om hva som skjer når vi dør. I tusener av år har skarpe hjerner i alle sivilisasjoner vært opptatt av dette. Men menneskers filosofiske tenkning og vitenskapelige forskning har ikke utrettet annet enn å frambringe et virvar av teorier og myter.

Hva med det Bibelen sier om dette emnet? Noen vil kanskje hevde at når det gjelder døden og livet etter døden, er også Bibelens lære forvirrende. Men i rettferdighetens navn må det sies at forvirringen er blitt skapt av de mange trossamfunnene som fordunkler Bibelens klare lære ved å blande den sammen med falske forestillinger. Hvis du ser bort fra tradisjonene og mytene og undersøker det Bibelen faktisk sier, vil du bli kjent med en lære som er fornuftig og gir håp.

Før du ble du

Tenk for eksempel på de to uttalelsene av kong Salomo som ble gjengitt i den forrige artikkelen. Disse skriftstedene viser tydelig at de døde — både mennesker og dyr — er helt uten bevissthet. Ifølge Bibelen kan man altså ikke gjøre noe, føle noe eller tenke noe når man er død. — Forkynneren 9: 5, 6, 10.

Er det vanskelig å tro på dette? Spør deg selv: Hvilken tilstand er et menneske i før det blir til? Hvor var du før de ørsmå cellene fra foreldrene dine smeltet sammen og ble til det levende vesenet som er deg? Hvis menneskene har noe usynlig inni seg som lever videre etter døden, hvor finnes da denne usynlige delen av dem før unnfangelsen? Sannheten er at du ikke har noen førmenneskelig tilværelse å tenke tilbake på. Før du ble unnfanget, eksisterte du ikke. Så enkelt er det.

Det er derfor logisk å trekke den slutning at når vi dør, vender vår bevissthet tilbake til nøyaktig den samme tilstanden som den var i før vi fikk liv. Dette er i samsvar med det Gud sa til Adam etter at han hadde vært ulydig: «For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1. Mosebok 3: 19) I så måte er ikke menneskene annerledes enn dyrene. Når det gjelder de dødes tilstand, sier Bibelen med rette: «Mennesket har ikke noe fortrinn framfor dyret.» — Forkynneren 3: 19, 20.

Betyr dette at et menneskeliv bare varer noen få tiår og så blir avløst av evig ikke-eksistens? Eller finnes det et håp for de døde? Tenk over det nedenstående.

Et medfødt ønske om å leve

Praktisk talt alle ser på døden som et ubehagelig emne. Det ser ut til at de fleste har spesielt liten lyst til å snakke om sin egen død og ikke engang ønsker å tenke på den. På den annen side støter de stadig på TV- og filmscener som viser hvordan folk dør på enhver tenkelig måte, og de blir bombardert med nyhetsreportasjer som skildrer virkelige dødsfall.

Det kan altså virke som om det er en normal side ved livet at fremmede dør. Men det at våre nærmeste eller vi selv kan dø, føles slett ikke normalt. Det er fordi vi mennesker har et dypt rotfestet ønske om å leve. Vi har også en velutviklet tidsbevissthet og et begrep om evigheten. Kong Salomo skrev at ’Gud har lagt evigheten i menneskenes hjerter’. (Forkynneren 3: 11, NO 1978/85) Under normale omstendigheter ønsker vi å leve for bestandig. Vi ønsker ikke at livet skal ha noen utløpsdato. Men det er ikke noe som tyder på at dyr føler det slik. De har ingen bevissthet om framtiden.

Menneskets enorme potensial

Menneskene har ikke bare et ønske om å leve for bestandig, men de har også et potensial til å være virksomme og produktive i all evighet. Det ser ut til at de har ubegrenset kapasitet til å lære. Det er blitt sagt at det ikke finnes noe i naturen som kommer opp mot menneskehjernen når det gjelder kompleksitet og evne til å takle forandringer. I motsetning til dyrene har vi et kreativt sinn som er i stand til å resonnere og forstå abstrakte begreper. Forskerne har bare så vidt pirket litt i overflaten når det gjelder å forstå menneskehjernens potensial.

Vi bevarer mye av dette potensialet etter hvert som vi blir eldre. Nevrologer har i den senere tid funnet ut at de fleste hjernefunksjoner ikke blir skadet av aldringsprosessen. En amerikansk forskergruppe sier: «Menneskehjernen har en kontinuerlig evne til å tilpasse seg og opprette nye nerveforbindelser. Selv i fremskreden alder kan den danne nye nevroner. Alvorlig mental svekkelse forårsakes vanligvis av sykdom, mens de fleste aldersbestemte tap av hukommelse eller motoriske ferdigheter simpelthen kommer av uvirksomhet og mangel på mental utfoldelse og stimulans.» — The Franklin Institute’s Center for Innovation in Science Learning.

Hvis vi kunne holde hjernen intellektuelt stimulert og fri for sykdom, kunne den altså fortsette å fungere for bestandig. Molekylarbiologen James Watson, som var med på å kartlegge DNA-molekylets fysiske struktur, sier: «Hjernen er det mest kompliserte vi har oppdaget i universet.» En bok av nevrologen Gerald Edelman forklarer at en bit av hjernen på størrelse med et fyrstikkhode «inneholder omkring en milliard forbindelser som kan kombineres på et antall måter som bare kan betegnes som hyperastronomisk — i størrelsesorden et ett-tall etterfulgt av millioner av nuller».

Virker det logisk at menneskene bare skulle leve noen få tiår, når de har et slikt potensial? Nei, det virker like urimelig som om man skulle bruke et kraftig lokomotiv med et langt tog av godsvogner for å frakte ett sandkorn over en strekning på bare noen få centimeter. Hvorfor har så menneskene en slik enorm kapasitet til å tenke kreativt og lære nye ting? Kan det være at menneskene, i motsetning til dyrene, egentlig ikke var ment å skulle dø i det hele tatt — at de ble skapt for å leve evig?

Håp fra livets Gud

Det faktum at vi har et medfødt ønske om å leve og en enorm kapasitet til å lære, leder til en logisk konklusjon: Menneskene er konstruert for å leve mye lenger enn bare 70—80 år. Det leder i sin tur til en annen konklusjon: Det må finnes en Konstruktør, en Skaper, en Gud. De uforanderlige lovene i det fysiske univers og den ufattelige kompleksiteten hos levende organismer på jorden bygger i høy grad opp under troen på at det må finnes en Skaper.

Men hvis Gud skapte oss med evnen til å leve evig, hva er da grunnen til at vi dør? Og hva skjer med oss når vi dør? Har Gud til hensikt å bringe de døde tilbake til livet? Det ville være rimelig å anta at en vis og mektig Gud ville gi oss svar på disse spørsmålene, og det har han da også gjort. Tenk over dette:

Det hørte ikke med til Guds opprinnelige hensikt at menneskene skulle dø. Den første omtalen av døden i Bibelen viser at det opprinnelig ikke var en del av Guds hensikt at menneskene skulle dø. Den bibelske beretningen i 1. Mosebok forteller at Gud satte det første menneskepar, Adam og Eva, på en enkel prøve for at de skulle få anledning til å vise sin kjærlighet og lojalitet. Prøven bestod i at de ikke skulle spise av et bestemt tre. Gud sa til Adam: «På den dag du spiser av det, skal du visselig dø.» (1. Mosebok 2: 17) Adam og Eva kom bare til å dø hvis de gjorde opprør og derved ikke bestod prøven. Den bibelske beretningen viser at de ikke var lojale mot Gud, og at de derfor døde. På denne måten ble menneskeslekten underlagt ufullkommenhet og død.

Bibelen sammenligner døden med en søvn. Den bruker slike formuleringer som å «sovne inn i døden». (Salme 13: 3) Før Jesus oppreiste sin venn Lasarus fra de døde, sa han til apostlene: «Lasarus, vår venn, er gått til hvile, men jeg drar dit for å vekke ham av søvnen.» Og det var nettopp det han gjorde. Bibelen forteller at da han kalte på Lasarus, ’kom han som hadde vært død, ut’ fra «minnegraven» — lys levende igjen! — Johannes 11: 11, 38—44.

Hvorfor omtalte Jesus døden som en søvn? Fordi en sovende person er uvirksom. Når han sover dypt, har han ingen bevissthet om det som foregår rundt ham, eller om tiden som går. Han føler ingen smerte eller lidelse. På samme måte er det ingen virksomhet eller bevissthet hos de døde. Men likheten gjelder mer. Når man legger seg til å sove, regner man med å våkne. Og det er nettopp det håpet Bibelen gir når det gjelder døden.

Skaperen selv lover: «Av Sjeols [gravens] hånd skal jeg løskjøpe dem; fra døden skal jeg vinne dem tilbake. Død, hvor er dine brodder? Sjeol, hvor er din tilintetgjørende makt?» (Hosea 13: 14) En annen bibelsk profeti sier om Gud: «Han skal i sannhet oppsluke døden for evig, og Den Suverene Herre Jehova skal visselig tørke tårene av alle ansikter.» (Jesaja 25: 8) Den prosessen som består i å bringe døde mennesker tilbake til livet, kalles oppstandelsen.

Hvor skal de oppstandne leve? Som tidligere nevnt har mennesker et naturlig ønske om å fortsette å leve. Hvor har du lyst til å leve evig? Ville du være tilfreds hvis du fikk vite at du etter døden skulle fortsette å leve som en del av en abstrakt universell livskraft, slik noen religioner lærer? Ville du ha lyst til å fortsette din tilværelse som en annen person, uten noen bevissthet om hvem du var før du døde? Liker du tanken på å vende tilbake til livet som et dyr eller et tre? Hvis du kunne velge, ville du da virkelig ønske å leve i en verden som manglet alt det du hadde vent deg til og gledet deg over som menneske?

Ville du ikke heller ha lyst til å leve i et paradis på jorden, der forholdene var helt ideelle? Det håpet Bibelen beskriver, går nettopp ut på det — at mennesker skal leve evig her på jorden. Det var det som var Guds hensikt da han skapte jorden. Han ønsket at den skulle være bebodd av lykkelige mennesker som elsket ham og ville tjene ham i all evighet. Det er derfor Bibelen sier: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» — Salme 37: 29; Jesaja 45: 18; 65: 21—24.

Når skal oppstandelsen finne sted? Ettersom døden blir sammenlignet med en søvn, forstår vi at oppstandelsen vanligvis ikke finner sted like etter døden. Det kommer en periode med «søvn» mellom døden og oppstandelsen. Ifølge Bibelen stilte en mann ved navn Job spørsmålet: «Om en sunn og sterk mann dør, kan han da leve igjen?» Så svarte han: «Jeg [skal] vente [i graven], til min avløsning kommer. [Gud] skal rope, og jeg skal svare.» (Job 14: 14, 15) For en glede det blir når denne tiden kommer og de døde blir gjenforent med sine nærmeste!

Ingen grunn til å nære sykelig frykt

Det er ikke nødvendigvis slik at det håpet Bibelen framholder, fjerner all frykt for døden. Det er naturlig å engste seg for de smertene og kvalene som noen ganger går forut for døden. Forståelig nok frykter du kanskje at noen av dine nærmeste skal dø. Og hvis du frykter de triste følgene som din egen død kan få for dine nærmeste, er også det naturlig.

Bibelen hjelper oss imidlertid til å bli kvitt enhver sykelig frykt for døden, ettersom den gjør oss kjent med de dødes virkelige tilstand. Det er ingen grunn til å frykte en tilværelse i det hinsidige der mennesker blir torturert av demoner i et brennende helvete. Det er ingen grunn til å frykte en åndeverden der sjeler må flakke hvileløst omkring til evig tid. Og det er ingen grunn til å frykte at alt framtiden har å by på, er evig ikke-eksistens. Hvorfor ikke? Fordi Gud har et minne som er uten begrensninger, og han har lovt å bringe alle de døde som er bevart i hans minne, tilbake til livet her på jorden. Bibelen garanterer dette med ordene: «Den sanne Gud er for oss en Gud som gjør frelsesgjerninger; og Jehova, Den Suverene Herre, ham tilhører utveiene fra døden.» — Salme 68: 20.

[Uthevet tekst på side 5]

«For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» — 1. Mosebok 3: 19

[Uthevet tekst på side 6]

’Gud har lagt evigheten i menneskenes hjerter.’ — Forkynneren 3: 11, NO 1978/85

[Ramme/bilde på side 8]

DU KAN FÅ SVAR PÅ DINE SPØRSMÅL OM DØDEN

Noen av de spørsmålene man kan stille seg om døden og oppstandelsen, blir ikke drøftet i disse artiklene. Mange har fått tilfredsstillende svar på slike spørsmål ved å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Vi oppfordrer deg til å gjøre det samme. Nedenfor står bare noen av de spørsmålene du kan få svar på:

▪ Hva menes med begrepene «helvete» og «ildsjøen»?

▪ Hvis det ikke finnes noe brennende helvete, hvordan blir da de onde straffet?

▪ Ifølge Bibelen forlater ånden kroppen når et menneske dør. Hva er denne ånden?

▪ Hvorfor finnes det så mange historier om kommunikasjon med de døde?

▪ Hva menes med ordet «sjel» i Bibelen?

▪ Når vil oppstandelsen til liv i et paradis på jorden bli en realitet?

▪ Vil alle døde bli oppreist uansett hvordan de oppførte seg mens de levde?

På baksiden av dette bladet kan du finne informasjon om hvordan du kan få et klart, bibelsk svar på mange spørsmål om døden.

[Bilde på side 7]

Jesus sa at han skulle «vekke [Lasarus] av søvnen»

[Bilde på sidene 8 og 9]

Forestill deg den lykke som vil rå når de døde blir oppreist og blir gjenforent med sine nærmeste