Å oppdra tenåringer — betydningen av visdom

«Vi strever for å rettlede sønnen og datteren vår, men det virker som om vi hele tiden kjefter på dem. Noen ganger lurer vi på om vi bygger opp selvtilliten deres, eller om vi river den ned. Det er virkelig en utfordring å finne likevekten.» — George og Lauren, Australia.

DET er ikke noen lett oppgave å oppdra tenåringer. I tillegg til at barnas væremåte representerer nye utfordringer, må foreldrene takle den uro og bekymring de selv føler når de ser at barna er i ferd med å bli voksne. «Bare tanken på at barna en dag kommer til å flytte hjemmefra, er trist,» innrømmer Frank, en far i Australia. «Det er ikke lett å akseptere at en ikke lenger styrer livet deres.»

Lia, som vi har sitert tidligere i denne serien, er enig. «Det er vanskelig å behandle sønnen min som en ung voksen, for i mine øyne er han fortsatt den lille gutten min,» sier hun. «Det virker som om den første skoledagen hans var i går!»

Det kan nok være vanskelig å akseptere det, men tenåringer er ikke lenger små barn. De er personer som skal lære å bli voksne, og foreldrene er deres lærere og støttespillere. Men som George og Lauren sa, kan foreldre både bygge opp og rive ned et barns selvtillit. Hvordan kan foreldre finne den rette likevekt? Bibelen gir nyttige råd. (Jesaja 48: 17, 18) La oss se på noen eksempler.

God kommunikasjon er viktig

Bibelen sier at de kristne må være ’snare til å høre’ og ’sene til å tale’. (Jakob 1: 19) Dette er et godt råd å følge når en har å gjøre med barn i en hvilken som helst alder, men det er spesielt viktig at foreldrene hører — eller lytter — når barna er kommet opp i tenårene. Og det kan kreve stor innsats.

«Jeg måtte lære meg å bli flinkere til å kommunisere da sønnene mine ble tenåringer,» sier Peter, en far i Storbritannia. «Da de var mindre, kunne min kone og jeg si til dem hva de skulle gjøre, og de hørte på oss. Men nå da de er blitt større, må vi resonnere med dem, drøfte tingene og la dem tenke selv for å komme fram til en løsning. Vi må, kort sagt, nå hjertet.» — 2. Timoteus 3: 14.

Å lytte er spesielt viktig når det har oppstått en konflikt. (Ordspråkene 17: 27) Danielle, som bor i Storbritannia, har erfart det. Hun forteller: «Jeg mislikte den måten den ene av døtrene mine svarte på når jeg bad henne om å gjøre noe. Men hun sa at jeg alltid ropte til henne og dirigerte henne. Vi løste denne konflikten ved å sette oss ned og virkelig høre på hverandre. Hun beskrev den måten jeg snakket til henne på, og fortalte hvordan det fikk henne til å føle seg, og jeg beskrev mine tanker og følelser for henne.»

Danielle sier at det at hun var «snar til å høre», hjalp henne til å forstå hva som var den egentlige årsaken til at datteren svarte slik hun gjorde. «Nå forsøker jeg å være tålmodig med datteren min,» sier hun, «og jeg forsøker å la være å snakke til henne når jeg er sint.» Hun tilføyer: «Forholdet mellom oss er blitt mye bedre.»

I Ordspråkene 18: 13 står det: «Når noen svarer før han hører hva saken gjelder, er det dårskap fra hans side og en ydmykelse.» Greg, en far i Australia, har erfart at det stemmer. «Det hender at det oppstår konflikter med barna når min kone og jeg er snare til å lekse opp for dem  uten først å høre hva de har å si, og uten å sette oss inn i hvordan de føler det,» sier han. «Vi har kommet til at selv om vi er fullstendig uenige med dem, er det veldig viktig å la dem få si hva de føler, før vi kommer med den nødvendige irettesettelse eller rettledning.»

Hvor stor frihet?

Det som oftest er årsak til konflikter mellom foreldre og tenåringer, har med ønsket om uavhengighet å gjøre. Hvor stor frihet bør en tenåring få? «Noen ganger føler jeg at hvis jeg gir datteren min lillefingeren, tar hun hele hånden,» sier en far.

Det er innlysende at det vil gi dårlige resultater å gi de unge ubegrenset frihet. Bibelen sier at «en gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor». (Ordspråkene 29: 15) Alle unge, uansett alder, trenger faste retningslinjer, og foreldrene bør på en kjærlig, men likevel konsekvent måte håndheve familiens regler. (Efeserne 6: 4) Samtidig bør de unge få et visst mål av frihet, slik at de blir bedre rustet til å treffe kloke avgjørelser senere i livet.

Tenk for eksempel på hvordan du lærte å gå. Som spedbarn måtte du bæres. Etter hvert begynte du å krabbe og deretter å stabbe og gå. Men det kan være farlig for et lite barn å bevege seg fritt omkring. Foreldrene dine holdt derfor øye med deg, og for å holde deg borte fra farlige steder satte de kanskje opp sperrer, for eksempel en grind i trappen. Men de lot deg få lov til å bevege deg rundt på egen hånd, slik at du med tiden — etter en rekke  uunngåelige fall — lærte å gå lett og ubesværet.

Et lignende mønster blir fulgt når de unge oppnår uavhengighet. I begynnelsen kan vi si at foreldrene «bærer» de små barna i den forstand at de treffer avgjørelser for dem. Senere, etter hvert som barna viser at de har oppnådd en grad av modenhet, lar foreldrene dem krabbe, for å si det slik. De lar dem treffe egne valg når det gjelder enkelte ting. Men sperrene er på plass og beskytter dem. Etter hvert som barna blir mer modne, får de lov til å «gå» selv. Når de er blitt voksne, vil de da være fullt ut i stand til å «bære sin egen bør». — Galaterne 6: 5.

Lær av et eksempel fra Bibelen

Da Jesus var tolv år gammel, hadde han tydeligvis fått en viss frihet av foreldrene sine, men han misbrukte ikke den tilliten de viste ham. Bibelen sier tvert imot at han «fortsatte å underordne seg» under foreldrene, og at han «stadig [gikk] framover i visdom og i fysisk vekst og i velvilje hos Gud og mennesker». — Lukas 2: 51, 52.

Som forelder kan du lære av dette eksemplet ved å gi barna større og større frihet etter hvert som de viser at de er i stand til å mestre det. Se hvilke erfaringer noen foreldre har gjort seg hva dette angår.

«Jeg pleide å blande meg altfor mye opp i det barna holdt på med. Senere lærte jeg dem prinsipper og lot dem treffe avgjørelser i samsvar med det de hadde lært. Etter det la jeg merke til at de begynte å tenke seg mye bedre om før de bestemte seg for noe.» — Soo Hyun, Sør-Korea.

«Mannen min og jeg er alltid litt engstelige for hvordan det skal gå, men vi har ikke latt det hindre barna i å få den friheten de har gjort seg fortjent til, og det ansvaret som følger med.» — Daria, Brasil.

«Jeg er kommet til at det er viktig å rose tenåringssønnen min for at han bruker den friheten jeg gir ham, på en god måte. Og jeg gjør det samme som det jeg vil at han skal gjøre. Jeg forteller ham for eksempel hvor jeg skal, og hva jeg skal. Hvis jeg blir forsinket, sier jeg fra.» — Anna, Italia.

«Hjemme hos oss legger vi vekt på at frihet og uavhengighet ikke er noe sønnene våre har krav på, men noe de må bevise at de kan bli betrodd.» — Peter, Storbritannia.

Lær dem å ta konsekvensene

Bibelen sier: «Det er godt for en sunn og sterk mann at han bærer åk i sin ungdom.» (Klagesangene 3: 27) Noe av det beste en ungdom kan gjøre for å bære det åk som ansvar utgjør, er å erfare sannheten i ordene: «Hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» — Galaterne 6: 7.

 Noen foreldre skjermer tenåringene sine for konsekvensene av ukloke handlinger, trolig i beste hensikt. Sett for eksempel at en gutt setter seg i gjeld på grunn av uvettig pengeforbruk. Hva lærer han av denne erfaringen hvis far og mor bare betaler gjelden for ham? Hva ville han på den annen side lære hvis foreldrene hjalp ham med å sette opp en plan for hvordan han selv skulle klare å betale gjelden?

Foreldrene gjør barna en bjørnetjeneste når de ikke lar dem ta konsekvensene av uansvarlig oppførsel. I stedet for å forberede dem på livet som voksne lærer de dem at det alltid vil være noen der som er rede til å ta støyten for dem, ordne opp i problemene og dekke over feiltrinnene. Det er mye bedre å la dem høste det de har sådd, og lære å arbeide seg gjennom problemene. Det er en viktig side ved det å få sine «oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett». — Hebreerne 5: 14.

«En person i forandring og utvikling»

Det er ingen tvil om at de som er foreldre til tenåringer, har en krevende oppgave. Noen ganger gråter de sikkert sine modige tårer i frustrasjon og skuffelse mens de strever med å oppdra barna «i Jehovas tukt og formaning». — Efeserne 6: 4.

Foreldrerollen dreier seg til syvende og sist ikke om å styre og kontrollere, men om å lære fra seg og innprente sunne verdier. (5. Mosebok 6: 6—9) Er det lettere sagt enn gjort? Absolutt! «Vi har å gjøre med en person i forandring og utvikling,» sier Greg, som er sitert tidligere. «Det betyr at vi hele tiden må gjøre oss kjent med denne nye personen og tilpasse oss etter ham.»

Gå inn for å følge de bibelske prinsippene som vi har drøftet i denne artikkelen. Ha rimelige forventninger til barna dine. Men gi aldri slipp på din posisjon som den viktigste rollemodellen i livet deres. Bibelen sier: «Lær opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå; ikke engang når han blir gammel, kommer han til å vike fra den.» — Ordspråkene 22: 6.

[Uthevet tekst på side 7]

Å oppnå frihet er som å lære å gå — det er en prosess som skjer gradvis

[Uthevet tekst på side 8]

Som tolvåring hadde Jesus fått en viss frihet

[Ramme på side 7]

’Vis at det er du som bestemmer’

Det at husets tenåring protesterer mot de reglene du fastsetter, betyr ikke at du skal slutte å sette grenser. Husk at de unge mangler erfaring og fortsatt trenger rettledning. — Ordspråkene 22: 15.

Forfatteren John Rosemond skriver i sin bok New Parent Power!: «Foreldre har lett for å la seg skremme av barnas følelsesmessige utbrudd og begynne å gi dem større ansvar enn det de kan takle, for å unngå konfrontasjoner. Det er det stikk motsatte det er behov for. Dette er en tid da du må vise at det er du som bestemmer, og ikke la barna plukke din myndighet fra hverandre. Selv om barna helt sikkert vil protestere, er dette også en tid da de bør vite at andre enn dem selv er parat til å ta styringen.»

[Ramme på side 9]

Større frihet

Tenåringer ønsker seg ofte større frihet enn de bør ha. Og noen foreldre gir sine tenåringer mindre frihet enn de bør ha. Likevekten er et sted midt imellom. Hvordan kan man finne den? Som en begynnelse kan du se på listen nedenfor. På hvilke av disse områdene viser din sønn eller datter ansvarsfølelse? Hvis tenåringen allerede har vist modenhet på flere av disse punktene, kan du kanskje vurdere å gi ham eller henne større frihet.

□ Valg av venner

□ Valg av klær

□ Pengeforbruk

□ Komme hjem til avtalt tid

□ Fullføre oppgaver

□ Gjøre ferdig lekser

□ Be om unnskyldning

□ Annet ․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․

Hvis tenåringen allerede har vist modenhet på flere av disse punktene, kan du kanskje vurdere å gi ham eller henne større frihet.

[Bilde på side 7]

La dem gi uttrykk for hva de føler, før du kommer med nødvendig irettesettelse eller rettledning

[Bilde på sidene 8 og 9]

Foreldrene må lære barna å være ansvarsbevisste