Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Da natten kom om dagen»

«Da natten kom om dagen»

«Da natten kom om dagen»

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I BENIN

«WOW! Millioner overveldet over solformørkelse.» Slik lød en overskrift i den ghanesiske avisen Daily Graphic dagen etter den totale solformørkelsen den 29. mars 2006. Formørkelsen, som først kom til syne på østspissen av Brasil, feide over Atlanterhavet i en fart av omkring 1600 kilometer i timen og nådde kystlandene Ghana, Togo og Benin omkring kl. 8.00. Hva kunne Vest-Afrika forvente seg?

Den forrige totale solformørkelsen over Ghana inntraff i 1947. Theodore, som da var 27 år gammel, forteller: «Det var mange på den tiden som aldri hadde sett en formørkelse, så de forstod ikke helt hva som skjedde. Da folk senere henviste til hendelsen, sa de derfor ’da natten kom om dagen’.»

Opplysningskampanje

Myndighetene organiserte en omfattende opplysningskampanje for å advare om de farene som er forbundet med å se rett på solen under en formørkelse. I Togo ble det satt opp iøynefallende plakater med denne advarselen: «Pass på øynene dine! Du risikerer å miste synet!»

Myndighetspersoner understreket at man hadde to valgmuligheter. Man kunne enten holde seg inne og se fenomenet på TV, eller man kunne være ute og iaktta det gjennom spesiallagde beskyttelsesbriller. Flere millioner satt klistret til TV-skjermer og dataskjermer for å se på de spektakulære bildene. Men en TV-skjerm eller en dataskjerm kan aldri fange inn den atmosfæren som oppstår som følge av alt oppstyret og nysgjerrigheten blant tilskuerne like før og under formørkelsen. La oss gjenoppleve det som skjedde.

Forventningen stiger

Alt tydet på at denne formiddagen kom til å bli som formiddager flest i Vest-Afrika — med strålende sol fra en skyfri himmel. Ville det virkelig bli en formørkelse? Klokkene tikket mot det annonserte tidspunktet, og de iakttakerne som var utendørs, tok på seg solformørkelsesbrillene og stirret opp mot himmelen. Noen snakket i mobiltelefon og spurte bekjente i andre områder hva de kunne se.

Minst 350 000 kilometer over iakttakerne skled månen, som man til å begynne med ikke kunne se, gradvis mot solskiven. Plutselig så den ut som en mørk skive, og den begynte å skygge for solen. Begeistringen tiltok etter hvert som flere og flere iakttakere oppdaget det.

I løpet av den første timen merket ikke iakttakerne noen forandring i de nærmeste omgivelsene. Men etter hvert som månen fortsatte å «triumfere» over solen, forandret stemningen seg. Den blå himmelen begynte å mørkne. Temperaturen sank. Gate- og nødlysene slo seg automatisk på etter hvert som det ble mørkere. Gatene ble tomme. Butikker stengte. Fuglene sluttet å kvitre, og dyrene søkte ly og forberedte seg på å gå til ro for natten. Mørket tok overhånd. Nå var formørkelsen total, og stillheten var til å ta og føle på.

Totalformørkelsen var uforglemmelig

Stjernene begynte å funkle. Solens praktfulle korona (den ytterste delen av solens atmosfære) framstod som en perlehvit halo, eller lysende ring, rundt den svarte månen. Funklende lyspunkter, som kalles Bailys perlebånd, * dukket opp ved månehorisonten etter hvert som solstrålene slapp gjennom dalbunner og ujevnheter på månens overflate. Det oppstod et fenomen som er kjent som «diamantringeffekten». Et spill av rosafarger glimtet inn i kromosfæren (den innerste delen av solens atmosfære). «Dette er det mest spektakulære jeg noen gang har sett — et praktfullt skue,» utbrøt en av iakttakerne.

Totalformørkelsen varte i omkring tre minutter. Så begynte solen å gjøre seg gjeldende igjen. Mange iakttakere klappet og kom med begeistrede tilrop. Himmelen ble lysere, og stjernene forsvant. Den uhyggelige stemningen forsvant som dugg for solen.

Månen er «et trofast vitne i himlene». Derfor kan man regne ut når det blir formørkelser, flere hundre år i forveien. (Salme 89: 37) I Vest-Afrika måtte man vente på denne solformørkelsen i nesten 60 år. Den neste solformørkelsen som vil være synlig i Vest-Afrika, kommer i 2081. Kanskje du får mulighet til å iaktta en uforglemmelig solformørkelse der du bor, lenge før.

[Fotnote]

^ avsn. 13 Oppkalt etter den britiske astronomen Francis Baily, som først registrerte fenomenet under en solformørkelse i 1836.

[Ramme/bilde på side 29]

Var det en solformørkelse da Jesus døde?

I Markus 15: 33 står det: «Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet, inntil den niende time.» Dette tre timer lange mørket, fra middagstider til klokken tre om ettermiddagen, var mirakuløst. Det kan ikke ha vært en solformørkelse. For det første: Den lengste varigheten av en solformørkelse som er mulig noe sted på jorden, er omkring sju og et halvt minutt. For det andre: Jesus døde på den 14. dagen i månemåneden nisan. Og nisan begynner den dagen det er nymåne, da månen befinner seg mellom jorden og solen og kan forårsake en formørkelse. Når den 14. dagen i nisan kommer, har månen fullført halvparten av sin bane rundt jorden. Jorden befinner seg da mellom solen og månen, som ikke skygger for solen, men reflekterer lyset fra solen fullt ut. Det vi da ser, er fullmånen, den perfekte ramme rundt høytiden til minne om Jesu død.

[Bilde]

Den 14. nisan faller alltid på eller nær en dag da det er fullmåne

[Illustrasjon/kart på sidene 28 og 29]

(Se den trykte publikasjonen)

Steder hvor formørkelsen inntraff

⇧ AFRIKA

BENIN ●

TOGO ●

GHANA ●

[Retttigheter]

Kart: Basert på NASA/Visible Earth imagery

[Bilde på side 28]

Totalformørkelsen den 29. mars 2006

[Bilde på side 28]

Spesielle solformørkelsesbriller gjorde det mulig å iaktta formørkelsen med egne øyne