Trær som lever i vann

AV EN VÅKN OPP!- SKRIBENT I AUSTRALIA

De gir ly til mange truede pattedyr, fugler og krypdyr. De er med på å vedlikeholde miljøet ved å filtrere bort forurensende partikler i vannet. I Sør-Florida i USA er omkring 75 prosent av sportsfisken og 90 prosent av den fisken som fiskes for salg, avhengig av dem. I tillegg fungerer de som en barriere som beskytter kystområdene mot stormer og tidevann. Hva snakker vi om? Mangrover!

MANGROVE er en samlebetegnelse for en spesiell type trær og busker fra forskjellige plantefamilier. De vokser langs mer enn halvparten av verdens tropiske kystlinjer — vanligvis i tidevannsbeltet mellom land og sjø hvor vannet er en blanding av saltvann og ferskvann. Selv om vannet der er mye saltere enn det de fleste planter kan tåle, trives mangrovetrærne godt i dette miljøet. Hvordan er det mulig? Svaret ligger i en rekke fascinerende prosesser, noen ganger i en kombinasjon av flere.

Omgitt av salt

Noen mangrovetrær har filter som hindrer saltet i å komme inn i røttene. Disse filtrene fungerer så godt at en tørst forbipasserende kan få tak i ferskvann ved å bryte over en av røttene på et slikt tre. Andre arter lar saltet komme inn i treet, men samler det i gamle blad eller andre plantedeler som siden faller av.

Det finnes også mangrovetrær som er saltutskillere, det vil si at de lar saltet komme inn i planten, men skiller det raskt ut igjen, vanligvis gjennom spesielle saltkjertler på bladene. Hvis du slikker på et blad fra et slikt tre, smaker det veldig salt. Men vær forsiktig med hvilket tre du velger! Hvis du får melkesaften fra et spesielt tre i øynene, kan du bli midlertidig blind. Melkesaften har imidlertid også medisinske egenskaper, og den har vært brukt som behandling mot sår og kløe.

Hvordan de overlever

De fleste planter trenger oksygenholdig jord for å overleve og trives. Men jorden der mangrovetrærne vokser, er vanligvis vasstrukken. Det som gjør at disse trærne overlever, er luftrøttene deres. De vokser over bakken, og de kan derfor ta opp luft direkte fra atmosfæren. Disse røttene finnes i mange forskjellige fasonger. Noen, som kalles knerøtter, vokser opp av jorden og tilbake igjen. De danner knudrete utvekster som minner litt om bøyde knær.

Ånderøtter, eller pneumatoforer, stikker loddrett opp av jorden. Støtterøtter, som senere blir til stylterøtter, vokser ut fra den nedre delen av stammen. Plankerøtter snor seg som bånd ut fra foten av treet og danner loddrette egger, med den øverste delen over bakken. Disse forskjellige rotsystemene gjør ikke bare at plantene kan puste, men de sørger også for at de får godt feste i den bløte jorden.

Hvordan nye trær blir til

En mangroveart som kalles kanonkulemangrove, har en stor, rund frukt full av ujevne frø. Når frukten er moden, eksploderer den, og dermed blir frøene spredt ut i vannet. Noen av dem flyter av gårde med tidevannet og kommer til slutt fram til et område hvor de kan slå rot og spire.

Andre mangrovetrær har frø som begynner å spire mens de ennå sitter på morplanten. Dette er veldig uvanlig i planteverdenen.  Disse frøene blir til små planter, kimplanter, som faller ned i vannet, og de kan drive i flere måneder eller opptil et år før de finner et hjem.

Kimplantene flyter på en måte som gjør at de har maksimal sjanse for å slå rot i brakkvann, som er det ideelle. I saltvannet, som gir god oppdrift, flyter de horisontalt, men når de kommer inn i brakkvann, flyter de vertikalt, noe som øker sjansen for at de skal feste seg i mudderet.

En verden som yrer av liv

Mangrovene utgjør grunnlaget for et sammensatt næringsnett. Døde blad og mangrovevegetasjon som går i forråtnelse, er mat for mikroorganismer, som igjen er mat for andre dyr i næringskjeden. Mange livsformer bruker mangroveskogen som et sted hvor de kan bo, spise, yngle og oppfostre unger.

Flere hundre fuglearter bygger reir og finner mat i mangroveskogene, som også fungerer som hvilesteder for trekkfugler. Bare i Belize huser mangrovene over 500 forskjellige fuglearter. Mange fisker begynner sitt liv i mangroveskogene eller er avhengig av økosystemet der for å få mat. Det er blitt fanget over 120 fiskearter i mangroveskogen i Sundarbans, i grenseområdet mellom India og Bangladesh.

Mange plantearter er representert i mangroveskogene. På østkysten av Australia er det blitt funnet 105 forskjellige lavarter som vokser på mangrovetrær. Mange bregner, orkideer, mistelteiner og andre planter trives  også i dette miljøet. Mangroveskogene rundt om i verden yter flora og fauna — fra lav til tigrer — og også mennesker, en uunnværlig tjeneste.

Mange goder til gagn for menneskene

I tillegg til at mangrovene beskytter miljøet, kan man enten direkte eller indirekte utnytte dem som brensel, kull, garvesyre, tørrfôr og medisin. I mangroveskogene finner man også delikatesser som fisk, skalldyr, bløtdyr og honning. Før i tiden trodde noen sjømenn faktisk at østers vokste på trær, fordi man lett kunne plukke dem fra mangroverøttene når de kom til syne ved lavvann.

Mangroveskogene gir råstoffer til papir-, tekstil-, lær- og bygningsindustrien. Fiskeindustrien og turistnæringen har også nytte av disse trærne.

Til tross for at folk har begynt å forstå hvor viktige mangroveskogene er, forsvinner anslagsvis 1000 kvadratkilometer av disse skogene hvert år. De blir ofte fjernet for å gi plass til tilsynelatende mer lønnsomme prosjekter, som jordbruk og boligbygging. Mange betrakter ikke mangrovesumpene som annet enn gjørmete, illeluktende og myggfulle steder som man helst bør holde seg unna.

Sannheten er imidlertid at mangrovene har verdifulle og til og med livsviktige funksjoner. Deres spesialtilpassede luftrøtter og røtter som kan filtrere bort salt, har dannet rikholdige og komplekse økosystemer. De spiller en avgjørende rolle for kystfisket, trelastindustrien og dyre- og plantelivet. I tillegg beskytter de kystområder mot erosjon ved at de demper de kraftige orkanene som ellers kunne ha drept tusenvis av mennesker. Vi bør utvilsomt være takknemlige for mangrovene!

[Ramme/bilde på side 24]

PÅ LETING ETTER VILL HONNING I mangroveskogene

Verdens største mangroveskog ligger i Sundarbans — en del av det enorme Gangesdeltaet i India og Bangladesh. Noen av dem som bor der, er mowaliene. De er avhengig av mangroveskogene, og de har et av de mest risikable yrkene i landet.

Mowaliene er honningjegere. I april og mai hvert år drister de seg inn i det varierende mangrovelandskapet for å finne vokskakene til kjempehonningbien. Biene er store og aggressive — de kan bli cirka fire centimeter lange, og de har tatt livet av elefanter!

Honningjegerne har derfor med seg fakler laget av mangrovevegetasjon, og røyken jager vekk biene. Fornuftige jegere lar noe av bikuben stå igjen, slik at biene kan gjenoppbygge den. På den måten kan de hente honning der neste år også.

Biene utgjør ikke den eneste faren for honningjegerne. De kan også risikere å møte krokodiller og giftige slanger som holder til i mangroveskogene. I tillegg hender det at tyver ligger på lur for å overfalle honningjegerne når de er på vei ut av skogen med honning og voks. Men den største faren er bengaltigeren. Hvert år tar disse dyrene livet av mellom 15 og 20 honningjegere.

[Rettigheter]

Zafer Kizilkaya/Images & Stories

[Bilder på side 23]

Mangrovetrærne trives i et miljø som ville tatt livet av de fleste andre planter

[Rettigheter]

Øverst til høyre: Zach Holmes Photography/Photographers Direct; nederst til venstre: Martin Spragg Photography (www.spraggshots.com)/Photographers Direct