Hvem bør avgjøre hva som er sann religion?

JESUS gjorde det klart at det er noen former for tilbedelse som ikke blir godkjent av Gud. Han snakket om «falske profeter» og sammenlignet dem med et tre som frambringer verdiløs frukt og «blir hogd ned og kastet på ilden». Han sa også: «Ikke enhver som sier til meg: ’Herre, Herre’, skal komme inn i himlenes rike.» — Matteus 7: 15—22.

Jesus sa faktisk med tanke på noen som i framtiden ville hevde at de fulgte ham: «Jeg [vil] . . . åpent erklære overfor dem: Jeg har aldri kjent dere! Gå bort fra meg, dere som øver lovløshet.» (Matteus 7: 23) Og da han snakket med de religiøse lederne på hans tid, anvendte han det Gud hadde sagt til det frafalne Israel, på dem: «Forgjeves fortsetter de å tilbe meg, for de lærer læresetninger som er menneskebud.» — Markus 7: 6, 7.

Det er tydelig at ikke alle former for tilbedelse blir godkjent av Gud eller hans Sønn. All tilbedelse er følgelig ikke sann tilbedelse. Betyr det at det bare er én religion som lærer sannheten? Kan det ikke være at Gud virker gjennom flere religioner, mens han forkaster visse andre? Eller kan det ikke for den saks skyld være at Gud enten godkjenner eller forkaster den måten enkeltpersoner i forskjellige trossamfunn utøver sin tilbedelse på, uansett hva disse trossamfunnene lærer?

 Apostelen Paulus ble inspirert av Gud til å skrive: «Nå formaner jeg dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må vise enighet i tale, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være fast forent i samme sinn og i samme tankegang.» (1. Korinter 1: 10) Bibelen oppfordrer i tillegg de kristne til å ha «det samme sinn og den samme kjærlighet», til å være «forent i sjel» og til å ’tenke ett og det samme’. — Filipperne 2: 2.

Der hvor man finner en slik enhet, finner man i virkeligheten én religion. Bibelen sier derfor at det er «én Herre, én tro, én dåp». — Efeserne 4: 4, 5.

Hva Bibelen viser

Den ovennevnte konklusjonen har solid støtte i Bibelen. Når du undersøker den bibelske beretning, vil du se at Gud handlet med sitt folk gjennom én ordning for tilbedelse. Tidlig i menneskenes historie brukte Gud patriarker, eller familieoverhoder, som sine representanter. Noen fremtredende patriarker var Noah, Abram (Abraham), Isak og Jakob. — 1. Mosebok 8: 18—20; 12: 1—3; 26: 1—4; 28: 10—15.

Det folket som stammet fra Jakob, ble med tiden slaver i Egypt. Der ble de undertrykt på en grusom måte, men likevel vokste de slik at de kom til å omfatte flere millioner. Gud utfridde dem av fangenskapet, og han ledet dem på mirakuløst vis gjennom Rødehavet. Deretter gjorde han dem til sitt folk, og han gav dem lover gjennom sin mellommann, Moses. De ble dermed Israels nasjon i fortiden, Guds nasjon. — 2. Mosebok 14: 21—28; 19: 1—6; 20: 1—17.

Det var tydelig at Gud ikke godkjente de formene for gudsdyrkelse som Israels nabofolk praktiserte. Nei, han straffet sitt eget folk når de vek av fra hans lover og begynte å anta slike former for gudsdyrkelse. — 3. Mosebok 18: 21—30; 5. Mosebok 18: 9—12.

Hva så med enkeltpersoner fra andre land som ønsket å tilbe den sanne Gud? De måtte først forlate sin tidligere falske religion og så begynne å tilbe Jehova Gud sammen med israelittene. Mange av dem ble godkjent av Gud og ble hans lojale tjenere. Blant disse var kvinner, som den kanaaneiske kvinnen Rahab og den moabittiske kvinnen Rut, og menn, som hetitten Uria og etiopieren Ebed-Melek, og folkegrupper, som gibeonittene. * Kong Salomo i Israel bad en inderlig bønn for alle slike som hadde begynt å utøve den sanne tilbedelse sammen med Guds folk. — 2. Krønikebok 6: 32, 33.

Etter at Jesus kom til jorden

Senere, etter at Jesus kom til jorden, ble den sanne tilbedelse bygd på hans lære, og Guds hensikter ble tydeliggjort på en storslått måte. Med tiden ble de som utøvde den sanne tilbedelse, kalt «kristne». (Apostlenes gjerninger 11: 26) Jøder som ønsket å bli godkjent av Gud, måtte derfor forlate sin tidligere gudsdyrkelse. De fikk ikke valget mellom to religiøse systemer, og de kunne heller ikke utøve sin tilbedelse bare for seg selv. Som vi har sett ut fra Guds Ord, var sanne tilbedere forent i «én tro». — Efeserne 4: 4, 5.

Den tanke at Gud bare handler med menneskene gjennom én religion, virker kanskje ytterliggående og vanskelig å godta for noen i dag. Men det er den slutningen Bibelen får oss til å trekke. Mange i fortiden som tilbad Gud på sin egen måte, forstod etter hvert dette. De sluttet seg derfor til Jehovas sanne tilbedere, og de betenkeligheter de eventuelt hadde hatt, ble erstattet av glede og store velsignelser. Bibelen sier for eksempel at etter at en etiopisk mann hadde tatt imot kristendommen og var blitt døpt, «drog [han] videre på sin vei og frydet seg». — Apostlenes gjerninger 8: 39.

Alle som i dag tar imot og lever etter den sanne religion, vil oppleve lignende velsignelser. Men hvordan kan du finne den eneste sanne religion, når det er så mange religioner å velge mellom?

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

Hva vil skje med et religionssamfunn som frambringer verdiløs frukt?