Hva Bibelen sier

Kommer jorden til å bli et paradis?

I MANGE gamle kulturer finnes det sagn om en fredelig tid da menneskene var syndfrie og nær knyttet til Gud, og da det ikke fantes sykdom og død. Slike sagn var for eksempel kjent blant egypterne, meksikanerne, peruanerne og tibetanerne i gammel tid. I disse sagnene inngår det også en forestilling om et syndefall.

Selv om sagnene avviker en del fra hverandre, har de altfor mange felles trekk til at det kan være tilfeldig. Dette har fått mange til å trekke den slutning at fortellingene er basert på historiske begivenheter. Det inntrykk de etterlater seg, har faktisk en bemerkelsesverdig likhet med det som står i de første kapitlene i Bibelen, i 1. Mosebok. Men den beretningen vi finner der, har ikke slike dunkle trekk som gjerne kjennetegner sagn, men konkrete detaljer som kjennetegner nøyaktig historie. — 2. Timoteus 3: 16.

En fullkommen start

I 1. Mosebok får vi vite dette: Da Gud skapte de første menneskene — Adam og Eva — satte han dem i en frodig hage, som ble kalt Eden. De hadde fullkommen helse og muligheten til å leve evig. Døden ville være straffen for synd. (1. Mosebok 2: 8—17; Romerne 5: 12) Adam og Eva skulle være ’fruktbare og bli mange og fylle jorden og legge den under seg’. (1. Mosebok 1: 28) Resultatet ville bli et paradis som omfattet hele jorden, og som ville være fylt med fullkomne mennesker som med glede underordnet seg Gud, sin Hersker.

Adam og Eva unnlot dessverre å adlyde Gud og mistet derved både sin egen mulighet til å handle i samsvar med det som var Skaperens hensikt, og sin mulighet til å leve evig. Jehova Gud skal likevel gjennomføre det som er hans hensikt med jorden. Han har sagt: «Mitt ord, som går ut av min munn, . . . skal ikke vende tilbake til meg med uforrettet sak, men . . . det skal ha sikker framgang.» (Jesaja 55: 11) Ja, at det er Jehovas hensikt at jorden skal bli et paradisisk hjem for mennesker som gjenspeiler hans egenskaper, er et vesentlig tema i Bibelen. — Romerne 8: 19—21.

«Du skal være med meg i Paradiset»

Like etter at Adam og Eva hadde syndet, lovte Gud å frambringe en «ætt», eller et avkom, som til slutt skulle knuse «den opprinnelige slange», nemlig Satan Djevelen, og gjøre ende på hans onde gjerninger. (1. Mosebok  3: 15; Åpenbaringen 12: 9; 1. Johannes 3: 8) Denne «ætt» viste seg i første rekke å være Jesus Kristus. (Galaterne 3: 16) Gud har også utnevnt ham til å være Konge i et himmelsk rike, en himmelsk regjering, som skal herske over jorden. — Daniel 7: 13, 14; Åpenbaringen 11: 15.

Jesus Kristus skal fullt ut utrette det som Adam unnlot å gjøre. Ja, Bibelen kaller Jesus for «den siste Adam». (1. Korinter 15: 45) Da Jesus framsa sin mønsterbønn, knyttet han jordens framtid til Guds rike. Han sa: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» — Matteus 6: 10.

Da Jesus var på jorden, kunne han — som jordens framtidige Konge — med rette si til den angrende ugjerningsmannen som var pælfestet ved siden av ham: «Du skal være med meg i Paradiset.» (Lukas 23: 43) Det paradiset Jesus hadde i tankene, skulle være på jorden, slik Gud opprinnelig hadde bestemt. Dette finnes det solid støtte for i Bibelen. Tenk for eksempel over disse skriftstedene:

«De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» (Salme 37: 29) «Det skal bli rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være en overflod.» (Salme 72: 16) «Det er de rettskafne som skal bo på jorden, og det er de uklanderlige som skal bli igjen på den.» (Ordspråkene 2: 21) «De [uklanderlige] skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell; for jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.» — Jesaja 11: 9.

I overensstemmelse med disse uttalelsene sa Jesus i sin berømte bergpreken: «Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» (Matteus 5: 5) Senere skrev apostelen Johannes: «Guds telt er hos menneskene . . . han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» (Åpenbaringen 21: 3, 4) Det er tydelig at disse skriftstedene ikke hentyder til et himmelsk «paradis», men til et bokstavelig paradis her på jorden.

Hva noen bibelforskere har sagt

Mange bibelforskere har hevdet at jorden kommer til å bli et paradis under Kristi rike. Teologen Joseph A. Seiss har uttalt: «Under Messias’ styre må da hele jorden bli . . . det den . . . ville ha vært hvis Adam aldri hadde syndet.» I boken The New Testament for English Readers skriver Henry Alford: «Dette Guds rike . . . skal fortsette å virke til det faktisk blir et rike over hele jorden, og dets undersåtter skal arve jorden . . . til slutt i dens fornyede og velsignede tilstand som skal vare evig.» — Uthevet av forfatteren.

I tråd med dette skrev den berømte vitenskapsmannen og ivrige bibelforskeren Isaac Newton: «Jorden skal fortsette å være bebodd av dødelige [mennesker] etter dommens dag, og dette ikke bare i 1000 år, men for alltid.»

Fordi jorden skal bli direkte underlagt Jesu Kristi styre, kommer ondskapen aldri mer til å slå rot. (Jesaja 11: 1—5, 9) Jorden skal på alle måter bli et paradis som for alltid vil være til ære for Skaperen.

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Hva var Guds opprinnelige hensikt med menneskene og jorden? — 1. Mosebok 1: 28.

▪ Hva kommer Guds rike til å utrette? — Matteus 6: 10.

▪ Hvorfor kommer ondskapen aldri mer til å slå rot? — Jesaja 11: 1—5, 9.

[Uthevet tekst på side 11]

«Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» — Matteus 5: 5