Finnes det én sann religion?

Noen reagerer negativt på dette spørsmålet. Siden det finnes så mange forskjellige trosoppfatninger i verden, mener enkelte at de som hevder at de er de eneste som har sannheten, er trangsynte eller til og med arrogante. De synes det er rimelig å anta at det må være noe godt i alle religioner, eller i hvert fall i de fleste av dem. Er det slik du også tenker?

NOEN ganger er det naturligvis klokt å være åpen for andres synspunkter. La oss si at en person mener at en bestemt diett vil være bra for helsen. Bør han da prøve å få alle andre til å følge denne dietten, som om den skulle være den eneste veien til sunnhet? Nei, det vil være fornuftig og beskjedent av ham å være åpen for at andres valg av kosthold kan være like bra eller til og med bedre, i hvert fall for dem.

Gjelder dette også på det religiøse område? Er det slik at man kan velge mellom mange gode alternativer, avhengig av ens oppvekst og måte å se tingene på? Eller finnes det ett sett med religiøse sannheter som gjelder for alle mennesker? La oss se hva Bibelen sier. Først skal vi undersøke om det i det hele tatt er mulig å finne sannheten. For hvis ikke vil det jo ikke være noe poeng i å lete etter én sann religion.

Er det mulig å finne sannheten når det gjelder religion?

Like før Jesus Kristus ble drept, sa han til Pontius Pilatus, den romerske stattholderen som forhørte ham: «Enhver som er på sannhetens side, hører min røst.» Pilatus svarte muligens på en kynisk måte da han sa: «Hva er sannhet?» (Johannes 18: 37, 38) Jesus, derimot, snakket åpent og frimodig om ’sannheten’. Han var ikke i tvil om at sannheten eksisterer. Tenk for eksempel over det han sa ved fire forskjellige anledninger:

«Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» — Johannes 18: 37.

«Jeg er veien og sannheten og livet.» — Johannes 14: 6.

«Gud er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe med ånd og sannhet.» — Johannes 4: 23, 24.

«Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» — Johannes 8: 31, 32.

Jesus snakket med overbevisning om sannheten og om at det er mulig å lære den å kjenne. Burde ikke det i det minste få oss til å undersøke om det finnes en sannhet på det religiøse område, og om det går an å finne den?

Finnes det virkelig en absolutt sannhet?

Du er utvilsomt enig i at det finnes ting man kan være helt sikker på. Du er sikker på at du selv eksisterer, og at de tingene du er omgitt av, er virkelige. Trærne, fjellene, skyene, solen og månen — den fysiske verden — er ikke bare innbilning. Det kan naturligvis finnes noen som på en filosofisk måte vil forsøke å overbevise deg om at man til og med kan sette spørsmålstegn ved disse tingenes eksistens. Men det er lite sannsynlig at du vil være enig i en slik ekstrem oppfatning.

Så har vi naturlovene. Du kan også være helt sikker på at de eksisterer. Hvis du for eksempel hopper utfor et stup, faller du mot bakken; hvis du ikke spiser, blir du sulten; hvis du  går uten mat over lengre tid, kommer du til å dø. Du tror ikke at slike naturlover gjelder for noen, men ikke for alle. De angår alle mennesker — de er universelle.

Bibelen henviser til en slik allmenngyldig lov når den spør: «Kan en mann rake sammen ild i sin favn uten at hans klær blir brent?» Ja, det var en allment kjent sannhet at klær ville bli brent hvis de kom i kontakt med ild. Men da disse ordene ble nedskrevet, var det egentlig for å få fram et viktigere poeng, nemlig at den «som har [seksuell] omgang med sin nestes hustru», kommer til å høste dårlige følger. — Ordspråkene 6: 27, 29.

Kan vi være sikker på at denne påstanden er en absolutt sannhet? Noen vil si nei. De hevder at moralnormer er noe personlig, noe som formes av ens oppvekst, livssyn og omstendigheter. Men tenk over noen av Guds moralnormer, som vi finner i Bibelen. Kan ikke disse knyttes til allmenngyldige sannheter?

Bibelen fordømmer ekteskapsbrudd. (1. Korinter 6: 9, 10) Noen godtar ikke at denne bibelske rettesnoren er allmenngyldig, og er utro mot sin ektefelle. Men også de høster i det store og hele bitre konsekvenser, som ofte innbefatter dårlig samvittighet, skilsmisse og dype følelsesmessige arr for alle som er berørt.

Drukkenskap er også noe som blir fordømt av Gud. (Ordspråkene 23: 20; Efeserne 5: 18) Hva skjer når folk stadig drikker for mye? I mange tilfeller mister de både jobben, helsen og familien, som i tillegg lider følelsesmessig. (Ordspråkene 23: 29—35) Slike følger rammer også dem som mener at drukkenskap ikke er galt. Kan man si at gyldigheten av slike morallover er avhengig av hva hver enkelt tror eller mener?

Så har vi en annen type bibelske moralnormer, de som ikke er formulert som forbud, men som forteller hva man bør gjøre — for eksempel elske sin kone, respektere sin mann og gjøre godt mot andre. (Matteus 7: 12; Efeserne 5: 33) Når man følger disse normene, vil man oppnå gode resultater. Vil du si at slik moralsk veiledning er bra for noen, men ikke for andre?

Enten folk følger de bibelske moralnormene eller ikke, vil de erfare følgene av det de gjør. Det viser at slike normer ikke bare er alternative synspunkter. De er allmenngyldige. Kjensgjerningene viser at man erfarer gode resultater når man følger Bibelens moralnormer, men dårlige resultater når man unnlater å følge dem.

Tenk derfor over disse spørsmålene: Hvis Bibelens moralnormer gjelder alle mennesker, hva da med de retningslinjer Guds Ord inneholder når det gjelder religionsutøvelse? Hva med det den sier om hva som skjer når vi dør, og det håpet vi har om en evig framtid? Det er logisk å tro at også det Bibelen lærer om slike spørsmål, er sannheter som er nedskrevet med tanke på alle mennesker. Det den lærer, er knyttet til goder og til konsekvenser, og dette  er realiteter som ikke bare gjelder for dem som tror på denne boken.

Det er mulig å finne sannheten. Jesus sa at Guds Ord, Bibelen, er sannhet. (Johannes 17: 17) Men det kan likevel virke vanskelig å finne sannheten. Hvorfor? Fordi det er så mange forskjellige religionssamfunn som hevder at de lærer det som står i Bibelen. Hvilken religion er det som inneholder sannheten fra Guds Ord? Trenger svaret å omfatte bare én religion? Kan ikke sannheten, eller i hvert fall deler av den, bli funnet i mange religioner?

[Uthevet tekst på side 4]

Hva er sammenhengen mellom å ’rake ild i sin favn’ og å være ulydig mot Gud?