Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Termalbadenes land

Termalbadenes land

Termalbadenes land

FOR over 2000 år siden grunnla kelterne en bosetning i nærheten av flere mineralkilder og gav den navnet Ak-Ink, som betyr «rikelig med vann». I dag er Ak-Ink kjent som Budapest, Ungarns hovedstad, en av de eldste byene i Europa. De tidlige nybyggerne tok seg av og til en dukkert i de varme kildene, noe som var velgjørende og gav lindring mot smerter og plager.

I det første århundre evt. kom denne delen av Europa under romersk herredømme. Romerne utvidet bosetningen og bygde en militærleir der som de kalte Aquincum. Man antar at navnet enten skriver seg fra det keltiske ordet for vann eller fra det latinske uttrykket aqua quinque, som betyr «fem vann». Romerne bygde akvedukter, kloakksystemer og bad, både private og offentlige. Så Budapests bad har en lang historie.

Det var flere hundre år etter at det gikk nedover med Romerriket, at badene begynte å bli populære igjen. På 1400-tallet omtalte en rekke skribenter termalbadene i nærheten av Ungarns hovedstad i rosende vendinger, noe som gjorde at byens popularitet økte. Kong Mattias Corvinus, som regjerte i Ungarn fra 1458 til 1490, fikk bygd en overdekket gang som forbandt hans favorittbad, Rácz, med slottet. Det gjorde det lettvint å bruke badet uansett hvordan været var.

På 1500- og 1600-tallet var store deler av Ungarn, deriblant hovedstaden, under tyrkisk herredømme. Tyrkerne bygde dampbad og varmtvannsbad, som både ble brukt i forbindelse med islamske seremonielle bad og var viktige sentre for tyrkernes sosiale liv. Tyrkernes praktfulle bad var bassenger som var omgitt av trappetrinn og hadde kuppelformede tak. Vannet nådde omtrent til skuldrene. Badekar og hvileplasser var plassert rundt bassengene og ble brukt vekselvis av menn og kvinner. Noen av disse badene er fremdeles i bruk.

I 1673 omtalte en reiseskildring badene i det området som nå er kjent som Budapest, som noen av de fineste i Europa på grunn av «deres mange varme kilder og helbredende egenskaper, og også på grunn av badebygningenes størrelse og vakre utforming». På 1800-tallet fikk badekulturen enda flere elementer i og med at den finske saunaen ble bedre kjent. Med tiden ble det også saunaer, damprom og kaldtvannsbassenger ved badene i Budapest.

Områdets geologi

Omkring 70 millioner liter med vann strømmer hver dag opp fra Budapests 123 varme kilder og 400 mineralkilder. Hvor kommer alt dette vannet fra? Svaret ligger i områdets geologi.

Elven Donau, som flyter gjennom Budapest, skiller Buda-åsene, som ligger på vestsiden, fra det flate Pest, som ligger på østsiden. En gang i en fjern fortid var dette området dekket av vann, som etterlot seg avleiringer av kalkstein og dolomitt. Denne berggrunnen ble dekket av lag med leire, mergelstein, sand og kull.

Sprekker i jordoverflaten gjør at nedbøren kan trenge dypt ned i bakken, hvor den varme, mineralrike berggrunnen varmer opp vannet. Dette stiger så opp til overflaten igjen, rykende varmt og under trykk, enten gjennom sprekker eller i kilder eller brønner.

Disse geologiske forholdene finner man ikke bare i Budapest, men i hele Ungarn. Mange steder i landet kan man derfor skilte med mineralrikt vann og vakre kursteder, hvor det tilbys bad som ifølge noen har medisinske og helbredende egenskaper. *

Varme kilder har i lange tider vært høyt verdsatt i mange deler av verden. De varme kildene i ødemarken i Se’ir, mellom Dødehavet og Akababukta, ble nevnt så tidlig som på de bibelske patriarkenes tid. — 1. Mosebok 36: 24.

Vi mennesker har fortsatt mye å lære om alle de kompliserte detaljene ved den planeten vi bor på. Hvordan var det for eksempel Gud la jordens grunnvoller, og hvordan frambrakte han alle de forunderlige tingene som finnes på den? Å tenke over slike spørsmål får gudfryktige mennesker til å bli fylt av ærefrykt over Skaperens ufattelige visdom. — Job 38: 4—6; Romerne 1: 20.

[Fotnote]

^ avsn. 11 Våkn opp! anbefaler ikke noen bestemt form for medisinsk behandling.

[Bilde på sidene 24 og 25]

Et termalbad på Gellért Hotel

[Bilde på side 24]

Rudas-badet, bygd av tyrkerne

[Bilde på sidene 24 og 25]

Széchenyi-badet om vinteren

[Bilderettigheter på side 24]

Alle bilder: Courtesy of Tourism Office of Budapest