Kan mennesker gi oss en lykkelig framtid?

Du flyttet inn i det som så ut til å være et solid og flott nytt murhus. Det var et slikt hus du alltid hadde ønsket deg. Framtiden så lys ut. Men nå, etter bare noen få år, har det oppstått alvorlige bygningsmessige feil på huset, og det må rives. Du er helt knust. Men du er ikke den eneste. Andre huseiere i området har de samme problemene. Det viser seg at arkitektene har vært inkompetente, og at det har vært brukt skjøre mursteiner.

VERDEN er som et slikt hus — den er i svært dårlig forfatning. Trass i utallige sosiale og politiske eksperimenter og nesten mirakuløse framskritt innen vitenskap og teknologi virker det som om selve samfunnsstrukturen er i ferd med å gå i oppløsning. I en rekke land hører lovløshet og anarki til dagens orden. Kommer fortvilelsen til å drive menneskene til å løse sine problemer og endelig skape et godt styre? Tenk over hva noen autoriteter har sagt om det menneskene hittil har utrettet.

«Vi har prøvd alt»

I et forsøk på å gjøre verden til et bedre sted har tenkere, fra den greske filosofen Platon til den tyske politiske filosofen og sosialisten Karl Marx, lansert en rekke politiske ideologier. Hvordan har resultatene vært? I en artikkel i tidsskriftet New Statesman het det: «Vi har ikke avskaffet fattigdom eller skapt verdensfred. Det virker som om vi tvert imot har oppnådd det stikk motsatte. Det er ikke det at vi ikke har forsøkt. Vi har prøvd alt fra kommunisme til markedsøkonomi, fra Folkeforbundet til bruk av kjernevåpen som avskrekkingsmiddel. Vi har utkjempet altfor mange ’kriger som har skullet gjøre slutt på all krig’, til at vi kan tro at vi vet hvordan vi skal gjøre slutt på krig, og i våre forslummede bykjerner ser det ut som om det foregår en kontinuerlig blitskrig.» Videre het det: «Vi gikk inn i det [20.] århundre med en begeistret tro på at vitenskapen skulle redde oss, og vi gikk ut av det uten å tro på et eneste ord av det den sier.»

Eric Hobsbawm, professor emeritus i økonomisk og sosial historie ved London universitet, skrev i 2001 at de politiske systemene «står overfor en tidsalder der følgene av det mennesket har gjort med naturen og jorden, har antatt geologiske dimensjoner». For å kunne løse disse problemene eller gjøre dem mindre kreves det «tiltak som man nokså sikkert ikke vil finne støtte for ved å telle stemmer eller foreta  meningsmålinger. På lang sikt lover det ikke godt, verken for demokratiet eller for jorden».

Som en kommentar til den katastrofen som truer menneskeheten, stilte astrofysikeren og suksessforfatteren Stephen Hawking dette spørsmålet: «Hvordan kan menneskeslekten holde det gående i hundre år til i en verden som politisk, sosialt og miljømessig er et eneste kaos?»

Hvorfor slike bedrøvelige resultater?

Det er bare Bibelen som på en tilfredsstillende måte forklarer hvorfor menneskene har kommet så fullstendig til kort når det gjelder selvstyre. Den kommer også med en åpenhjertig beskrivelse av den tilstand menneskeheten befinner seg i. Tenk for eksempel over de følgende fire grunnsannheter.

Vi er alle ufullkomne. «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet.» (Romerne 3: 23) Akkurat som skjøre mursteiner kan svekke et hus og få det til å rase sammen, kommer menneskenes nedarvede ufullkommenhet til uttrykk på måter som kan svekke samfunnet. Det kan være i form av tendenser til korrupsjon, uærlighet, griskhet og maktmisbruk. Dette er ikke noe nytt. For omkring 3000 år siden gjorde en klok bibelskribent denne iakttagelsen: «Menneske har hersket over menneske til skade for ham.» — Forkynneren 8: 9.

Politiske ledere og domstolene er klar over at vi er befengt med ufullkommenheter og svakheter, og forsøker å treffe mottiltak ved å vedta en rekke lover. Men de gjør det vel vitende at man ikke kan vedta lover som påbyr mennesker å elske sin neste eller skaper et ønske hos dem om å være lovlydige.

Døden innhenter oss. «Sett ikke deres lit til fornemme eller til en menneskesønn, hos hvem det ikke er frelse. Hans ånd [eller livskraft] farer ut, han vender tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne.» (Salme 146: 3, 4) Kong Salomo i det gamle Israel, som blir regnet for å være en av de klokeste herskere i historien, innså hvor nytteløst alt hans harde arbeid kunne vise seg å være. Han skrev: «Jeg hatet alt det harde arbeid som jeg arbeidet hardt med under solen, og som jeg skulle etterlate til det mennesket som skulle komme etter meg. Og hvem vet om han vil vise seg å være vis eller dåraktig? Likevel kommer han til å få herredømme over frukten av alt det harde arbeid som jeg arbeidet hardt med . . . Også dette er tomhet.» — Forkynneren 2: 18, 19.

Vi makter ikke å styre oss selv på en god måte. «Menneskets vei [står ikke] til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Det skyldes ikke bare våre ufullkommenheter. Bibelen lærer at menneskene ifølge Guds opprinnelige hensikt verken har en gudgitt rett til å styre seg selv eller er i stand til å gjøre det på en god måte. Hva er for eksempel grunnen til at mennesker har en tendens til å bli irritert ved tanken på at  et annet menneske eller en gruppe mennesker skal fortelle dem hva de skal gjøre, eller fastsette normer for dem når det gjelder moral og etikk? Svaret er: Vi er skapt til å se hen til en høyere autoritet enn oss selv for å få veiledning i livet. Denne Autoriteten er Gud. — Jesaja 33: 22; Apostlenes gjerninger 4: 19; 5: 29.

Menneskene blir påvirket av en hersker som opererer i det skjulte. «Hele verden ligger i den ondes makt», i Satan Djevelens makt. (1. Johannes 5: 19) Hvis den øverste ledelsen i et firma var fullstendig uhederlig — og utilgjengelig — hva kunne da en vanlig ansatt gjøre for å rette på situasjonen? Lite, om i det hele tatt noe. Det samme er tilfellet når det gjelder å rette på de problemene som til syvende og sist skyldes denne verdens herskere — usynlige, onde åndeskapninger som er underlagt sin herre, Satan. Bibelen omtaler disse herskerne som «regjeringene», «myndighetene», «verdensherskerne i dette mørke» og «de onde åndemaktene i de himmelske regioner». — Efeserne 6: 12.

Bibelen nøyer seg imidlertid ikke med å avsløre menneskenes feil og mangler og verdens usynlige herskere. Den inneholder også et godt budskap i form av en sikker løsning på alle våre problemer og gir oss derved et solid grunnlag for håp.

Vår Skaper kommer oss til unnsetning!

Hvis vi var blitt overlatt til oss selv, ville vi aldri klare å finne en løsning på disse problemene. Ikke engang det mest intelligente og det mektigste og rikeste menneske er i stand til å forandre på så mye som én av de fire realitetene som er nevnt i denne artikkelen. * Men som det blir forklart i den neste artikkelen, har vår Skaper verken glemt oss eller forlatt oss. Som jordens rettmessige Overherre skal han fjerne enhver hindring som står i veien for vår lykke. (1. Johannes 4: 8) Han skal dessuten gjøre det snart. Hvordan vet vi det?

Som det ble forklart i Våkn opp! for april, viser det som skjer i verden, og de sosiale forholdene helt klart at vi er kommet langt inn i «de siste dager» for den nåværende verden. (2. Timoteus 3: 1; Matteus 24: 3—7) Enden kommer ikke i form av en atomkrig, i form av en kollisjon mellom jorden og en asteroide eller på en annen måte hvor onde og gode blir utslettet helt vilkårlig. Nei, den kommer som følge av at Gud griper inn og krever de onde til regnskap, deriblant dem som insisterer på å ha et menneskelig overherredømme. (Salme 37: 10; 2. Peter 3: 7) Samtidig vil Gud gjøre ende på all den lidelse som slike motstandere av ham har vært årsak til. * — 2. Tessaloniker 1: 6—9.

Deretter skal Skaperen løse alle problemer i forbindelse med jordens styre ved å overgi den hele og fulle myndighet til en verdensregjering, som kalles «Guds rike». (Lukas 4: 43) Som vi nå skal se, hjelper dette riket oss til å se morgendagen i et helt nytt lys.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 5]

«SKJØRE MURSTEINER» I DET MENNESKELIGE SAMFUNN

▪ Vi er alle ufullkomne.

▪ Døden innhenter oss.

▪ Vi makter ikke å styre oss selv på en god måte.

▪ Menneskene blir påvirket av en hersker som opererer i det skjulte.

[Ramme på side 6]

MENNESKENE KOMMER IKKE TIL Å ØDELEGGE JORDEN!

Det er Skaperens hensikt at jorden skal være et fredelig og trygt hjem for gudfryktige mennesker. Dette er godt underbygd i Bibelen. Tenk over det som kommer fram i de følgende bibelstedene.

«Han har grunnlagt jorden på dens grunnfestede steder; den skal ikke bli brakt til å vakle, ikke til uavgrenset tid, eller til evig tid.» — Salme 104: 5.

«Du har grunnfestet jorden, så den kan bli stående.» — Salme 119: 90.

«En generasjon går, og en generasjon kommer; men jorden står endog til uavgrenset tid.» — Forkynneren 1: 4.

«Jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.» — Jesaja 11: 9.

«[Jehova er] han som formet jorden og dannet den, han som grunnfestet den, som ikke skapte den forgjeves, men formet den til å være bebodd.» — Jesaja 45: 18.