Hva Bibelen sier

Tilgir Gud alvorlige synder?

BARMHJERTIGHET er en av Guds mest fremtredende egenskaper. (Salme 86: 15) Hvor omfattende er hans barmhjertighet? En salmist skrev: «Hvis det var misgjerninger du gav akt på, Jah, Jehova, hvem kunne da bli stående? For hos deg er den sanne tilgivelse, for at du skal bli fryktet.» (Salme 130: 3, 4) I en annen salme sies det om Gud: «Så langt som soloppgangen er fra solnedgangen, så langt har han fjernet våre overtredelser fra oss. Som en far viser barmhjertighet mot sine sønner, har Jehova vist barmhjertighet mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er formet, han kommer i hu at vi er støv.» — Salme 103: 12—14.

Det er tydelig at Jehovas barmhjertighet er raus og fullstendig, og at Jehova tar hensyn til våre begrensninger og ufullkommenheter — til at vi er «støv». La oss se på noen bibelske eksempler som viser hvor omfattende hans barmhjertighet er.

Apostelen Peter fornektet Kristus tre ganger. (Markus 14: 66—72) Apostelen Paulus hadde før han ble en kristen, forfulgt Kristi etterfølgere. Når det var tale om at noen av disse skulle henrettes, avgav han stemme mot dem. Han samtykte til og med i mordet på en av dem. (Apostlenes gjerninger 8: 1, 3; 9: 1, 2, 11; 26: 10, 11; Galaterne 1: 13) Noen medlemmer av menigheten i Korint hadde før de ble kristne, vært drankere, utpressere og tyver. (1. Korinter 6: 9—11) Ikke desto mindre var det slik at alle de ovennevnte personene etter hvert oppnådde Guds gunst. Hvorfor tilgav Gud dem?

Tre skritt for å bli vist barmhjertighet av Gud

«Jeg [ble] vist barmhjertighet, fordi jeg var uvitende og handlet i mangel på tro,» skrev Paulus. (1. Timoteus 1: 13) Denne åpenhjertige uttalelsen viser oss hva som er det første skrittet en må ta for å oppnå Guds tilgivelse: En må skaffe seg nøyaktig kunnskap om Gud og hans normer slik de er fastsatt i Bibelen, og dermed bøte på  sin uvitenhet. (2. Timoteus 3: 16, 17) Vi kan naturligvis ikke behage vår Skaper hvis vi ikke kjenner ham godt. Jesus sa i bønn til sin Far: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3.

Når mennesker som er oppriktige, tilegner seg denne kunnskapen, angrer de dypt den urette handlemåten de tidligere har fulgt, og blir motivert til å vise ekte anger. Å vise anger er altså det andre skrittet en må ta for å få Guds tilgivelse. I Apostlenes gjerninger 3: 19 står det: «Vis derfor anger og vend om, for å få deres synder strøket ut.»

Dette verset nevner også det tredje skrittet — omvendelse. Å vende om vil si å snu ryggen til den livsførselen og de holdningene en tidligere har hatt, og å anta Guds normer og synspunkter. (Apostlenes gjerninger 26: 20) Det er ved sin nye levemåte en person viser at han virkelig mener det når han sier til Gud: «Jeg angrer.»

Gud tilgir ikke alt

Gud tilgir ikke alle mennesker deres synder. Paulus skrev: «Hvis vi med vilje praktiserer synd etter at vi har fått den nøyaktige kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synder tilbake, men det er en fryktelig forventning om dom.» (Hebreerne 10: 26, 27) Ordene «med vilje praktiserer synd» antyder at noen med overlegg nekter å angre det urette de har gjort, og at de har et virkelig ondt hjerte.

Judas Iskariot utviklet et slikt hjerte. Jesus sa: «Det hadde vært bedre for det mennesket om han ikke var blitt født.» (Matteus 26: 24, 25) Og til noen religiøse ledere på sin tid sa Jesus: «Dere er av deres far Djevelen . . . Når han taler løgn, taler han i samsvar med sitt eget sinnelag, for han er en løgner og løgnens far.» (Johannes 8: 44) I likhet med Satan var disse mennene tvers igjennom onde. De angret ikke det de hadde gjort, men ble enda mer forherdet i sin onde handlemåte. * På grunn av ufullkommenhet og svakhet synder riktignok også mennesker som er sanne kristne, og i noen tilfeller begår de alvorlige synder. Men deres feiltrinn er ikke utslag av et tvers igjennom ondt sinnelag. — Galaterne 6: 1.

Jesus var barmhjertig til det siste

Jehova legger ikke bare merke til synden, men også til synderens holdning. (Jesaja 1: 16—19) Tenk på de to ugjerningsmennene som var blitt pælfestet ved siden av Jesus. De hadde åpenbart begge begått alvorlige forbrytelser, for en av dem innrømmet: «Vi får fullt ut det vi fortjener for ting vi har gjort; men denne mannen [Jesus] har ikke gjort noe urett.» Uttalelsen tyder på at ugjerningsmannen hadde et visst kjennskap til Jesus, noe som sannsynligvis bidrog til en positiv holdningsendring hos mannen. Dette framgår av det neste han sa; denne gangen bønnfalt han Jesus: «Husk meg når du kommer i ditt rike.» Hvordan reagerte Jesus på denne innstendige bønnen? Han sa: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset.» — Lukas 23: 41—43.

Tenk på dette: Noe av det aller siste Jesus gjorde mens han levde som menneske, var å gi uttrykk for barmhjertighet mot en mann som hadde innrømmet at han fortjente dødsstraff. Dette er virkelig oppmuntrende! Vi kan være sikker på at uansett hvilke synder som er begått, vil både Jesus Kristus og hans Far, Jehova, vise barmhjertighet mot alle som angrer oppriktig. — Romerne 4: 7.

[Fotnote]

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Hva sier Bibelen om Guds barmhjertighet? — Salme 103: 12—14; 130: 3, 4.

▪ Hvilke skritt må en ta for å få Guds gunst? — Johannes 17: 3; Apostlenes gjerninger 3: 19.

▪ Hvilket løfte gav Jesus en ugjerningsmann som var blitt pælfestet? — Lukas 23: 43.

[Bilde på side 10]

Jesus viste at alvorlige synder kan bli tilgitt