Hvorfor frykter vi døden?

«Døden er det frykteligste av alt; for den betyr slutten.» — Aristoteles.

HUN ble oppfattet i sin omgangskrets som en gudfryktig kvinne, som en oppriktig troende. Noen omtalte henne faktisk som «en av søylene i hennes kirke». Hun hadde lært at døden egentlig ikke er slutten, men at den er en overgang til et liv i det hinsidige. Da hun selv lå for døden, ble hun likevel overveldet av frykt. Naget av tvil spurte hun sin sjelesørger: «Det finnes så mange [oppfatninger av hva som skjer når man dør]. Hvordan kan jeg vite hvilken som er den rette?»

Praktisk talt hver eneste religion og hvert eneste samfunn har sluttet opp om forestillingen om at menneskene fortsetter å eksistere, eller kommer til å eksistere igjen, etter døden. Hvilken av de mange oppfatningene som gjør seg gjeldende, er den rette? Mange mennesker avfeier tanken om et liv etter døden helt og holdent. Hva med deg? Har du lært at livet fortsetter etter døden? Tror du at det er sant? Frykter du døden?

Frykten for å slutte å eksistere

I de senere tiårene er det blitt skrevet mange bøker og vitenskapelige avhandlinger om frykten for døden. Likevel foretrekker de fleste å la være å tenke på det som har med døden å gjøre. Men det faktum at vi alle dør, tvinger oss til å tenke på dette før eller senere. Et menneskeliv er noe svært skjørt — i gjennomsnitt dør det over 160 000 mennesker hver dag! Hvert menneske, uten unntak, er underlagt døden, og denne realiteten virker skremmende på mange.

Fagfolk har inndelt frykten for døden i forskjellige kategorier. De består blant annet i frykten for smerte, frykten for det ukjente, frykten for å miste sine nærmeste i døden og frykten for de negative følgene ens egen død kan få for de etterlatte.

Det folk frykter aller mest, er at de skal slutte å eksistere. Trass i de trosoppfatningene folk kan ha, blir mange skremt av tanken på at døden kan være slutten på alt. Og naturvitenskapen fyrer opp under denne frykten. De fleste av menneskekroppens funksjoner kan jo nå forklares i vitenskapelige vendinger. Men det er ingen biolog, fysiker eller kjemiker som noen gang har funnet beviser for at vi har noe usynlig inni oss som lever videre etter at kroppen er død. Mange forskere forklarer derfor menneskets død som en rent biologisk prosess.

 I betraktning av dette er det ikke overraskende at mange som sier at de tror på et liv etter døden, i sitt stille sinn kan være redd for at de skal slutte å eksistere når de dør. Kong Salomo i gammel tid gav interessant nok en beskrivelse av døden som noen kanskje vil oppfatte som skremmende.

Å bli til støv — vår endelige skjebne?

I den 3000 år gamle boken Forkynneren skrev Salomo: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Deres kjærlighet, hat og misunnelse er det slutt med for lenge siden.» Han tilføyde: «Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» — Forkynneren 9: 5, 6, 10, NO 1978/85.

Salomo skrev under inspirasjon at «det er et endelikt for menneskesønnene og et endelikt for dyrene, og de får det samme endelikt. Som den ene dør, så dør den andre . . . , så mennesket har ikke noe fortrinn framfor dyret . . . Alle går til ett sted. De er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet». — Forkynneren 3: 19, 20.

De ovenstående ordene ble riktignok skrevet av kong Salomo, men de ble inspirert av Gud og hører med til hans skrevne Ord, Bibelen. Disse skriftstedene, sammen med mange andre, gir ikke støtte til den utbredte oppfatning at vi har noe inni oss som lever videre etter døden i en eller annen form. (1. Mosebok 2: 7; 3: 19; Esekiel 18: 4) Forteller så Gud oss at det er «støvet», eller ikke-eksistens, som er alle menneskers endelige skjebne? Langt ifra!

Bibelen lærer ikke at en del av mennesket lever videre etter døden. Likevel beskriver den et klart håp for dem som dør. Den neste artikkelen viser hvorfor du ikke behøver å frykte at døden skal bety slutten på alt.

[Ramme på side 3]

EN FIENDE MAN IKKE KAN UNNSLIPPE

Døden er blitt kalt menneskets fiende. Den er en virkelig fiende, og bevisene for det ser vi overalt rundt oss. Ifølge et overslag dør det 59 millioner mennesker hvert år — gjennomsnittlig to pr. sekund. Hvordan gjør døden seg gjeldende?

▪ Det dør et menneske som offer for krig hvert 102. sekund.

▪ Det blir myrdet et menneske hvert 61. sekund.

▪ Det blir begått et selvmord hvert 39. sekund.

▪ Det dør et menneske i en trafikkulykke hvert 26. sekund.

▪ Det dør et menneske av årsaker som har sammenheng med matmangel, hvert 3. sekund.

▪ Det dør et barn som er yngre enn fem år, hvert 3. sekund.

[Ramme på side 4]

EN FORGJEVES SØKEN

Den 9. november 1949 forsvant James Kidd, en 70-årig kobbergruvearbeider, i fjellene i Arizona i USA. Flere år senere, etter at han juridisk var erklært død, ble hans blyantskrevne testament funnet, sammen med flere hundre tusen dollar i kontanter og verdipapirer. I testamentet sa Kidd at formuen hans skulle gå til forskning som tar sikte på å finne «et vitenskapelig bevis for at sjelen forlater menneskekroppen når døden inntreffer».

Kort tid etterpå var det over 100 forskere og vitenskapsfolk som søkte om å få disse midlene. Det ble holdt rettsmøter som pågikk i flere måneder, og det ble framsatt tusenvis av påstander om at mennesket har en usynlig sjel. Til slutt bestemte dommeren at pengene skulle gå til to ansette forskningsorganisasjoner. Over 50 år senere har forskerne i disse organisasjonene ennå ikke lagt fram noe «vitenskapelig bevis for at sjelen forlater menneskekroppen når døden inntreffer».