Kan problemet løses?

«undersøkelser viser at de fleste som har begått mer enn ett lovbrudd, kommer til å fortsette å begå forbrytelser selv etter at de har sittet i fengsel; og samfunnskostnadene, som ikke bare kan måles i dollar, kommer til å fortsette å være enorme.» — inside the Criminal Mind av Dr. Stanton E. Samenow.

UANSETT hvor i verden man bor, hører man om nye, sjokkerende forbrytelser omtrent hver eneste dag. Det er derfor rimelig å spørre: Er de avskrekkingstiltakene som benyttes i dag, for eksempel fengselsopphold og andre strenge straffer, effektive midler i kampen mot kriminalitet? Vil et opphold i fengsel få de kriminelle til å forbedre seg? Og enda viktigere: Angriper samfunnet kriminalitetsproblemet ved roten?

 Angående de straffetiltak som benyttes i dag, skriver dr. Stanton E. Samenow: «Etter å ha sittet i fengsel blir [den kriminelle] kanskje smartere og mer forsiktig, men han fortsetter å utnytte andre og å begå forbrytelser. Statistikk over residivister [tilbakefallsforbrytere] viser bare om den kriminelle har vært så uforsiktig at han er blitt tatt [på nytt].» Det som ofte skjer, er at fengslene blir utklekningsanstalter for kriminelle. De hjelper ofte uforvarende fangene til å finslipe sine samfunnsfiendtlige ferdigheter. — Se rammen «’Utklekningsanstalter for kriminelle’?» på side 7.

Mange kriminelle unnslipper dessuten straff, noe som får lovbrytere til å tro at det lønner seg å begå kriminelle handlinger. Denne oppfatningen kan gjøre dem mer hardbarket og mer besluttet på å fortsette slik de har begynt. En vis hersker skrev en gang: «Fordi dommen over en ond gjerning ikke hurtig er blitt fullbyrdet, derfor er menneskesønnenes hjerte blitt fullstendig innstilt på å gjøre det som er ondt.» — Forkynneren 8: 11.

Har enkelte ikke noe valg?

Er det slik at enkelte må ty til kriminelle handlinger for å kunne overleve? Samenow innrømmer: «Jeg så på kriminalitet som noe som, selv om det ikke kan unnskyldes, var en nærmest normal reaksjon på den knugende fattigdommen, ustabiliteten og fortvilelsen som preget [de kriminelles] liv.» Men etter å ha foretatt omfattende undersøkelser forandret han mening. Han konkluderte: «De kriminelle velger selv å begå kriminelle handlinger. En forbrytelse . . . ’skyldes’ den måten [personen] tenker på, ikke miljøet rundt ham.» Samenow legger til: «Oppførsel er i stor grad et produkt av den måten man tenker på. Vi tenker på våre handlinger før vi gjør dem, mens vi gjør dem, og etter at vi har gjort dem.» Så i stedet for å betrakte de kriminelle som ofre kom han fram til at «de gjorde andre til ofre, og at de frivillig hadde valgt sin levemåte». *

Nøkkelordet er «valgt». En britisk avis hadde for en stund siden denne overskriften: «Unge menn i byene velger en kriminell løpebane for å forbedre sin situasjon.» Menneskene har en fri vilje og kan velge hvilken kurs de vil følge, selv under vanskelige forhold. Det finnes unektelig millioner av mennesker som hver dag kjemper mot sosial urettferdighet og fattigdom, eller som kanskje tilhører en familie som fungerer dårlig; men de blir likevel ikke forbrytere. Samenow sier: «Det er kriminelle som er årsaken til kriminalitet — ikke dårlige nabolag, utilstrekkelige foreldre . . . eller arbeidsledighet. Kriminalitet er noe som ligger i menneskers tanker; det skyldes ikke sosiale forhold.»

Kriminalitet begynner i tankene

Bibelen fokuserer på det indre menneske, ikke på omstendighetene. Jakob 1: 14, 15 sier: «Enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er  blitt fruktbart, føder det synd.» Når en person tenker på det som er ondt, gir han næring til gale ønsker. Disse ønskene kan med tiden føre til skadelige handlinger. For eksempel kan det at man av nysgjerrighet begynner å se på pornografi, føre til at man blir så sexfiksert at man til slutt setter fantasiene ut i livet, kanskje på en slik måte at det ender med lovbrudd.

Noe annet man bør ta i betraktning, er den store vekt verden legger på egoet, penger, fornøyelser og øyeblikkelig nytelse. Angående den tiden vi lever i, forutsa Bibelen: «I de siste dager . . . [skal] menneskene . . . være egenkjærlige, pengekjære, . . . voldsomme, uten kjærlighet til det gode [og] slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud.» (2. Timoteus 3: 1—5) Verden fremmer sørgelig nok slike karaktertrekk gjennom filmer, dataspill, litteratur og dårlige forbilder — noe som igjen fremmer enda mer kriminalitet. * Man trenger imidlertid ikke å bukke under for denne dårlige påvirkningen. Noen som tidligere gav etter for slik påvirkning, har faktisk fullstendig forandret sin tankegang og livsstil.

Folk kan forandre seg!

Én gang kriminell betyr ikke alltid kriminell. I boken Inside the Criminal Mind står det at på samme måte som en person har valgt å bli kriminell, så kan han eller hun «treffe valg i en ny retning og lære å leve et ansvarsbevisst liv».

Mange opplevelser viser at mennesker uansett bakgrunn kan forandre seg. * Det man trenger, er å være villig til å forandre sin holdning, sin motivasjon og sitt tankemønster og følge Skaperens faste normer i stedet for menneskenes skiftende verdier. For hvem kjenner vel oss bedre enn vår Skaper gjør? Og har ikke dessuten Gud rett til å bestemme hva som er godt og hva som er ondt for oss mennesker? For å gjøre oss kjent med sine normer inspirerte han omkring 40 gudfryktige menn til å skrive ned det som i dag er kjent som Bibelen — en enestående bok som vi med rette kan si inneholder oppskriften på hvordan vi mennesker kan få et lykkelig og meningsfylt liv. — 2. Timoteus 3: 16, 17.

Det vil kanskje ikke være så lett å gjøre de forandringer vi trenger å foreta for å behage Gud, for vi må motstå våre syndige tilbøyeligheter. En bibelskribent brukte faktisk ordet «krig» om den indre konflikten han opplevde! (Romerne 7: 21—25) Han vant denne kampen fordi han ikke stolte på sin egen styrke, men på den styrke han fikk av Gud og hans inspirerte Ord, som er «levende og utfolder kraft». — Hebreerne 4: 12.

Virkningen av et godt «kosthold»

Hvis kroppen vår skal være frisk, må den få næringsrik mat. Maten må også tygges godt og fordøyes, noe som krever tid og energi. Hvis vi skal bli åndelig friske, må vi på lignende måte «tygge» på, eller meditere over, Guds uttalelser, slik at de kan bli tatt opp i vårt sinn og hjerte. (Matteus 4: 4) Bibelen sier: «Alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig — fortsett å tenke på disse ting . . . ; og fredens Gud skal være med dere.» — Filipperne 4: 8, 9.

Legg merke til at vi må ’fortsette å tenke på’ Guds tanker hvis vi vil at trekk ved vår gamle personlighet skal bli erstattet med nye trekk. Man må være tålmodig, for åndelig vekst skjer ikke over natten. — Kolosserne 1: 9, 10; 3: 8—10.

 Tenk over eksemplet med en kvinne som ble seksuelt misbrukt som barn. Hun begynte å røyke og å misbruke narkotika og alkohol, og hun soner nå livsvarig fengsel for å ha begått flere kriminelle handlinger. I fengselet begynte hun å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, og hun la seg det hun lærte, på hjerte. Hva ble resultatet? Hun begynte gradvis å legge av sin gamle personlighet og ta på seg en ny, kristuslignende personlighet. Nå er hun ikke lenger en slave under nedbrytende tanker og dårlige vaner. Et av yndlingsskriftstedene hennes er 2. Korinter 3: 17, hvor det står: «Jehova er Ånden; og hvor Jehovas ånd er, er det frihet.» Ja, selv om hun er i fengsel, gleder hun seg over en frihet som hun aldri før har opplevd.

Gud er barmhjertig

Ingen er et håpløst tilfelle i Jehova Guds øyne. * Guds Sønn, Jesus Kristus, sa: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til anger, men syndere.» (Lukas 5: 32) Det kan riktignok være en utfordring å begynne å leve etter Bibelens moralnormer, men de som er tålmodige, og som drar nytte av den hjelp Gud gir, som innbefatter kjærlig støtte fra åndeligsinnete kristne, kommer til å lykkes. (Lukas 11: 9—13; Galaterne 5: 22, 23) Jehovas vitner foretar derfor jevnlig besøk i fengsler verden over for å lede gratis bibelstudier med oppriktige menn og kvinner, uansett hvilke forbrytelser de har begått. * I flere fengsler har vitnene også ukentlige kristne møter. — Hebreerne 10: 24, 25.

Selv om noen som tidligere har vært kriminelle, har forlatt sin livsstil og er blitt sanne kristne, sier Bibelen faktisk at vår tid skal være preget av en «tiltagende lovløshet». (Matteus 24: 12) Som det kommer fram av den neste artikkelen, er denne forutsigelsen en del av en større profeti som inneholder virkelig gode nyheter.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 5]

Millioner lever i fattigdom uten å bli kriminelle

[Ramme/bilde på sidene 6 og 7]

«TILBAKE I FENGSELET INNEN TO ÅR»

Under denne overskriften skrev London-avisen The Times at over 70 prosent av dem som blir dømt for innbrudd og tyveri i Storbritannia, blir dømt på nytt innen det er gått to år. Mange av forbrytelsene blir begått av narkomane som er desperate etter å få tak i penger for å kunne betale sine dyre, ødeleggende vaner.

[Ramme på side 7]

«UTKLEKNINGSANSTALTER FOR KRIMINELLE»?

«Fengsler er utklekningsanstalter for kriminelle,» skriver professor John Braithwaite i bladet UCLA Law Review. Dr. Stanton E. Samenow sier i sin bok, Inside the Criminal Mind, at «de fleste kriminelle riktignok lærer av erfaring», men de lærer ikke det samfunnet ønsker at de skal lære. Han skriver: «I fengselet har en person rikelig med tid og gode muligheter til å lære å bli en dyktigere forbryter. . . . Noen blir faktisk enda mer vellykket som kriminelle — de blir helt oppslukt av straffbare handlinger, og samtidig er de smarte nok til å unngå å bli pågrepet.»

Senere i boken skriver Samenow: «Fengselsstraff forandrer ikke de grunnleggende trekkene ved en forbryters personlighet. Enten han er ute på gaten eller i fengsel, knytter han nye kontakter, og han lærer nye triks i bransjen og lærer bort noen tips han selv kan.» En ung forbryter sa: «Det at jeg har sittet i fengsel, har gitt meg kompetanse til å lære andre kriminalitet.»