Hva Bibelen sier

Hva innebærer egentlig prinsippet om lederskap i ekteskapet?

I MANGE land innbefatter bryllupsseremonier tradisjonelt at det blir avlagt ekteskapsløfter, og at bruden i den forbindelse lover å adlyde sin mann. Det er imidlertid mange kvinner som absolutt ikke liker tanken på at mannen skal være overhode i ekteskapet. La oss se på hva Bibelen lærer om lederskap i ekteskapet. Du vil finne at det den sier om dette spørsmålet, er likevektig og praktisk.

Hva Gud sier om lederskap

Du kan finne Bibelens grunnleggende beskrivelse av lederskap i Efeserne 5: 22—24, hvor det står: «Hustruene skal underordne seg under sine menn som under Herren, for en mann er sin hustrus hode, slik Kristus også er  menighetens hode . . . Ja, liksom menigheten underordner seg under Kristus, slik skal hustruene også underordne seg under sine menn i alt.» Som sin «hustrus hode» skal ektemannen ta ledelsen i familien, mens hustruen på sin side skal respektere hans ledelse og hans stilling som hode. — Efeserne 5: 33.

En manns myndighet er begrenset ved at han selv er underordnet under Gud og Kristus. Han har ikke rett til å forsøke å få sin hustru til å bryte Guds lover eller til å få henne til å gjøre noe som hennes samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, forbyr henne å gjøre. Innenfor disse grensene har imidlertid Gud gitt mannen det ansvar å treffe viktige avgjørelser for familien. — Romerne 7: 2; 1. Korinter 11: 3.

Bibelen befaler mannen å utøve sitt lederskap på en uselvisk måte, å sette sin kones interesser foran sine egne. Efeserne 5: 25 sier: «Dere menn, fortsett å elske deres hustruer, liksom Kristus også elsket menigheten og gav seg selv for den.» En ektemann som følger Kristi enestående eksempel hva det å vise kjærlighet angår, vil ikke bruke sin stilling som hode til alltid å fremme sine egne interesser.

Bibelen formaner dessuten en ektemann til å leve sammen med sin hustru «i samsvar med kunnskap». (1. Peter 3: 7) Dette innebærer mer enn bare det å være klar over de fysiske og følelsesmessige forskjellene mellom mann og kvinne. Han bør også sørge for at han forstår hvilke behov hans hustru har.

«Hun er din partner»

Krever det at en hustru underordner seg, at hun skal være fullstendig passiv? Tenk på Sara, som blir nevnt i Bibelen som et eksempel fordi hun adlød sin mann, Abraham. (1. Peter 3: 5, 6) Hun underordnet seg under ham i store og små ting — fra det å forlate et komfortabelt hjem for å begynne å bo i telt og leve som nomade til det å gjøre i stand et måltid på kort varsel. (1. Mosebok 12: 5—9; 18: 6) I forbindelse med en svært alvorlig sak gav hun imidlertid gjentatte ganger uttrykk for et annet syn enn det Abraham hadde. Det hun ville, var at Abraham skulle drive ut slavekvinnen Hagar og Abrahams førstefødte sønn, Ismael, fra husstanden. I stedet for å irettesette Sara sa Gud til Abraham at han skulle ’lytte til hennes røst’. I mellomtiden fortsatte Sara å underordne seg under Abraham ved å vente på at han skulle gå til handling i stedet for selv å forsøke å drive ut Hagar og Ismael. — 1. Mosebok 21: 8—14.

Eksemplet med Sara viser at en hustru ikke bare behøver å leve i skyggen av sin mann, men at hun skal være sin manns «partner», noe som innebærer at hun har en ærefull stilling. (Malaki 2: 14) Som hans partner bidrar hun med verdifulle impulser i forbindelse med familiens avgjørelser og oppnår et visst mål av myndighet i familien, noe som ofte innebærer at hun tar seg av mange ting som gjelder husholdningen, deriblant også visse økonomiske saker. Som familiens overholde er ektemannen naturligvis forpliktet til å treffe de endelige avgjørelser. — Ordspråkene 31: 10—31; 1. Timoteus 5: 14.

Respekt for ekteskapets Innstifter

Jehova Gud skapte mannen og kvinnen, og han innstiftet ekteskapet som en hellige ordning dem imellom. (1. Mosebok 2: 18—24) Han viste også hvilke roller henholdsvis mannen og kvinnen skulle inneha, og gjorde det klart at disse rollene ville bringe dem den største lykke. — 5. Mosebok 24: 5; Ordspråkene 5: 18.

Som ekteskapets Innstifter har Jehova både rett til og evne til å fastsette normene for den ekteskapelige ordning. Ektefeller som ivaretar sine respektive roller og følger Guds ordning med hensyn til lederskap, ikke bare fordi dette er praktisk, men også av respekt for den myndighet Gud har, oppnår hans gunst og opplever at de får hans støtte.

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Hvem var et fullkomment eksempel med hensyn til lederskap? — Efeserne 5: 25.

▪ Har Gud begrenset en ektemanns myndighet? — 1. Korinter 11: 3.

▪ Hva er hensikten med ekteskapet og lederskapsordningen? — Ordspråkene 5: 18.

[Bilde på side 28]

Når lederskapet i ekteskapet blir utøvd i samsvar med Kristi eksempel, fører det til glede og tilfredshet for begge to