Hvordan finne den sanne religion?

«Hvis det finnes en sannhet fra Gud, hvorfor må jeg da lete for å finne den?» spør noen. «Hvis Gud har et viktig budskap til menneskene, ville han ikke da overbringe det på en så klar måte at folk øyeblikkelig forstod det, uten å måtte foreta en mengde undersøkelser?»

GUD kunne uten tvil ha gjort noe slikt. Men er det på den måten han har valgt å gjøre sannheten kjent?

Hvordan Gud overbringer sannheten

Gud overbringer faktisk sine budskaper på en måte som gjør at oppriktige sannhetssøkere kan finne dem. (Salme 14: 2) Tenk på det budskapet Gud gav gjennom sin profet Jeremia for over 2500 år siden. Det var et budskap som ble gitt til Guds egenrådige folk i forbindelse med at babylonernes ødeleggelse av Jerusalem nærmet seg. — Jeremia 25: 8—11; 52: 12—14.

På den tiden var det imidlertid også andre profeter som hevdet at de overbrakte budskaper fra Gud. En av dem var Hananja. Han sa at Jerusalem skulle komme til å oppleve fred. Det var et helt annet budskap enn det Jeremia forkynte. Hvem skulle så folk på den tiden tro på — på Jeremia eller på dem som motsa ham? — Jeremia 23: 16, 17; 28: 1, 2, 10—17.

For å vite hvem de skulle tro på, måtte oppriktige jøder kjenne Jehova som person. De måtte forstå hans lover og prinsipper og hans holdning til gale handlinger. Hvis de hadde gjort det, ville de ha vært enig i det Gud sa gjennom profeten Jeremia, nemlig at «det [ikke var] én mann som angret sin ondskap». (Jeremia 8: 5—7) De ville også ha forstått at denne sørgelige situasjonen ikke lovet godt for byen Jerusalem og dens innbyggere. — 5. Mosebok 28: 15—68; Jeremia 52: 4—14.

Det Jeremia profeterte om Jerusalem, gikk i oppfyllelse. Byen ble jevnet med jorden av babylonerne i 607 fvt.

Selv om konsekvensene av å være ulydig mot Gud var blitt forutsagt lang tid i forveien, måtte jødene gjøre seg visse anstrengelser hvis de skulle bli klar over at Guds tid til å gå til handling var kommet.

Hva med den kristne sannhet?

Hva med den sannhet som Jesus Kristus forkynte? Anerkjente alle at hans budskap var fra Gud? Nei. Selv om Jesus underviste og utførte mirakler midt iblant israelittene, erkjente de fleste ikke at han var den lovte Messias — Kristus, eller Den salvede.

Jesus sa til de fariseerne som spurte om når Guds rike skulle komme: «Guds rike kommer ikke på en iøynefallende måte.» Så tilføyde han: «Guds rike er midt iblant dere.» (Lukas 17: 20, 21) Ja, Guds utnevnte Hersker, Jesus, var midt iblant dem! Men disse fariseerne nektet å godta bevisene for at han oppfylte de messianske profetiene, og å akseptere at han var  «Kristus, den levende Guds Sønn». — Matteus 16: 16.

Folk reagerte på samme måte da Kristi disipler forkynte sannheten i det første århundre. Selv om de miraklene disiplene utførte, var med på å vise at de hadde Guds støtte, var ikke sannheten innlysende for folk flest. (Apostlenes gjerninger 8: 1—8; 9: 32—41) Jesus hadde gitt sine etterfølgere befaling om å ’gjøre disipler av mennesker’ ved å undervise dem. Mennesker som oppriktig søkte sannheten, lyttet til disse forkynnerne og lærte sannheten fra Skriftene, og de ble troende. — Matteus 28: 19; Apostlenes gjerninger 5: 42; 17: 2—4, 32—34.

Slik er det også i dag. Det «gode budskap om riket» blir «forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene». (Matteus 24: 14) Dette blir ikke nødvendigvis gjort «på en iøynefallende måte» — på en så åpenbar måte at alle mennesker på jorden forstår at det er et budskap fra Gud. Men det er likevel mulig å oppfatte at det dreier seg om sannheten fra Gud, og denne sannheten vinner gjenklang hos oppriktige mennesker som ønsker å tilbe Gud på den måten han godkjenner. — Johannes 10: 4, 27.

Det at du nå leser et bibelsk blad, viser at du sannsynligvis er en som oppriktig søker sannheten. Men hvordan kan du finne ut hvilken religion som lærer sannheten?

En framgangsmåte som fungerer

Da apostelen Paulus forkynte for noen av innbyggerne i Berøa i det første århundre, roste han dem for den måten de reagerte på da de ble undervist. De betraktet ikke automatisk det Paulus sa, som sannhet, men de lyttet respektfullt til det han hadde å si. Vi kan lære noe av det berøerne gjorde etter at de hadde lyttet til budskapet.

Legg merke til at Bibelen sier: «Nå var [berøerne] av et edlere sinn enn de i Tessalonika, for de tok imot ordet med den største iver og gransket daglig Skriftene nøye for å se om disse ting forholdt seg slik. Derfor ble mange av dem troende.» (Apostlenes gjerninger 17: 10—12) De var altså ikke overfladiske i sin søken etter sannheten. De forventet ikke å bli endelig overbevist etter bare én eller to korte samtaler med Paulus.

Legg også merke til at innbyggerne i Berøa «tok imot ordet med den største iver». Det forteller oss noe om den holdningen de hadde når de studerte Skriftene. De var ikke godtroende, men de var heller ikke overdrevent skeptiske. De hadde ikke en kritisk holdning til det som ble sagt av Paulus, en av Guds representanter på jorden.

 Tenk også over at dette var første gang berøerne hørte det kristne budskap. De syntes kanskje det virket for godt til å være sant. Men i stedet for å avfeie det hele gransket de Skriftene nøye for å se ’om de ting Paulus sa, forholdt seg slik’. Legg også merke til at både de i Berøa og de i Tessalonika som iherdig foretok disse undersøkelsene, ble troende. (Apostlenes gjerninger 17: 4, 12) De gav ikke opp, og de konkluderte ikke med at det er umulig å finne sannheten. De klarte å finne den sanne religion.

Den virkning sannheten har på folk

Når man finner sannheten, slik berøerne gjorde, får man lyst til å dele den med andre på en begeistret måte. Noen vil kanskje mislike at man gjør det, og mene at man er mer ydmyk hvis man tenker at det kan være like mye sannhet i andre religioner. Men når man først har funnet Bibelens sannhet, blir man overbevist. Man lurer ikke lenger på om det er mulig å finne sannheten, eller om alle religioner fører til frelse. Men skal man finne sannheten, må man først ærlig granske Guds Ord, noe som virkelig krever ydmykhet.

Jehovas vitner har foretatt en slik undersøkelse. De mener derfor at de har funnet den sanne religion. Og de oppfordrer også deg til å undersøke Bibelen, slik at du kan finne ut hvem det er som utøver den sanne religion i dag. Alle kjennetegnene på dem som har sannheten, får riktignok ikke plass i en liten sjekkliste, men rammen på denne siden, som inneholder noe av det som kjennetegnet de kristne i det første århundre, kan hjelpe deg i gang.

Hvis du takker ja til et gratis bibelkurs sammen med Jehovas vitner i ditt eget hjem, kan du foreta en grundig undersøkelse av hva Bibelen egentlig lærer. Da vil det bli mulig for deg å finne ut hva som er den sanne religion.

[Ramme på side 9]

Trekk ved den sanne religion

Tenk over hva de kristne i det første århundre lærte og gjorde:

▪ De så på Guds Ord som sin veileder. — 2. Timoteus 3: 16; 2. Peter 1: 21.

▪ De forkynte at Jesus var Guds Sønn, atskilt fra Gud og underordnet Ham. — 1. Korinter 11: 3; 1. Peter 1: 3.

▪ De lærte at de døde vil få livet tilbake i en framtidig oppstandelse. — Apostlenes gjerninger 24: 15.

▪ De var kjent for den kjærlighet som rådde blant dem. — Johannes 13: 34, 35.

▪ De utøvde ikke sin religion bare som enkeltpersoner, men var organisert i menigheter og forent under tilsynsmenn og et sentralt eldsteråd som betraktet Jesus som menighetens Hode. — Apostlenes gjerninger 14: 21—23; 15: 1—31; Efeserne 1: 22; 1. Timoteus 3: 1—13.

▪ De forkynte nidkjært at Guds rike er menneskenes eneste håp. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 8.

[Bilde på side 7]

Hvordan kunne folk vite at Jeremia var en sann profet, når andre motsa ham?

[Bilder på sidene 8 og 9]

Berøerne i det første århundre lyttet til Paulus, men de gransket Skriftene for å undersøke om det han sa, var sant

[Bilde på sidene 8 og 9]

Et grundig studium av Bibelen kan hjelpe deg til å finne den sanne religion